Syte- og klagetråden vår

Ja, enig med Mamsemoms, legg kjempemange planer som involverer dine venner/familie, kanskje han ser litt din side.
Han må virkelig klippe navlestrengen snart altså! Fin egenskap å være familiekjær, men det finnes da grenser. :O
 
Tror ikke det funker, for jeg har ikke lyst til å henge med min familie engang for vi har ikke såå god tone:p moren min er LITT slitsom kan du si, sånn "påpeke alt du gjør feil og alt du kan gjøre annerledes type", også er det ikke så lett å få til ting med venninnene mine, de forsvant litt når jeg fikk barn. Jeg er jo så sliten om dagen også, så ved siden av jobb har jeg egentlig ikke lyst til å finne på så mye med alle andre:p men han skjønner ikke hvorfor jeg blir sliten, for det gjorde jo ikke søstra og mora hans.. Og hadde jeg lagt planer med andre så hadde han kanskje bare ikke giddi å blitt med, han hadde jo gledelig bare dratt til søstra eller mora si istede han:p det er ikke så lett det her! Spesielt når hver gang jeg prøver å si at jeg f.eks vil at vi skal dra til lekeland til helgen, så nevner han det for de med en gang og må liksom bare "spørre meg først". Og jeg har ikke så lyst til å være den som nekter de å bli med hver gang når alle de vil være sammen hele tiden.
 
Sliiiten! Senvakt igår, fikk ikke lagt meg før 12 igår så var det opp igjen 06.30 for jobb igjen, slutter om litt over en time. Men da kan jeg ikke dra hjem for da skal vi spise middag med svigerfamilien, igjen.. 2.gang denne uka, og sambo har allerede lovet svigersøstern og hennes mann+barn at vi skal møtes igjen i helgen. Blir gal av at han er så avhengig av sin mor og søster, kall meg sær men å henge sammen minst 3 ganger i uka blir alt for mye for min smak! Søndag er den eneste dagen denne uken som vi kunne fått sammen oss 3 som en familie, 2 uker til neste gang! Blæ
Kjenner jeg er glad for at min samboers søster er på besøk ca 2 ganger i året, bor p0 andre siden av landet. Mora hans klager han mer på enn noe annet, så er sjelden middag med dem :p
 
Ja jeg nevner det nå og da, og han tar seg like nær av det nesten hver gang og lager en stor greie ut av det, prøvde å si jeg ikke orka ista men da ender det bare med at han tar med datteren vår dit og spiser der selv, og jeg gidder jo ikke sitte hjemme alene og lage middag for 1, også har jeg bare sett datteren min fort på mårran igår og mårran idag, så jeg trenger å se henne litt før hun skal legge seg igjen. Han snakker med de på tlf flere ganger om dagen hver eneste dag og de 4 dagene vi hadde ferie sammen iløpet av sommeren i år så var vi på tur til Sverige, da ville han ha de med dit også, men da satte jeg foten ned. Det endte heller med at spesielt søsteren hans ringte flere ganger om dagen for å høre hvordan det gikk og for å slå av en prat. Så måtte vi jo møtes så fort vi var hjemme igjen. Vi var jo borte i hele 4 dager.. Også har jeg prøvd å få til at vi 3 skal dra på hyttetur i over 6 mnd, og vi skal få det til snart, men det også blir med svigerfamilien plutselig. De er der hele tiden og jeg kjenner jeg blir gal:p og de skjønner liksom ikke at kanskje vi trenger tid sammen som en familie vi 3, ikke som han sin familie med meg på slep!

Sånn har det vært her også.
Jeg brukte flere måneder på å få mannen til å skjønne at man ikke skal svare når telefonen ringer mens vi spiser middag (riktignok var det rett etter at vi ble samboere, for fram til da hadde han bodd alene og ikke trengt å være høflig ved matbordet).
Telefonen hans, spesielt en av søstrene og mora, ringte i ett sett fordi de ville vite hvordan forholdet vårt gikk, og jeg måtte til slutt si fra at man faktisk ikke kan svare når man spiser middag.
En gang svarte jeg til og med hans telefon mens han dekket maten på bordet, da mora hans ringte, med beskjeden "hei! Vi skal spise nå, så han ringer deg etterpå". Hun ble så satt ut at hun bare hvisket "åja" og la på.

Det er utrolig slitsomt å skulle "ta plass" i familieforhold når man kommer inn som kjæreste, og man skal også passe seg veldig for å ikke be mannen velge.
Men jeg ble så sprø til slutt at jeg for første gang i mitt liv spurte mamma om råd for hvordan jeg skulle takle det. Beste rådet jeg har fått "gå foran som et godt eksempel". Fra da av har jeg svart (mens både mannen og familien hans har hørt på) på alle henvendelser fra min familie på om vi skal bli med på noe med "Jeg skal snakke med mannen og så gir jeg beskjed".

Familien hans (med unntak av en søster, som jeg ikke kan fatte at er oppdratt i samme hus) har spurt meg rett ut om hvorfor jeg ikke bare svarer ja til å være med på for eksempel hytteturer med slekta mi. Og jeg har svart som sant er; jeg syns at vi som par må bli enige om hva vi skal bruke tida vår på, og at vi faktisk syns det er hyggelig å være sammen bare oss to.
 
Tror ikke det funker, for jeg har ikke lyst til å henge med min familie engang for vi har ikke såå god tone:p moren min er LITT slitsom kan du si, sånn "påpeke alt du gjør feil og alt du kan gjøre annerledes type", også er det ikke så lett å få til ting med venninnene mine, de forsvant litt når jeg fikk barn. Jeg er jo så sliten om dagen også, så ved siden av jobb har jeg egentlig ikke lyst til å finne på så mye med alle andre:p men han skjønner ikke hvorfor jeg blir sliten, for det gjorde jo ikke søstra og mora hans.. Og hadde jeg lagt planer med andre så hadde han kanskje bare ikke giddi å blitt med, han hadde jo gledelig bare dratt til søstra eller mora si istede han:p det er ikke så lett det her! Spesielt når hver gang jeg prøver å si at jeg f.eks vil at vi skal dra til lekeland til helgen, så nevner han det for de med en gang og må liksom bare "spørre meg først". Og jeg har ikke så lyst til å være den som nekter de å bli med hver gang når alle de vil være sammen hele tiden.
Åh fryktelig slitsomt det der. Tror det eneste som vil funke rett og slett er å prate med mannen din. Men kanskje legge det mer opp til "jeg ønsker så gjerne å tilbringe mer tid med deg og barna, bare oss 3 sammen" enn "du er for mye med familien din". Ikke be han velge, men få han til å forstå at det er viktig for deg og deres forhold at man får litt familietid. Så legger du opp til en del ting dere 3 skal gjøre sammen, gå tur, se film en ettermiddag/kveld, gå ut å spise middag, dra i svømmehallen etc. Trenger ikke være slitsomme ting heller. Spille spill funker og. Da får dere gjort ting sammen og det er kanskje ikke like mye tid til alle de andre. Og kanskje ikke like sårt for deg de gangene han velger familien. Så innimellom gjør dere ting alle sammen. Men tror kommunikasjon er nøkkelen her, og kvinnetrikset er nok det beste: få han til å føle seg nødvendig og elsket hjemme med sin nærmeste familie (dere), så han tror han har har tatt beslutningen selv. Funker bedre enn anklager, selv om anklagene er berettiget ;)
 
Ja jeg prøver å ikke anklage, det funker dårlig da han blir som et trassent barn, er bare noen ganger jeg blir så frustrert:p har prøvd mange ganger å ta det opp på en snill måte også, men det går liksom ikke inn. Får håpe det går inn etterhvert. Er litt frustrasjon fra min side om dagen ettersom jeg er sliten og vi ser hverandre så lite fra før av. Mandag etter 4 så så vi jo hverandre med svigerfamilien før vi fikk et par timer hjemme før det var natt, tirsdag fikk vi spist middag sammen før han forsvant ut for å hjelpe søstra med å hente en sofa (som hun igjen solgte dagen etter) så var han hjemme igjen når jeg skulle legge meg, onsdag møttes vi når vi la oss og idag møtes vi etterpå hos svigerfamilien, imårra sees vi ikke da han jobber dag og jeg kveld/natt, lørdag sees vi ikke og på søndag har han planlagt at vi ska være med familien hans (jeg kommer nok til å prøve å få til noe annet) og hele neste uke skal han jobbe fra morgen til kveld og jeg skal jobbe i helgen. Mye mulig jeg er hormonell,men idag kjenner jeg det er hardt at det skal være sånn :p
 
Ja jeg prøver å ikke anklage, det funker dårlig da han blir som et trassent barn, er bare noen ganger jeg blir så frustrert:p har prøvd mange ganger å ta det opp på en snill måte også, men det går liksom ikke inn. Får håpe det går inn etterhvert. Er litt frustrasjon fra min side om dagen ettersom jeg er sliten og vi ser hverandre så lite fra før av. Mandag etter 4 så så vi jo hverandre med svigerfamilien før vi fikk et par timer hjemme før det var natt, tirsdag fikk vi spist middag sammen før han forsvant ut for å hjelpe søstra med å hente en sofa (som hun igjen solgte dagen etter) så var han hjemme igjen når jeg skulle legge meg, onsdag møttes vi når vi la oss og idag møtes vi etterpå hos svigerfamilien, imårra sees vi ikke da han jobber dag og jeg kveld/natt, lørdag sees vi ikke og på søndag har han planlagt at vi ska være med familien hans (jeg kommer nok til å prøve å få til noe annet) og hele neste uke skal han jobbe fra morgen til kveld og jeg skal jobbe i helgen. Mye mulig jeg er hormonell,men idag kjenner jeg det er hardt at det skal være sånn :p
Det høres ikke noe gøy ut, skjønner godt du er frustrert og sliten :( Håper virkelig det blir bedre snart! Kanskje når lille februarbaby kommer så skjønner han at han trengs mer hjemme enn hos mor og søster. Hvis ikke får du til slutt spille strenge-kortet og sette ned foten. Eller kanskje alliere deg med svigermor? Får du hennes sympati og hun skjønner at du trenger mannen din mer tilstede i hverdagen så bør det vel hjelpe?! Ønsker deg masse lykke til!
 
Sønnen jeg har fra før har pappahelg, kjæresten er borte på jobb, jeg skulle ha max alenetid en hel helg første gang på over et år, å pang der fikk jeg besøk av migrenen... :(
Så her blir jeg vel liggende til og med mandag... :(
 
Sønnen jeg har fra før har pappahelg, kjæresten er borte på jobb, jeg skulle ha max alenetid en hel helg første gang på over et år, å pang der fikk jeg besøk av migrenen... :(
Så her blir jeg vel liggende til og med mandag... :(
Den er kjip!! Typisk at den kommer når man endelig har tid til å senke skuldrene og slappe av! :(
 
Den er kjip!! Typisk at den kommer når man endelig har tid til å senke skuldrene og slappe av! :(
Ja veldig typisk... Hadde store planer om nyte solen, nå klarer vel ikke hode tanken på sol :(

Skulle ønske noen hadde et godt råd mot migrene som ikke var farlig for babyen i magen...
 
Ja veldig typisk... Hadde store planer om nyte solen, nå klarer vel ikke hode tanken på sol :(

Skulle ønske noen hadde et godt råd mot migrene som ikke var farlig for babyen i magen...
Kiropraktor i nærheten? De kan virkelig sakene sine :-)
 
Kiropraktor i nærheten? De kan virkelig sakene sine :-)
Finnes en i umiddelbar nærhet, men til han går jeg ikke om jeg selv får betaling, han er bare så ekkel....
Neste bli 2timer med bil unna da...
Hva gjør en kiropraktor for oss med migrene? Vrir, vender og knekker nakken? :)
 
Finnes en i umiddelbar nærhet, men til han går jeg ikke om jeg selv får betaling, han er bare så ekkel....
Neste bli 2timer med bil unna da...
Hva gjør en kiropraktor for oss med migrene? Vrir, vender og knekker nakken? :)
De jobber med nakken og holder på forskjellige punkter på hodet. Da stråler det noe jævelig der det er vondt, men blir mildere og mildere. Ikke så mye knekking egentlig, mer trykk på plasser og låser opp med å gni og sånn :-) Har i allefall reddet meg en dag jeg skulle være toastmaster i bryllup og våknet med migrene!
 
De jobber med nakken og holder på forskjellige punkter på hodet. Da stråler det noe jævelig der det er vondt, men blir mildere og mildere. Ikke så mye knekking egentlig, mer trykk på plasser og låser opp med å gni og sånn :-) Har i allefall reddet meg en dag jeg skulle være toastmaster i bryllup og våknet med migrene!
Men det virker bare mot det anfallet da eller? Klarer ikke å reise 2timer en vei når jeg helst skulle ligget innerst, bakerst der det er kaldest og mørkest når jeg har migrene...
 
Men det virker bare mot det anfallet da eller? Klarer ikke å reise 2timer en vei når jeg helst skulle ligget innerst, bakerst der det er kaldest og mørkest når jeg har migrene...
Nei uff du kan ikke kjøre bil nå:( Nei det virker forebyggende for meg :-) Og virker der og da.
 
Ikke nå mer :-) Sist jeg var der hadde jeg kink i nakken:-) har veldig sjeldent migrene nå, uten at jeg kan si med 100 % at det er borte pga kiropraktor da men er overbevist om at det hjalp.
Ok... Må vurdere det kanskje... Gikk på blodtrykksmedisin for å forebygge migreneanfallene før jeg begynte å forberede kroppen på graviditet, sluttet med det samtidig som p-pillen, men hadde ingenfall fra da til jeg var ca 8uker på vei, dvs 3-4måneder uten anfall... Nå kommer de hyppig og varer i 3døgn...
 
Ok... Må vurdere det kanskje... Gikk på blodtrykksmedisin for å forebygge migreneanfallene før jeg begynte å forberede kroppen på graviditet, sluttet med det samtidig som p-pillen, men hadde ingenfall fra da til jeg var ca 8uker på vei, dvs 3-4måneder uten anfall... Nå kommer de hyppig og varer i 3døgn...
Hva sier legen da? Uff du kan ikke gå å ha migrene så ofte.
 
Back
Topp