Legekontroll

[Oisann4]

Var på første offisielle svangerskapskontroll i dag. 13+3
Alt var bare fint fint. Hu leita lenge og vel etter hjertelyden men fant den ikke før hu flytta doppleren noe høyere opp og der kom det ett tøffende lite tog fjernt inni der. Livmora er jo alt halvveis til navlen alt Plutselig ble alt noe virkelig for meg også. Er så distansert denne gangen. Vært så mye diskusjon og uenighet med mannen så føler meg så alene om alle disse fantastiske tingene som å få høre hjertelyd og kjenne bevegelser eter hvert og se magen vokse.
Det ble søkt fødeplass endelig og det ble tatt blodprøver så da var jeg i rute jeg å. Lovlig seint men likevel innafor.
Men formen har blitt betraktelig verre siste uka. Satt å kjempa mot kvalmen på legekontoret og måtte få vann og sitte i ro for jeg ble brått så svimmel å. Begynner å komme seg litt nå på kvelden med syns det er tungt nå ja

 

[LuckyGirl29]

Jeg fikk også høre hjertelyd i dag, menstermin sier at jeg er 12 uker på søndag, første UL sa at jeg er 11 uker i morgen, dagens UL sier jeg er 10+4. Mye frem og tilbake Tenker jeg satser på første UL og avventer om det blir februar eller mars på meg på OUL

 

[Nelly84]

Jeg fikk også høre hjertelyd i dag, menstermin sier at jeg er 12 uker på søndag, første UL sa at jeg er 11 uker i morgen, dagens UL sier jeg er 10+4. Mye frem og tilbake Tenker jeg satser på første UL og avventer om det blir februar eller mars på meg på OUL

10+4 eller 11+0 er jo bare tre dagers forskjell, og når fosteret er så lite så er det ikke store marginer før det får ulike utslag. Viktigste er jo at den vokser i noenlunde jevnt tempo Selv har jeg blitt satt frem 1-2 dager for hver ultralyd (har hatt 3 stk, får oppfølging pga MA'er). Setter de meg frem mer nå så klaffer det ikke med unnfangelsen, så nå håper jeg det jevner seg ut snart

 

[Nelly84]

Var på første offisielle svangerskapskontroll i dag. 13+3
Alt var bare fint fint. Hu leita lenge og vel etter hjertelyden men fant den ikke før hu flytta doppleren noe høyere opp og der kom det ett tøffende lite tog fjernt inni der. Livmora røre jo alt halvveis til navlen Plutselig ble alt noe virkelig for meg også. Er så distansert denne gangen. Vært så mye diskusjon og uenighet med mannen så føler meg så alene om alle disse fantastiske tingene som å få høre hjertelyd og kjenne bevegelser eter hvert og se magen vokse.
Det ble søkt fødeplass endelig og det ble tatt blodprøver så da var jeg i rute jeg å. Lovlig seint men likevel innafor.
Men formen har blitt betraktelig verre siste uka. Satt å kjempa mot kvalmen på legekontoret og måtte få vann og sitte i ro for jeg ble brått så svimmel å. Begynner å komme seg litt nå på kvelden med syns det er tungt nå ja

Hvordan går det med dere for tiden? Synes så synd på deg som har fått en såpass "trist" start på svangerskapet.

 

[Mamsemoms]

Jeg fikk også høre hjertelyd i dag, menstermin sier at jeg er 12 uker på søndag, første UL sa at jeg er 11 uker i morgen, dagens UL sier jeg er 10+4. Mye frem og tilbake Tenker jeg satser på første UL og avventer om det blir februar eller mars på meg på OUL

Jeg har og blitt flyttet litt rundt, tilbake mest! Valgt å følge den seneste datoen så slipper jeg forhåpentligvis å bli flyttet enda mer tilbake da er så kjedelig!

 

[Hede]

Så godt du fikk høre hjertelyden til den lille Synes så fryktelig synd på deg som må gå igjennom disse tingene alene pga omstendighetene! Får helt vondt! Håper det går bra med deg etter forholdene?

 

[Mamsemoms]

Ja hvordan går det hjemme nå? Er mannen litt mer på gli? Håper så han våkner opp og innser at han må ta seg sammen

 

[loolah]

Så fint med hjertelyd! Håper at alt ellers er greit hos deg...

 

[Oisann4]

Takk. Nei det går i grunn ikke så mye bedre. Eller det går i bølger men jeg kan ikke prate, dele eller si noe om den lille i magen hjemme og det gjør at jeg får ett uvanlig distansert forhold til alt og syns det er trist. Nå har det begynt å syns og destod mer sur virker mannen. I går kom det ei "skyllebøtte" der han måtte få ut sin frustrasjon og da var jeg egoistisk, tenkte ikke på ansvaret som kom og de barna vi har, jeg ville få det tøft og jeg hadde min en gang tvunget han og fått vilja mi og han har mot sin vilje måttet føye seg og han fatter ikke hvordan jeg tenker og ja det er ikke måte på hvor fæl jeg er. Og det er sikkert to fordi jeg har blitt så stor. Tror aldri jeg har følt meg så nedfor og alene som nå. Har ingen glede over noen ting og mannen er konstant sur på meg og er mere vinglete i humøret enn meg som er hormonell. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg i grunn,

 

[Mamsemoms]

Takk. Nei det går i grunn ikke så mye bedre. Eller det går i bølger men jeg kan ikke prate, dele eller si noe om den lille i magen hjemme og det gjør at jeg får ett uvanlig distansert forhold til alt og syns det er trist. Nå har det begynt å syns og destod mer sur virker mannen. I går kom det ei "skyllebøtte" der han måtte få ut sin frustrasjon og da var jeg egoistisk, tenkte ikke på ansvaret som kom og de barna vi har, jeg ville få det tøft og jeg hadde min en gang tvunget han og fått vilja mi og han har mot sin vilje måttet føye seg og han fatter ikke hvordan jeg tenker og ja det er ikke måte på hvor fæl jeg er. Og det er sikkert to fordi jeg har blitt så stor. Tror aldri jeg har følt meg så nedfor og alene som nå. Har ingen glede over noen ting og mannen er konstant sur på meg og er mere vinglete i humøret enn meg som er hormonell. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg i grunn,

Du har ikke foreldre i nærheten du kan dra til en stund? Evt. Be han ryke og reise hvis det er så forferdelig. Si at han får ta inn på hotell noen dager til han klarer å roe seg ned. Er jo ingenting verre enn å gå oppå hverandre sånn når man er i en konflikt. Uff jeg føler sånn med deg. Skulle ønske det var noe vi kunne gjøre!

 

[Nelly84]

Herregud. Får helt vondt jeg. Hva er det som gjør at han reagerer slik da? Er det noen konkrete bekymringer dere har som gjør at dette barnet kompliserer hverdagen hans noe fryktelig..?? Jeg klarer bare ikke forstå hvordan han resonnerer. Når barnet kommer kan han komme til å angre hvordan han var og hvor lite han ønsket det. Og hva med de barna dere har - får de med seg dette da eller? 1000 spørsmål men.. Jeg prøver bare å forstå det. Synes veldig synd på deg. Det er mulig det blir ekstra tøft med nr.4, men han gjør det jammen ikke enklere..! Dere var to om å skape barnet.

 

[Oisann4]

Jeg vet ikke i grunn. Greit nok at vi ikke planla flere barn og brukte prevensjon men ting skjer jo til tross for det. Han mener vi ikke har kapasitet, energi, økonomi, plass og han har bare ikke lyst på flere. Har mest lyst til å reise bort ja men jeg har jo tre barn å ta ansvar for og vi skal lissom ha to uker ferie sammen nå. Vil helst bli hjemme og be han reise men vil jo gi barna denne opplevelsen og turen. Ungene merker det nok både på humør og stemning ja dessverre. Jeg forsøker å ikke la ting "gå utover" de men det blir jo fort det når jeg er nedfor og dårlig og gubben er amper. Han ser kun alt det negative i ett barn til

 

[Orly]

Han må ta seg ei bolle!! Merker jeg blir provosert her. Er jo ikke som at du har lurt ham på noen måte, å bli gravid med spiral er ganske sjeldent og det er antagelig en mening med det. Det er faktisk du som er gravid og trenger støtte nå, ikke han. Dere har som du sier tre barn fra før som skal tas hensyn til. Ja, dere kommer til å få litt mindre plass, litt dårligere økonomi etc, men der gjør vi jo alle, om det er barn 1 eller 6. Det ordner seg alltid. Barn har feks ikke vondt av å dele rom.
Jeg syns du skal kreve parterapi nå. Det har faktisk gått for langt. Han var "unnskyldt" i begynnelsen mtp sjokket og slikt, men nå er han fanga i sitt sure, kranglete nett og må bare snappe ut av det, og begynne å oppføre seg som den familiefaren han faktisk er!
Han er sikkert en fin mann til vanlig, men han har å respektere deg selv om du ikke spiller etter hans fløyte alltid. Barn er en velsignelse, og når barnet kommer, så kommer han til å glemme alt av konflikt osv. Men blir for dumt om du skal gå nå i 9 mnd uten engang å kunne nevne lille i magen.
Jeg syns så inderlig synd på deg! ❤

 

[FruFrøken1991]

Har dere vurdert å snakke med en tredjepart? Veldig vanskelig situasjon for deg og mannen

 

[Hede]

Han må ta seg ei bolle!! Merker jeg blir provosert her. Er jo ikke som at du har lurt ham på noen måte, å bli gravid med spiral er ganske sjeldent og det er antagelig en mening med det. Det er faktisk du som er gravid og trenger støtte nå, ikke han. Dere har som du sier tre barn fra før som skal tas hensyn til. Ja, dere kommer til å få litt mindre plass, litt dårligere økonomi etc, men der gjør vi jo alle, om det er barn 1 eller 6. Det ordner seg alltid. Barn har feks ikke vondt av å dele rom.
Jeg syns du skal kreve parterapi nå. Det har faktisk gått for langt. Han var "unnskyldt" i begynnelsen mtp sjokket og slikt, men nå er han fanga i sitt sure, kranglete nett og må bare snappe ut av det, og begynne å oppføre seg som den familiefaren han faktisk er!
Han er sikkert en fin mann til vanlig, men han har å respektere deg selv om du ikke spiller etter hans fløyte alltid. Barn er en velsignelse, og når barnet kommer, så kommer han til å glemme alt av konflikt osv. Men blir for dumt om du skal gå nå i 9 mnd uten engang å kunne nevne lille i magen.
Jeg syns så inderlig synd på deg! ❤

Signerer denne!

Ps: du er ufattelig sterk og tøff! Ikke la han tråkke på deg, ikke la han ødelegge forholdet til den lille i magen, be han heller som nevnt ovenfor ta seg en "miniferie" og komme seg vekk en liten stund. Du trenger støttende mennesker som kan glede seg over graviditeten sammen med deg! Jeg kan ikke tenke meg hvordan du har det en gang! Jeg synes det er tøft å gå gravid selv med en vanvittig støttende og god samboer som gleder seg... Uff! Jeg skulle ønske det var noe vi kunne gjøre for deg! Sender deg iallfall en varm og god klem

 

[Oisann4]

Vi skulle til amathea å prate med de igjen men så brøyt bilen samme. Og vi rakk ikke timen på sykehuset med mellomste og glemte det i alt styret. Men tenker ringe dit å få en ny time.

Han er flink med ungene og gjør alt annet men akkurat på dette er han bare sur og bitter

 

[Ingenbruker]

Takk. Nei det går i grunn ikke så mye bedre. Eller det går i bølger men jeg kan ikke prate, dele eller si noe om den lille i magen hjemme og det gjør at jeg får ett uvanlig distansert forhold til alt og syns det er trist. Nå har det begynt å syns og destod mer sur virker mannen. I går kom det ei "skyllebøtte" der han måtte få ut sin frustrasjon og da var jeg egoistisk, tenkte ikke på ansvaret som kom og de barna vi har, jeg ville få det tøft og jeg hadde min en gang tvunget han og fått vilja mi og han har mot sin vilje måttet føye seg og han fatter ikke hvordan jeg tenker og ja det er ikke måte på hvor fæl jeg er. Og det er sikkert to fordi jeg har blitt så stor. Tror aldri jeg har følt meg så nedfor og alene som nå. Har ingen glede over noen ting og mannen er konstant sur på meg og er mere vinglete i humøret enn meg som er hormonell. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg i grunn,

Sier som andre over her, har du ingen du kan ta med deg barna å dra til en stund? Få ting litt på avstand og glede deg litt med barna og magen. Kan da ikke være bra å ha det slik, med så mye negativitet rundt deg hele tiden, kjenner jeg får vondt av å tenke på hvordan det måtte være. Og ikke minst for de barna dere har, de må jo merke at ting ikke er tipptopp nå. Huff stakar deg, håper og krysser fingrene for at det blir bedre snart. Dette fortjener du ikke...

 

[Orly]

Syns også dere burde få litt avstand. Litt lettere å tenke da!

 

[Pikenmedsvovelstikker]

Takk. Nei det går i grunn ikke så mye bedre. Eller det går i bølger men jeg kan ikke prate, dele eller si noe om den lille i magen hjemme og det gjør at jeg får ett uvanlig distansert forhold til alt og syns det er trist. Nå har det begynt å syns og destod mer sur virker mannen. I går kom det ei "skyllebøtte" der han måtte få ut sin frustrasjon og da var jeg egoistisk, tenkte ikke på ansvaret som kom og de barna vi har, jeg ville få det tøft og jeg hadde min en gang tvunget han og fått vilja mi og han har mot sin vilje måttet føye seg og han fatter ikke hvordan jeg tenker og ja det er ikke måte på hvor fæl jeg er. Og det er sikkert to fordi jeg har blitt så stor. Tror aldri jeg har følt meg så nedfor og alene som nå. Har ingen glede over noen ting og mannen er konstant sur på meg og er mere vinglete i humøret enn meg som er hormonell. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg i grunn,

Jeg hadde kutta han ut! Jeg var sammen med en sånn en.. (faren til kommende barn) Jeg angrer ikke ET sekund på at jeg dro fra han. Jeg pakka alle sakene mine og dro til mor, så nå flytter jeg og hunden min inn i leilighet den 20. aug Har ikke noe kontakt med han nå, da han "har slutta å tenke" i følge ham selv, og han mener han er for gammel til å få barn nå. Han er 44. Han gikk så langt at han ringte privatklinikk for å høre anng pris på abort og når de hadde time.. han sa også at jeg var falsk fordi jg bare lurte han visstnok.. Han er HELT på villspor. En mann som han du beskriver trenger hjelp av en psykolog til å komme seg ut av bobla. Jeg har levert bekymringsmelding anng faren til barnet mitt til fastlegen hans, etter anbefaling fra min psykolog, da ho hørte hvordan han oppførte seg, og mente han var i psykose utifra beskrivelsen.. Også tenkte jeg: er det greit å gå å være så nervøs? Nei, så jeg valgte det beste for barnet, nemlig at jeg har det bra Om ikke du drar fra han, så kom deg iallefall bort litt, så får vi bare håpe at mannen din er mer voksen enn mannen min.. masse lykke til iallefall, og stor klem <3

 

[krystallklart]

Stor klem.
Kan familievernkontoret være en ide?