Fy så sint jeg hadde blitt! Her bidrar gubben minimalt for tiden også, men det er hvertfall pga jobb da!
Klagetråd
- Trådstarter Tinkerbell :)
- Opprettet
Min er 50% sykemeldt for tiden, så nå har han jo "god unnskyldning" til å spille hele dagen.
Ja det er det! Min har ps3, men har snakket om å kjøpe ps4. Da kommer jeg aldri til å få kontakt med han igjen..
Hs her har sagt at mannen må sitte på eget rom alene å spille. Får ikke lov å være i nærheten av ungen når han spiller. Ikke fått gjennomført tiltaket. Men det skal det når loftstua er ferdig! Da skal babyen og jeg være der oppe. Så får han sitte nede alene.
Den muligheten har dessverre ikke vi :/
Er dette for å skåne babyen, eller "straffe" mannen? Jeg og har en spillnerd til mann, og synes det er forferdelig slitsomt... Jeg har gitt opp ALT for småen, men han er ikke villig til å kutte ned på spillinga. Blir godt med noen uker på hytta i sommer uten nett-tilgang.
Et for å skåne babyen og for at mannen ikke skal føle at han er med familien selv om han spiller.
Skulle ønske vi hadde en hytte å reise til!
![WP:]](/data/avatars/m/99/99181.jpg?1398344349){kind=avatar}
Lurer på når jeg skal finne ordentlig motivasjon til å kvitte meg med babykiloene... Skulle så gjerne hatt ett par netter med mye søvn 
Både min mamma og svigerfar er sykemeldt og meldt seg som barnevakt- jeg bare klarer ikke helt å takke ja til det med åpne armer og ta meg litt egentid. Kunne jo både trent og sovet dupp... Er jeg helt rar?
Både min mamma og svigerfar er sykemeldt og meldt seg som barnevakt- jeg bare klarer ikke helt å takke ja til det med åpne armer og ta meg litt egentid. Kunne jo både trent og sovet dupp... Er jeg helt rar?
Er litt vanskelig å gi fra seg lille. Det gjør litt vondt til å begynne med. Msn takk ja du for begge to er tjent med en glad uthvilt mammaLurer på når jeg skal finne ordentlig motivasjon til å kvitte meg med babykiloene... Skulle så gjerne hatt ett par netter med mye søvn
Både min mamma og svigerfar er sykemeldt og meldt seg som barnevakt- jeg bare klarer ikke helt å takke ja til det med åpne armer og ta meg litt egentid. Kunne jo både trent og sovet dupp... Er jeg helt rar?
Her er lille så tett i nesa. Jeg suger og suger men det blir jo aldri tomt. Frykter en ny våken natt
Uff, det er ikke noe godt. Jeg har en som er tett selv, og generelt vanskelig både dag og natt.. Han haaaaater nesesugeren! Så sint blir han kun av den...
Håper natta blir grei likevel
krysser fingrene
Er litt vanskelig å gi fra seg lille. Det gjør litt vondt til å begynne med. Msn takk ja du for begge to er tjent med en glad uthvilt mamma
Ja, vi er jo absolutt det. Men de siste gangene han har sett min mamma og enkelte andre har han begynt å gråte. (Svigerfar er grei, han har helt syk barnetekke og verdens snilleste øyer). Så jeg får litt vondt av å dra fra han når han har blitt så mammadalt. Han begynner å gråte om han ser på meg og jeg går bort.. Så rart hvor knyttet man blir til hverandre altså. De 3-4 gangene jeg har tatt meg en tur bort på kveldstid så har han akkurat våknet eller våkner i det jeg kommer inn døra. Tror vi er synkroniserte
Jeg er likedan. Det er sunt med barnevakt og egentid i ny og ne, men det er ikke alltid lett å dra fra de små. Og så er det stor forskjell på hvem som er egnet som barnevakt. ;-)Lurer på når jeg skal finne ordentlig motivasjon til å kvitte meg med babykiloene... Skulle så gjerne hatt ett par netter med mye søvn
Både min mamma og svigerfar er sykemeldt og meldt seg som barnevakt- jeg bare klarer ikke helt å takke ja til det med åpne armer og ta meg litt egentid. Kunne jo både trent og sovet dupp... Er jeg helt rar?
Ja mor og barn er i en symbiose spesielt det første året. Jenta vår har også begynt å være skeptisk og begynner å gråte hvis andre som hun ikke ser så ofte, eller ukjente, kommer for brått på. Ser det er viktig å gi henne litt tid til å "godkjenne" dem først. Det hører vel med alderen både skepsis og det at de blir lei seg når mamman går. Her har det vært sånn i et par uker, så det er vanskelig å prøve å lure til litt avlastning av andre enn pappaen hvis jeg skal i dusjen eller en snartur ut. Hun er til og med litt grinete til pappan, men lyser opp som ei sol når hun ser meg igjen. Det samme skjer hvis jeg legger henne på babygymmen eller i vippestolen når jeg må få gjort litt i huset. Hvis hun ikke ser meg blir det sutring, men når hun ser meg lyser hun opp og skravler, prater og ler. Det er jo så koselig å bli så verdsatt av et lite menneske, men det er litt frustrerende å ikke få gjort alt en skulle ha gjort. Noen dager får det flyte litt av smårot og andre dager må jeg bare gjøre litt.Ja, vi er jo absolutt det. Men de siste gangene han har sett min mamma og enkelte andre har han begynt å gråte. (Svigerfar er grei, han har helt syk barnetekke og verdens snilleste øyer). Så jeg får litt vondt av å dra fra han når han har blitt så mammadalt. Han begynner å gråte om han ser på meg og jeg går bort.. Så rart hvor knyttet man blir til hverandre altså. De 3-4 gangene jeg har tatt meg en tur bort på kveldstid så har han akkurat våknet eller våkner i det jeg kommer inn døra. Tror vi er synkroniserte
