Jeg og barnefar har nettopp flyttet fra hverandre og er midt oppi et kaos nå. Vi har en datter på 14 mnd som vi ikke blir enige om hvordan vi skal fordele. Jeg mener hun må ha fast bosted hos meg med vanlig samvær hos far. Hun er alt for liten til å bo annenhver uke mellom oss, men det krever far. Eller rettere sagt, han krever det hver gang han blir sur på meg og for tiden er det hver dag! Opprinnelig var vi enige om at det skulle bli ca 60/40 fordeling.
Han er sur og bitter pga bruddet og føler at han mister datteren sin, og jeg forstår frustrasjonen hans. Men det beste for jenta vår er 60/40. Jeg er en god mor som har vært hjemme med henne siden hun ble født. Tror ikke retten kan dømme delt bosted, men naturligvis blir jeg automatisk bekymret for at det kan skje. Nå truer han med at han kommer til å ha henne i 1 uke selv om vi ikke har en avtale om det. Vi har ikke avtalt samvær skriftlig i det hele tatt da vi er så uenige. Kan han virkelig bare "ta" henne i en uke mot min vilje?? Er ikke det ulovlig?
I tillegg krangler han om barnebidraget. Virker som om det har blitt en kamp om å betale minst mulig bare for å straffe meg. Han har en veldig godt betalt jobb og jeg selv tjener under halvparten av det han gjør. Er jeg da urealistisk når jeg mener han kan betale 2000 kr som skal dekke mat, bleier, toalettsaker etc. (basis dagligvarer), i tillegg til at vi deler på klær og annet utstyr når det skal kjøpes inn (etterbetales av han)?
Tror han har glemt at det er for å forsørge datteren sin, men han tror jeg lurer han og kommer til å bruke det på meg selv. Aldri møtt noen som har så liten tiltro til meg! Har ikke gitt han grunn til å føle det sånn noen gang heller! Prioriterer alltid jenta mi foran meg selv.
Han er sur og bitter pga bruddet og føler at han mister datteren sin, og jeg forstår frustrasjonen hans. Men det beste for jenta vår er 60/40. Jeg er en god mor som har vært hjemme med henne siden hun ble født. Tror ikke retten kan dømme delt bosted, men naturligvis blir jeg automatisk bekymret for at det kan skje. Nå truer han med at han kommer til å ha henne i 1 uke selv om vi ikke har en avtale om det. Vi har ikke avtalt samvær skriftlig i det hele tatt da vi er så uenige. Kan han virkelig bare "ta" henne i en uke mot min vilje?? Er ikke det ulovlig?
I tillegg krangler han om barnebidraget. Virker som om det har blitt en kamp om å betale minst mulig bare for å straffe meg. Han har en veldig godt betalt jobb og jeg selv tjener under halvparten av det han gjør. Er jeg da urealistisk når jeg mener han kan betale 2000 kr som skal dekke mat, bleier, toalettsaker etc. (basis dagligvarer), i tillegg til at vi deler på klær og annet utstyr når det skal kjøpes inn (etterbetales av han)?
Tror han har glemt at det er for å forsørge datteren sin, men han tror jeg lurer han og kommer til å bruke det på meg selv. Aldri møtt noen som har så liten tiltro til meg! Har ikke gitt han grunn til å føle det sånn noen gang heller! Prioriterer alltid jenta mi foran meg selv.