Hva sier dere (ikke) til arbeidsgiver?

Bubbly

Bubbly

ønsker meg en liten skatt
Vi har en ikke så veldig forståelsesfull sjef når det kommer til sykdom og fravær.

Jeg og min mann jobber i samme bedrift og foreløpig har vi valgt å ikke si noe til arbeidsgiver om at vi skal i gang med ass. befruktning.

Men det byr jo på litt problemer i og med at vi begge må til legen samtidig og jeg sannsynligvis må inn til Riksen en del ganger i prøveperiodene.

Hvordan skal man klare å unngå å måtte si noe?

Forsamtalen vår var på en fredag så da brukte vi en fridag på det.

Men jeg er spent på veien videre med innsett, uttak, ul osv?
 
Arbeidsgiver har ikke krav på å vite hvorfor du/dere er borte. Står vel ikke på sykemeldingene hvorfor de er gitt heller.. jeg har valgt å ikke si det, og har heller ikke fått noen spørsmål om hvorfor jeg skal bort, jeg har bare sagt at jeg har time på sykehus el til lege jeg ikke kan flytte på. De har ikke klaga så jeg har hørt det heller, enda vi har lav bemanning grunnet annen lengre sykemelding. Hva de sier seg imellom gidder jeg ikke tenke på engang :p
 
Du behøver ikke si noe som helst. De dagene du skal inn, som kun var to før uttak for min del, kan du si du var syk (bruk egenmeldingen din).

Si du har diaré. Ingen arbeidsgiver orker snakke mer om det da. :D
 
Du trenger ikke si noe og hell ike bruke egenmelding da du får sykmelding uten at arb. giver har noe med hvorfor. Alle er forskjellige og må gjøre det som føles naturlig. Selv valgt jeg å fortelle det og synes det var veldig greit både underveis og i ettertid. Faktisk var vi 4 stk med samme sjef som holdt på med ivf samtidig.
 
Arb giver har ikke krav på å vite, jeg valgte å være ærlig, og har fått masse støtte fra sjefen, den eneste på jobb som vet da ;) lykke til med valget :)
 
Jeg har fortalt det til rektor, men ikke resten av kollegene mine. Grunnen er at jeg måtte ha fem ukers sykemelding, og jeg ville ikke at hun skulle tro det var fordi jeg mistrives på jobb.
 
Jeg har allerede et nært forhold til arbeidsgiver og kolleger, så det ville nok vært rart om de ikke skulle visst hva vi er i gang med uansett, men her fikk alle vite det da jeg ble gravid. Etter at jeg mistet, har jeg vært ganske åpen om veien videre. Jeg synes det er lettere å få ting tilrettelagt og planlagt på den måten, men jeg forstår at det er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass. Håper dere finner ut av det! Arbeidsgiver har jo virkelig ikke noe med det dersom dere ikke vil fortelle det.
 
Jeg kommer ikke til å fortelle, og tror jeg ber fastlege om sykemelding ved behov for det, så jeg slipper å levere fra Riksen.
 
Nei du trenger ikke å forklare dæ til sjefen.. Æ bestemte å fortelle til sjefen min da æ fikk så lange sykemld ved hvert forsøk. D var pga vi måtte reise til tr.heim og da ble æ borte ca 1 uke om gangen. Husker at æ var nervøs å fortelle for visste ikke kossn han tar d. Men han var nesten mer gla enn æ om d! Først når spire satt fikk resten av gjengen vite d.. :)
 
Vet jeg ikke trenger å si det men det er ett vanskelig tema.
Han har snakket om andre ansattes sykdom til andre kolleger før så jeg stoler ikke på at han holder taushetsplikten sin.

Og så har jeg vært en del hos lege for andre ting så jeg har dårlig samvittighet for mye fravær allerede.

Og nå kommer sambo til å måtte være borte fra (samme) jobben samtidig som meg og jeg syns det blir vanskelig å forklare.
Vi har nå planer om å si jeg skal på undersøkelse og at jeg ikke kan kjøre etterpå så derfor må sambo være med. Men om det blir for ofte vil nok sjefen begynne å stille spørsmål.
Han er en sånn som mistenkeliggjør deg om du er syk.

Uansett så har jeg ett problem nr to i forhold til jobben. Wææh..
Jeg jobber mye med lim og gasser, og jeg vet ikke om det er bra i forhold til prøvinga.
Bør jeg si ifra om det på Riksen?
 
Lykkeliten_86 skrev:
Jeg kommer ikke til å fortelle, og tror jeg ber fastlege om sykemelding ved behov for det, så jeg slipper å levere fra Riksen.
Klikk for å utvide …

Jeg har heldigvis en veldig god fastlege så jeg tror jeg kan få sykemelding om dette blir for vanskelig.
 
Bubbly skrev:
Jeg har heldigvis en veldig god fastlege så jeg tror jeg kan få sykemelding om dette blir for vanskelig.
Klikk for å utvide …

Så bra!!! :) Det har heldigvis jeg og, tror jeg hadde byttet hvis ikke - dette er ganske krevende, og da skulle det nesten bare mangle med en grei fastlege.
 
Bubbly skrev:
Vet jeg ikke trenger å si det men det er ett vanskelig tema.
Han har snakket om andre ansattes sykdom til andre kolleger før så jeg stoler ikke på at han holder taushetsplikten sin.

Uansett så har jeg ett problem nr to i forhold til jobben. Wææh..
Jeg jobber mye med lim og gasser, og jeg vet ikke om det er bra i forhold til prøvinga.
Bør jeg si ifra om det på Riksen?
Klikk for å utvide …
Jeg spør om alt jeg er usikker på, tenker det er for tøff prosess til å gjøre noe galt fordi jeg er usikker og ikke spør.

Hvis sjefen allerede har gjort slikt hadde jeg ikke hatt noe som helst dårlig samvittighet ved å ikke si noe, og hadde heller ikke hatt dårlig samvittighet for å være borte. makan til oppførsel.

Jeg skjønner at du som står midt oppi situasjonen syns det er veldig kjipt og ubehagelig altså, jeg mener ikke å høres hjerteløs ut. Bare sørg for å ta vare på deg og mannen, så får jobben komme i andre rekke en stund. Jeg syns det er viktig at når man først legger så mye i å prøve å få til en familie så har man lov til å passe på seg selv i prosessen også.

Og lykke til! :)
 
minimeah skrev:
Jeg spør om alt jeg er usikker på, tenker det er for tøff prosess til å gjøre noe galt fordi jeg er usikker og ikke spør.

Hvis sjefen allerede har gjort slikt hadde jeg ikke hatt noe som helst dårlig samvittighet ved å ikke si noe, og hadde heller ikke hatt dårlig samvittighet for å være borte. makan til oppførsel.

Jeg skjønner at du som står midt oppi situasjonen syns det er veldig kjipt og ubehagelig altså, jeg mener ikke å høres hjerteløs ut. Bare sørg for å ta vare på deg og mannen, så får jobben komme i andre rekke en stund. Jeg syns det er viktig at når man først legger så mye i å prøve å få til en familie så har man lov til å passe på seg selv i prosessen også.

Og lykke til! :)
Klikk for å utvide …

Du har så rett så rett!
Når du sier det på den måten så er jeg jo helt enig.
Min (fremtidige) familie kommer først og så arbeidet som nummer to.

Skal prøve å ikke ha dårlig samvittighet, men det er alltid litt ubehagelig liksom når man skal si ifra at man ikke kommer på jobb neste dag eller at man skal til legen. Jeg gruer meg alltid dritmye hvis jeg må snakke med sjefen i det hele tatt. Men vi får vel bare manne oss opp og ta oss til rette ;)
 
Bubbly skrev:
Du har så rett så rett!
Når du sier det på den måten så er jeg jo helt enig.
Min (fremtidige) familie kommer først og så arbeidet som nummer to.

Skal prøve å ikke ha dårlig samvittighet, men det er alltid litt ubehagelig liksom når man skal si ifra at man ikke kommer på jobb neste dag eller at man skal til legen. Jeg gruer meg alltid dritmye hvis jeg må snakke med sjefen i det hele tatt. Men vi får vel bare manne oss opp og ta oss til rette ;)
Klikk for å utvide …
Det er ikke min favoritt å gjøre heller, men jeg jør det lett for å få muligheten til den familien jeg har drømt om i mange mange år. Jeg sa fra om at jeg måtte til legen på mandag og ikke kunne komme på arbeid uten å si hva jeg skulle for. og nå er det flere sykemeldinger så de sliter med å få tak i andre til jobben, men heldigvis sier de selv at det er deres jobb. Jeg tror jeg er heldig med at det har vært en del arbeidsrelaterte sykemeldinger i det siste, folk sliter med betennelser i fot og rygg pga mye ståing, så når jeg nå drar til lege så tenker de bare at jeg tar vare på meg selv, hehe :p
 
Back
Topp