Følelser for BF uten forhold

B

Bkno4204572

Andre møte med forumet
Hei,

Jeg er nå gravid med eksen min. Vi slo opp en stund før jeg ble gravid, men vi fortsatte å tilbringe tid sammen ettersom han sa han hadde følelser for meg, men bare var usikker på hva han ønsket. Jeg har alltid hatt og har enda veldig sterke følelser for han, men nå er jeg veldig sliten. Jeg er 22 uker på vei nå, og han kjører på med det samme greiene enda. Syns det er enda mer slitsomt nå som jeg er gravid, for jeg blir jo bare enda mer lei meg. Er det veldig urimelig av meg å utelukke han fra en del av svangerskapet nå? Har sagt til han at jeg trenger en pause når han hele tiden skal tulle med meg på den måten. Han kan en dag si han vil være med meg, og neste dag påstå han har sagt det ikke blir noe mer mellom oss, men at vi bare koser oss. Føler meg veldig slem som prøver og få han til å holde seg unna meg en liten stund. Nekter han jo selvsagt ikke å være med på fødsel eller noenting etter barnet er født heller. Han reiser også i militæret en måned etter fødsel, og jeg er kjempe redd for å knytte meg enda mer til han, så jeg takler det ekstremt dårlig senere. Syns dere jeg er veldig urimelig nå og at jeg bare bør suck it up, eller har jeg lov til å tenke på meg selv her? Hilsen en frustrert 21åring som er veldig sliten.
 
Bkno4204572 skrev:
Hei,

Jeg er nå gravid med eksen min. Vi slo opp en stund før jeg ble gravid, men vi fortsatte å tilbringe tid sammen ettersom han sa han hadde følelser for meg, men bare var usikker på hva han ønsket. Jeg har alltid hatt og har enda veldig sterke følelser for han, men nå er jeg veldig sliten. Jeg er 22 uker på vei nå, og han kjører på med det samme greiene enda. Syns det er enda mer slitsomt nå som jeg er gravid, for jeg blir jo bare enda mer lei meg. Er det veldig urimelig av meg å utelukke han fra en del av svangerskapet nå? Har sagt til han at jeg trenger en pause når han hele tiden skal tulle med meg på den måten. Han kan en dag si han vil være med meg, og neste dag påstå han har sagt det ikke blir noe mer mellom oss, men at vi bare koser oss. Føler meg veldig slem som prøver og få han til å holde seg unna meg en liten stund. Nekter han jo selvsagt ikke å være med på fødsel eller noenting etter barnet er født heller. Han reiser også i militæret en måned etter fødsel, og jeg er kjempe redd for å knytte meg enda mer til han, så jeg takler det ekstremt dårlig senere. Syns dere jeg er veldig urimelig nå og at jeg bare bør suck it up, eller har jeg lov til å tenke på meg selv her? Hilsen en frustrert 21åring som er veldig sliten.
Klikk for å utvide …
Huff, dette høres veldig slitsomt ut! Jeg hadde bedt han holde seg unna til han hadde bestemt seg for hva han vil. Dårlig gjort å "bruke" deg på denne måten. Nå skal du i første omgang tenke på deg selv, barnet ditt og den livsendringen du går i møte. Lykke til!
 
Beate skrev:
Huff, dette høres veldig slitsomt ut! Jeg hadde bedt han holde seg unna til han hadde bestemt seg for hva han vil. Dårlig gjort å "bruke" deg på denne måten. Nå skal du i første omgang tenke på deg selv, barnet ditt og den livsendringen du går i møte. Lykke til!
Klikk for å utvide …
Veldig enig med Beate!
 
Synes du skal be han bestemme seg og frem til det skjer så ikke ha noe kontakt. Det er tungt nok å gå gravid om du ikke skal slite med han på toppen av det.
 
Har dere vært på familievernkontoret? Tror jeg ville tatt han med dit for å få litt hjelp
 
Merkelig oppførsel av ham når dere venter barn sammen.
Jeg hadde nok gitt ham beskjed om å bestemme seg, slik at du får mulighet til å leve livet ditt uten denne uvissheten. Også for barnets del.
 
Synes du skal tenke på deg selv og barnet. Om du trenger litt pause fra han så synes jeg det er helt greit. Kanskje dere burde få en samtale hos familievernkontoret?
 
Synes det er liv å være ærlig du ikke kan fortsette slik.... Lykke til;)
 
Synes det er skikkelig dårlig behandling av jenter generelt, og hvertfall når du er gravid!

Jeg ville sagt til han at han
MÅ velge. Jeg ville gitt han ei uke å tenke på og gjort han oppmerksom på at han tar et viktig valg for resten av livet når barnet hans er inne i bildet. Det betyr ikke at han må love deg at han skal gifte deg og være med deg resten av livet, men han må velge om han vil være i et seriøst forhold med deg (dvs noe som man vil skal vare) eller være singel UTEN frynsegoder. Dvs at om en uke med tenketid så er det ingen sex eller kos eller noe "kjærestekontakt" dersom han ikke forplikter seg til deg! Ja det er kanskje vanskelig å stenge han ute hvis du ønsker han, men du kan ikke la han bruke deg på den måten. Trekker han seg etter å ha sagt at han vil være med deg, så er det ingen vei tilbake.

Ang babyen så bør dere ta en prat etter forhold mellom dere er avklart. Hvilken rolle vil han ha som pappa? Hvor mye ønsker han å være involvert? Kjekt for mannfolk som faktisk kunne velge ;) Jeg mener at enten er man pappa 100% eller så kan man la være. Han bør vise interesse selv.
 
Beate skrev:
Huff, dette høres veldig slitsomt ut! Jeg hadde bedt han holde seg unna til han hadde bestemt seg for hva han vil. Dårlig gjort å "bruke" deg på denne måten. Nå skal du i første omgang tenke på deg selv, barnet ditt og den livsendringen du går i møte. Lykke til!
Klikk for å utvide …

Veldig enig i denne!
 
Det er helt innafor av deg å be ham om å ta et valg.
Det er ikke bra for deg, og det vil ikke være noe særlig for barnet heller, å vokse opp med en far som synes at mor er grei å ha til å p*le på når det passer sånn. :p

Nå var jeg særs krass og direkte - men noen ganger må man sette ting litt på spissen for å se det helt klart.
DU fortjener bedre, og babyen i magen fortjener ABSOLUTT bedre.

Pappa kan han gjerne være - men å være kjæreste i tillegg, det er et helt annet valg og et han bare må ta og bli ferdig med det.

Sett foten ned. Fokuser på deg selv og barnet. La HAM ta initiativet, og forbered deg på at det kan bli "nei", og hvordan du skal forholde deg til det.

Lykke til med svangerskapet og babytiden - du har mye å glede deg til! :)
Hilsen fornøyd singelmamma
 
Tusen takk for svar alle sammen! :) Har ikke vært på familievernkontoret, men har tenkt tanken. Han drar jo uansett i militæret drøyt en måned etter fødsel, så jeg vet jo det blir vanskelig det også. Tror jeg skal lufte familievernkontoret angående ungen for han, også be om en liten pause oss i mellom :) Vil ikke at han skal føle jeg tar fra han barnet, men samtidig føler jeg at jeg må være mest på egenhånd etter som han valgte å dra i militæret uansett :) Tusen takk for svar alle sammen. Trengte virkelig å høre andres tanker :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp