spirelitens
Februar 2014's Miss Kokk <3
Tilgangsansvarlig
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Marslykke 2016
Syns denne var ganske illustrerende.
Tegnehanne: Vi må slutte å prøve å bekjempe kroppshysteri med mer kropp
Det blir som å forsøke å slukke ild med bensin.
Når jeg leser nyheter, leser jeg dem på nett. Og jeg har lagt merke til en trend i norske nettmedier: Å fremstille normale kropper som om de var abnorme utvekster.
Alt disse bildene er, er jo egentlig selvironi manifestert. De har ingenting med de glorifiserte reklamekroppene å gjøre iallfall. Ingen hadde brukt et uflatterende bilde av Beyonce for å selge et produkt, for eksempel.
Så da fremstår de egentlig bare som en unnskyldning for avisene å skrive «NAKEN!!» en gang til, bare i en litt mer politisk korrekt kontekst.
Hadde det i det minste vært litt mer varierte kropper i reklamene, på forsiden av magasinene og på catwalken, hadde jo det vært fint, men vi har en lang vei å gå før det skjer. Så i mellomtiden kan vi jo prøve å flytte fokuset fra kropp til noe som faktisk betyr noe.
Vi er tross alt kommet til et punkt hvor alle kjenner igjen en retusjert kropp, og hvor alle vet at en kjemisk formel i en reklame sannsynligvis bare står for noe så ordinært som olje eller salt - og hvor der noen sier at de «liker» en reklame så er det alltid med minst femten lag ironisk distanse.
Vi er ikke naive. Vi vet hvordan den alminnelige kroppen ser ut.
Jeg ser den hver morgen.
Og hver kveld.
Og i garderoben på jobb.
Og på Instagram. Her om dagen så jeg nesten rett inn i fødekanalen til en facebookbekjent.
Og på trening. Og da spesielt i dusjen på trening. Jeg har ennå traumer etter den gangen en dame barberte kjønnshårene sine rett foran meg der.
Og på stranden, og på reality-tv, og i svømmehallen, og når du som sykepleierstudent lærer deg at du aldri må hjelpe noen på med skoene før de har fått på seg truse, for det viser seg at å bli streifet i fjeset av en fremmed manns penis slår ganske destruktivt ut på selvfølelsen din.
Men forskjellen er at i alle disse settingene så er bare kropp en del av landskapet.
Vi trenger ikke å snakke om den, eller diskutere den, eller sette ord på hva som er normalt og ikke.
De bare er der.
Så jeg sier som Sigrid Hvidsten (og jeg parafraserer her): Første steg i operasjon mindre spiseforstyrrelser og mer bra selvbilde må være å slutte å bekjempe ild med bensin. Eller kroppshysteri med kropp, om du vil.
Hentet fra http://www.aftenposten.no/meninger/...empe-kroppshysteri-med-mer-kropp-7773905.html
Tegnehanne: Vi må slutte å prøve å bekjempe kroppshysteri med mer kropp
Det blir som å forsøke å slukke ild med bensin.
Når jeg leser nyheter, leser jeg dem på nett. Og jeg har lagt merke til en trend i norske nettmedier: Å fremstille normale kropper som om de var abnorme utvekster.
Alt disse bildene er, er jo egentlig selvironi manifestert. De har ingenting med de glorifiserte reklamekroppene å gjøre iallfall. Ingen hadde brukt et uflatterende bilde av Beyonce for å selge et produkt, for eksempel.
Så da fremstår de egentlig bare som en unnskyldning for avisene å skrive «NAKEN!!» en gang til, bare i en litt mer politisk korrekt kontekst.
Hadde det i det minste vært litt mer varierte kropper i reklamene, på forsiden av magasinene og på catwalken, hadde jo det vært fint, men vi har en lang vei å gå før det skjer. Så i mellomtiden kan vi jo prøve å flytte fokuset fra kropp til noe som faktisk betyr noe.
Vi er tross alt kommet til et punkt hvor alle kjenner igjen en retusjert kropp, og hvor alle vet at en kjemisk formel i en reklame sannsynligvis bare står for noe så ordinært som olje eller salt - og hvor der noen sier at de «liker» en reklame så er det alltid med minst femten lag ironisk distanse.
Vi er ikke naive. Vi vet hvordan den alminnelige kroppen ser ut.
Jeg ser den hver morgen.
Og hver kveld.
Og i garderoben på jobb.
Og på Instagram. Her om dagen så jeg nesten rett inn i fødekanalen til en facebookbekjent.
Og på trening. Og da spesielt i dusjen på trening. Jeg har ennå traumer etter den gangen en dame barberte kjønnshårene sine rett foran meg der.
Og på stranden, og på reality-tv, og i svømmehallen, og når du som sykepleierstudent lærer deg at du aldri må hjelpe noen på med skoene før de har fått på seg truse, for det viser seg at å bli streifet i fjeset av en fremmed manns penis slår ganske destruktivt ut på selvfølelsen din.
Men forskjellen er at i alle disse settingene så er bare kropp en del av landskapet.
Vi trenger ikke å snakke om den, eller diskutere den, eller sette ord på hva som er normalt og ikke.
De bare er der.
Så jeg sier som Sigrid Hvidsten (og jeg parafraserer her): Første steg i operasjon mindre spiseforstyrrelser og mer bra selvbilde må være å slutte å bekjempe ild med bensin. Eller kroppshysteri med kropp, om du vil.
Hentet fra http://www.aftenposten.no/meninger/...empe-kroppshysteri-med-mer-kropp-7773905.html