Familie og graviditet

Steinbukk1

Blir kjent med forumet
Hei! Jeg har et lite "problem"... Jeg er gravid i 7 uke nå, og kjenner meg ganske sliten og trøtt om dagene. Har nettopp begynt i 100% jobb etter å ha vært arbeidsledig i nesten 1 år.
Jeg sitter barnevakt for tantebarnet mitt annenhver lørdag, og har gjort det i 4 år. Kjenner nå at det er litt mye mtp jobb hver dag (småbarnsavd. i barnehage) + graviditet (første gang). Har prøvd å ta det opp med søstra mi om at hun må begynne å tenkte på å finne annen barnevakt, men får bare til svar at "ja, men det er jo lenge til du får ut barnet, så det er jo ikke noe stress". Det virker ikke som om hun forstår at jeg vil slappe av i helgene og få ladet meg opp til ny jobbuke. Jeg passer han tross alt på dagtid, og er ikke en "lett" unge å passe, da han er et barn som alltid kjeder seg og finner på rampestreker + må ha voksenkontakt hvert eneste sekund. Noen her som har ideer om hva jeg kan gjøre/si for å få henne til å se meg og mitt behov for en gang skyld, og ikke bare hennes? Hun virker så lite takknemlig :-(
 
Hadde bare sagt det rett ut jeg. Jeg er mye sliten og trøtt pga graviditeten, så jeg har ikke overskudd til å være fast barnevakt lenger, beklager.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Hadde bare sagt det rett ut jeg. Jeg er mye sliten og trøtt pga graviditeten, så jeg har ikke overskudd til å være fast barnevakt lenger, beklager.


Sent from my iPhone using BV Forum
Enig, det burde jo ho forstå, men tenker tydeligvis ikkje over det


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Ja det var det da. Hver gang jeg tar det opp vrir hun seg unna. Prøver også å få henne til å se andre løsninger mtp arbeidstider på jobb og andre ting, men hun argumenterer imot på alt, og det virker som om hun ikke vil slippe taket på meg. Hun er vell så vandt til at jeg stiller opp. De siste to årene har hun i tillegg sluttet å spørre om jeg kommer å sitter barnevakt, bare forventet at jeg skal dukke opp. Selv hadde hun et veldig lett svangerskap uten plager osv, så hun syns vell sikkert at jeg er ei sutterkjerring:-P
 
Du må bare sette ned foten, rett og slett. Forklare det klinkende klart at du ikke har overskudd til hennes barn og jobb. Gi henne en dato som tidsfrist til å finne ny barnevakt om hun er veldig vanskelig å snakke til. Høres ut som om hun er blitt veldig avhengig av deg av vane. Jeg syns det er dårlig gjort av henne å prøve å vri seg unna på den måten når du er sliten. Fokuset hennes er mye på seg selv.

Håper det ordner seg for deg. :) Og gratulerer med en liten en på vei! :)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Back
Topp