14 dager til termin ....

[mira1908]

..... nå som klokka er over midnatt og jeg er fryktelig utålmodig! Det er utrolig kjekt da. Jeg har ikke nådd terminedatoen engang og for alt jeg vet kan kan jeg gå helt over til september en gang. Mensentermin som jeg har valgt å følge og oul-termin har 6 dagers forskjell. Men jeg får virkelig ikke oulterminen til å stemme mtp når mannen var bortreist og fordi jeg vet når jeg hadde eggløsning! Er det likevel ultralydtermin som stemmer må jeg innstille meg på at det faktisk kan være at jeg må gå i en måned til. Og det klarer jeg ikke å slå meg til ro med. Da går jeg på veggen - med et smell.

Jeg har ingen symptomer heller på at fødselen er nær... Også. Vel. Jeg gruer meg til fødsel og skulle vel helst vært uten de smertene som følger med. Jeg har en latterlig lav smerteterskel. Jeg må legge meg ned for å ikke gå rett i bakken dersom jeg slår meg litt hardt eller kutter meg litt dypt. Jeg blir kvalm og svimmel. For ikke å nevne reaksjonen min når jeg har vonde mensensmerter. Hvordan i all verden skal JEG takle og komme meg gjennom en fødsel?

Dette er ingenting annet enn til å bli gal av. Jeg vil ikke være gravid mer, men jeg vil fortsette å ha baby i magen, jeg vil møte babyen min, men jeg vil ikke føde. Jeg vil ikke ha vondter mer, men jeg vil ikke gi helt slipp på graviditeten allerede. Jeg gleder meg til å bli mamma og enda mer til å se mannen min som pappa samtidig har vi det så utrolig fint sammen og jeg lurer litt på om jeg egentlig innerst inne ikke vil at det skal endre seg? Men babyen er veldig veldig ønsket av oss begge. Så hva vil jeg egentlig?

Jeg er ikke så ung som jeg kanskje høres ut som. Jeg fylte nylig hele 26 år og syns ikke jeg kunne ventet noe særlig lenger med å få barn. Og gift har jeg vært siden jeg var 23. Økonomien er bra, vi har reist verden rundt, bolig har vi og alt + mer er klart til babyens ankomst. Jeg gleder meg enormt til babyen vår blir født og jeg og mannen min stifter vår egen lille familie "på ordentlig". Jeg elsker han enormt mye og tanken på å føde hans barn gjør meg enda mer forelska. Alt er liksom riktig. Så..... Hva søren feiler det meg hva er det jeg er redd for?

Veit egentlig ikke hva det er jeg prøver å formidle her... Greit å få luftet tankene litt.

 

[Lillebie88]

Må bare si at alle tankene du har høres veldig normal ut og ikke minst kjent har akkurat samme tanker rundt graviditetet at jeg vil nyte den men vil holde babyen osv. Bortsett fra at jeg ikke gruer meg til å føde men er mer spent nr 2 her da så hverdagen blir nok forandret men ikke like drastisk som når man får nr 1.


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Kisskine]

Dette var befriende å lese. Alt du beskriver føler jeg også. Vil nesten si at dette var skremmende likt meg

 

[R.T.]

Alle de tankene der er vel litt av grunnen til barseltårene som kommer etter barnet er født (sammen med hormonene). For meg ble det liksom helt overveldende med alle tankene og følelsene og endringene, på en god måte, men klarte ikke slutte å grine. Begynte å grine da vi gikk ut av sykehuset for å gå til bilen og gren i flere dager nytt kapittel i livet

 

[Førstegangsmammaen]

Tror det er veldig vanlig å tenke sånn. Spesielt for oss førstegangs som ikke vet hva vi går til og hvilken endringer som venter oss. Men jeg vet det vil gå bra med oss også Hadde vi ikke forberedt oss med slike tanker hadde vi gått på et ordentlig smell etter fødselen. Godt å lese at andre har de samme bekymringene. Jeg har foressten termin om 13 dager og er veldig lei jeg også men vet ikke hvor klar jeg er for å få baby


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app

 

[Maian]

Epidural er en fantastisk ting ;p


Sent from my iPad using BV Forum

 

[Maian]

Og om det er 14 dager til termin, så kan du maks gå 24 dager til. Det er litt over tre uker det blir august baby på deg uansett


Sent from my iPad using BV Forum

 

[Beths]

Og om det er 14 dager til termin, så kan du maks gå 24 dager til. Det er litt over tre uker det blir august baby på deg uansett


Sent from my iPad using BV Forum

Hmm, hun kan vel risikere å gå mer enn 10 dager overtid?

 

[Chica]

Hmm, hun kan vel risikere å gå mer enn 10 dager overtid?

Det kommer nok ann på sykehuset ditt.. (Og mulig andre ting) Her er det maks 11dager du får gå over så lenge alt er fint.. Veit det praktiseres forskjellig rundt om..

Sent from my Nexus 4 using BV Forum mobile app

 

[Fru V]

14 dager til termin her også, føler tiden bare snegler seg avgårde! Ingen tegn til at noe skal skje enda...


Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app

 

[Maian]

Hmm, hun kan vel risikere å gå mer enn 10 dager overtid?

I følge jm så kan du kun gå 10 dager over termin. Var 11 dager før.


Sent from my iPad using BV Forum

 

[to_gullgutter<3]

Det er bare råd. Forskjellig på sykehusene. Mener ahus har 12 dager.

Vet hvordan du har det, vært utålmodig siden uke 37, men nå i uke 40 har jeg slutta å vente, rett og slett gitt opp

 

[mira1908]

Hehe, det er sikkert veldig vanlig å føle det sånn. Nesten sånn an man føler seg litt bedre av å se at andre deler de samme tankene. Jeg gleder meg mer enn jeg gruer meg, tror og håper at alt vil gi seg så fort man har babyen sin

Jeg skulle gjerne sett at pappaen min ble bestefar for første gang, jeg var veldig glad i pappa og så veldig opp til han. Dessverre gikk han bort fra oss for 2 år siden, jeg tok det veldig tungt og har egentlig den dag i dag ikke kommet meg over sorgen ennå. Syns det er så leit at babyen min aldri får møtt bestefaren sin for han ville vært en helt rå bestefar Selv om jeg prøver å ikke tenke på det fordi det uansett ikke er noe jeg kan gjøre noe med ligger det å gnager i ubevisstheten min...

Jeg klarte meg lenge og hadde ikke noe umiddelbart behov for å bli ferdig med graviditeten , men ble plutselig veldig utålmodig nå på slutten Mange som har sagt at jeg helt sikkert føder før. Jordmor også, jeg ser nå at jeg mest sannsynlig går til termin .. Og det var jeg egentlig ikke forberedt på :-/

Jeg har fødeplass på Rikshospitalet, noen som vet hvordan reglene er for overtid der? Maks 10 dager over tia er hvertfall 15 dager for mye spør du meg

 

[Beths]

I følge jm så kan du kun gå 10 dager over termin. Var 11 dager før.


Sent from my iPad using BV Forum

Ok, men det er 12 dager her, og på Haukeland gikk en jeg kjenner til 14 dager så tror ikke 10 er noe vanligere enn de andre eksemplene.

 

[to_gullgutter<3]

Hehe, det er sikkert veldig vanlig å føle det sånn. Nesten sånn an man føler seg litt bedre av å se at andre deler de samme tankene. Jeg gleder meg mer enn jeg gruer meg, tror og håper at alt vil gi seg så fort man har babyen sin

Jeg skulle gjerne sett at pappaen min ble bestefar for første gang, jeg var veldig glad i pappa og så veldig opp til han. Dessverre gikk han bort fra oss for 2 år siden, jeg tok det veldig tungt og har egentlig den dag i dag ikke kommet meg over sorgen ennå. Syns det er så leit at babyen min aldri får møtt bestefaren sin for han ville vært en helt rå bestefar Selv om jeg prøver å ikke tenke på det fordi det uansett ikke er noe jeg kan gjøre noe med ligger det å gnager i ubevisstheten min...

Jeg klarte meg lenge og hadde ikke noe umiddelbart behov for å bli ferdig med graviditeten , men ble plutselig veldig utålmodig nå på slutten Mange som har sagt at jeg helt sikkert føder før. Jordmor også, jeg ser nå at jeg mest sannsynlig går til termin .. Og det var jeg egentlig ikke forberedt på :-/

Jeg har fødeplass på Rikshospitalet, noen som vet hvordan reglene er for overtid der? Maks 10 dager over tia er hvertfall 15 dager for mye spør du meg

kjenner følelsen. Farfaren til barna mine døde 6 Mnd etter førstemann kom, men fikk aldri møtt han utrolig trist!

Jeg ble satt i gang på Riksen sist etter 10 dager , i 2010 vi pushet på for det selv på overtidskontrollen, den gangen var vel 14 dager standard!

 

[oldtidsegypter]

Må nok si at tankene dine høres kjent ut og jeg vil vel tro at de er ganske så normale. Det er en stor omveltning det å få barn og personlig, så tror jeg at man aldri vil føle seg helt klar. Selv ikke når det er veldig planlagt og ønsket, for jeg vil alikevell tro at man får litt hetta av tanken på det nye mennesket som snart kommer til verden. Jeg har termin i morgen og jeg får hele tiden den følelsen av at.. ting er så perfekt som de er, vil jeg i det heletatt forandre på noe? Men jeg gleder meg jo selvsagt veldig til den lille gutten vår kommer, det bare gikk bare litt fort, når det først skjedde. Prøver å nyte de siste dagene alene med kjæresten min