OMG jeg hadde nettopp verdens JÆVLIGSTE opplevelse noengang. Varte i mange sekunder, men det er det vondeste!
Lillemor sover aldri sammenhengende på kvelden. Og da mener jeg aldri før etter midnatt. Så nå som det hadde gått 2,5 time gikk jeg bare inn for å se til henne, hvordan hun lå etc. Pleier alltid å lyse på rygg/mage med mobilen bare for å se at hun puster. (Ja, jeg er hønemor, men jeg er livredd for krybbedød.....)
Så jeg lyste på henne da, og klarte ikke å se magen/ryggen gå opp og ned i pustebevegelse.Så jeg lyste litt sterkere, men ikke noe. Så kjenner jeg på henne, og så er hun ganske kald. I tillegg reagerer hun alltid når hun blir tatt på, men ingen reaksjon.
Og så løfter jeg på armen hennes, og den er rett og slett gele. Bare detter igjen, og ingen reaksjon fra henne.
Jeg sa navnet hennes og, ingen reaksjon. Så jeg bare skrek alt jeg kunne på gubben, så det rista i veggen. Jeg var så sikker på at hun ikke levde. (når jeg skriver det nå, føler jeg meg temmelig teit, men jeg ble livredd!)
Han kom jo inn i rekordfart, og da var det en som gløtta såvidt på øya, av mitt hylskrik.
Hu må jo ha vært i sin dypeste søvn noensinne, og å se henne smile og amme nå var det beste ever. Er jo første kvelden det er litt mild temperatur også, så da var hun jo ikke så varm, men jeg kobla ikke det i all panikk.
Gubben lurte på hvorfor jeg ikke løftet henne momentant, men jeg var så redd for å få bekreftet det som var min verste frykt der og da. å fytti faeeen!!!
Så nå sitter jeg her og gråter litt da. Litt skjelven, bare på grunn av at jeg er en pingle, men GUD for en forferdelig følelse.