Gråter dere? Er dere sinte?

Tulipen

Elsker forumet
Augustmødrene 2014
Julikulene 2020
Jeg er så på griner'n om dagen. Gråter for alt, og svartmaler det meste. Kjenner at jeg tilogmed kan gråte fordi jeg er trøtt!! Er bekymret for det aller meste og spesielt for at noe skal skje med kjæresten min, at vi skal splittes eller at han begynner å bli lei av meg. Er ærlig talt lei av meg selv og mine grineutbrudd, men klarer liksom ikke stoppe det heller.

I tillegg er jeg et ordentlig negativt hormontroll som blir sint og sur for hver minste lille ting. Det går selvfølgelig utover min kjære, som jeg aller helst bare vil være snill og kjærlig mot og han får kjeft, mas, gnål og gråt flere ganger om dagen! Han er egentlig verdens fineste mann, men jeg jeg finner grunner til å bli sinna på ham hele tiden, til tross for at han gjør så godt han kan stakkars- blir ikke sint tilbake eller noe.

Sier til meg selv etter hvert utbrudd at dette er siste gangen, men så skjer det pokker meg igjen, og jeg klarer ikke holde igjen! Beklager meg selvsagt etterpå og gråter fordi jeg har vært så urimelig mot ham, forsikrer ham om at han ikke egentlig gjorde noe galt og at han er den beste på jorden osv.

Har så utrolig dårlig samvittighet!

Fler som har det sånn? Og noen tips?

Klarer ikke "bite det i meg", men kunne gjerne finne på noe annet å bruke all den negative energien og sinnet på!
 
Oi, stakar deg. Dette kan ikke være lett. Jeg har det bare mildt i forhold til deg. Jeg har humørsvingninger men griner ikke og kjefter ikke, blir bare gretten så jeg vil være i fred. I går skulle vi bare hjelpe hverandre i dusjen for å skrubbe vekk solkrem. Han er jo søt og snill men jeg får klaus av dusjforhenget og varmen og ivrer etter å bli ferdig. Helst ikke kyss og glad i deg liksom. Stakar de søte snille mennene våre. Jeg undrer sammen med deg hva som kan hjelpe mot disse humørsvingningene.

Sent from my HTC One using BV Forum mobile app
 
Småkjefter jo sef innimellom hvis jeg syns han hjelper lite til. Haha. Lunta er kortere kan man vel si...

Sent from my HTC One using BV Forum mobile app
 
Mye kortere lunte og gråtekanalen er lettere å åpne enn før.. Får dårlig samvittighet ovenfor kjæresten, men han vet jo grunnen.. Heldigvis blir jeg fort blid igjen :)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg har det ikke sånn selv men kona til en venn av meg hadde det som deg.. Blei irritert for selv småting og innrømmet at hun selv oppi raseriutfallet innså at hu egentlig hadde feil, men klarte bare ikke å gi seg.. Mannen klaget selvfølgelig litt innimellom men nå etterpå snakker han om hvor lett svangerskap kona hadde og hvor fint alt gikk. Så om det er noen trøst så gir du nok ikke gubben noen varige men og på samme måte som vi glemmer fødselssmertene ser de ut til å glemme den hormonelle partneren sin når barnet først har kommet.
 
Føler dere at dere blir litt "prinsesse vil-ikke" i blandt? Vil ikke finne på noe, vil ikke spise, vil ikke legge seg. Alt er huff? Og rastløs er man på et vis. Men alt er et ork.


Sent from my iPad using BV Forum
 
Føler dere at dere blir litt "prinsesse vil-ikke" i blandt? Vil ikke finne på noe, vil ikke spise, vil ikke legge seg. Alt er huff? Og rastløs er man på et vis. Men alt er et ork.


Sent from my iPad using BV Forum

JA!! Særlig den rastløse samtidig som jeg ikke orker noenting.. Kjempeslitsomt.. :p


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
JA!! Særlig den rastløse samtidig som jeg ikke orker noenting.. Kjempeslitsomt.. :p


Sent from my iPhone using Tapatalk
Å den der kjenner jeg også til. Skikkelig rastløs og vil drive og ordne og styre, men så er jeg allerede tappet for energi så orker ikke..:) Hehe..
 
Føler dere at dere blir litt "prinsesse vil-ikke" i blandt? Vil ikke finne på noe, vil ikke spise, vil ikke legge seg. Alt er huff? Og rastløs er man på et vis. Men alt er et ork.


Sent from my iPad using BV Forum

Gud, ja!! Alt er et ork noen ganger. Vil ikke lage mat, er sulten så jeg ikke holder ut, har lyst på det og det, men får meg ikke til å gå i butikken, vil heller ikke at kjæresten skal gå, og jeg vil ikke at han skal trøste meg. Nei, da ligger jeg heller og mugner. :P
 
Gud, ja!! Alt er et ork noen ganger. Vil ikke lage mat, er sulten så jeg ikke holder ut, har lyst på det og det, men får meg ikke til å gå i butikken, vil heller ikke at kjæresten skal gå, og jeg vil ikke at han skal trøste meg. Nei, da ligger jeg heller og mugner. :P


Haha. Kjenner det såå igjen. Jeg vil jo ha trøst og oppmerksomhet men vil ikke ta imot. Hva skjer liksom. Huff. Slitsomt å være oss. Dette var visst kjent for kjæresten min ved siden av her også...

Sent from my HTC One using BV Forum mobile app
 
Jeg kjenner jeg blir fly forbanna av og til, det svartner, og jeg klikker.
Samboeren min får masse kjeft, men syns han fortjener det også :p
Snakket med jm om det, og hun sa seg faktisk enig i at han trengte litt kjeft :p
 
Jeg kjenner jeg blir fly forbanna av og til, det svartner, og jeg klikker.
Samboeren min får masse kjeft, men syns han fortjener det også :p
Snakket med jm om det, og hun sa seg faktisk enig i at han trengte litt kjeft :p
Ja, hadde bare min fortjent det også! Men 99% av gangene gjør han ikke det!! :P
 
Haha, kjenner meg sååå igjen! Tårene sitter nesten UTAPÅ augene og lunta har aldri vert kortare. stakkars kjæresten min, han får alltid gjennomgå, og han som er verdens snillaste!

Da så slite mest her er vel at eg har fått heilt avsmak på han, alt han gjer er gale! Lukta ekkelt, smatta og tygg høgt, seie teite ting, har kun teite venna/familie.... Huff! Ikkje kjekt med desse hormona :(
 
Jeg føler meg som et monster for tiden :/ blitt sånn den siste uka...Allergien gjør det enda værre!
 
Jeg gråter lite, men om samboer sier noe med litt for mye trykk så triller tårene, men er heller aldri forbanna eller sur.. Så tror jeg har vært heldig !
 
Gråt i en time etter at jeg så en påkjørt måke i veien! Begynte å tenke på mine dyr og når de dør.. Deretter gikk det til familie og når de dør. Toppet seg med hva jeg skulle gjøre om mannen min dør.... Haha, ble helt krise ;)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Back
Topp