En liten engel ventes i oktober <3

karolineth

To små hjertegull i magen <3
Tenkte jeg skulle gjøre det samme som mange andre har gjort, skrive dagbok om min graviditet. Det kan jo være fint å se tilbake på i ettertid!

Jeg og min kjære fikk verdens verste beskjed i sommer.. vår lille babygutt var død. 24 uker på vei var jeg, jeg var jo nesten i mål. Det var helt uvirkelig, det stakk i hjertet og jeg gråt i flere dager. Alt stoppet opp og det har vært mye sorg. Vi fikk beskjed om at vi måtte vente ca. to mnd før vi prøvde å bli gravide igjen. Og siden da har vi prøvd. Den fryktelige tanta har kommet mnd etter mnd og vi har vært like lei hver gang.

Januar kom og jeg ventet tanta, men hun kom aldri. Puppene var ømme, de var så øm at jeg ikke klarte å ha BH på meg. Det var grusomt. Jeg turte ikke å ta en test i fare for å bli skuffet igjen.
Men så bestemte jeg meg for å trø på butikken for å kjøpe en. Jeg kom hjem, satte meg på do og ventet på svaret. Det tok ikke mange sekunder før testen var positiv. Tårene kom, jeg skrek i flere timer.. men jeg vet ikke hvorfor. Tankene om å miste igjen fylte hodet mitt, men etterhvert så kjente jeg på hele kroppen at DETTE kommer til å gå bra! :)

Dagen etter når jeg våknet trodde jeg at jeg bare hadde drømt det. Ny test som også viste positiv og da var tårene igang igjen.. denne gangen BARE lykketårer! Jeg var så himla glad!
Jeg var visst ikke den eneste som var glad. Samboeren begynte å gråte da han fikk den gode nyheten! Vi krysser fingrene våre og håper på at alt går som det skal denne gangen :)

Gleder meg mer og mer for hver dag som går <3
 
7+2 i dag! :D Tiden går så utrolig sakte. Jeg teller dagene ned til neste legetime, og jeg er en av de som bestandig har gruet seg til å gå til legen. Det er rart hvor fort ting snur når man får en positiv graviditetstest.

Formen har IKKE vært god de siste dagene. Har ikke klart å gjøre noe som helst, bare vært hjemme. Kvalmen, svimmelheten, murringene og for ikke å snakke om de grusomt ømme puppene!! :confused3
Hvert 5. minutt må jeg springe på do.. blir det aldri tomt? Er ekstremt slitsomt å være tissatrengt til en hver tid. hehe.

Nå skal jeg ikke klage for mye.. det er jo verdt det til slutt når hjertegullet kommer til verden :love2
 
Tenkte jeg skulle gjøre det samme som mange andre har gjort, skrive dagbok om min graviditet. Det kan jo være fint å se tilbake på i ettertid!

Jeg og min kjære fikk verdens verste beskjed i sommer.. vår lille babygutt var død. 24 uker på vei var jeg, jeg var jo nesten i mål. Det var helt uvirkelig, det stakk i hjertet og jeg gråt i flere dager. Alt stoppet opp og det har vært mye sorg. Vi fikk beskjed om at vi måtte vente ca. to mnd før vi prøvde å bli gravide igjen. Og siden da har vi prøvd. Den fryktelige tanta har kommet mnd etter mnd og vi har vært like lei hver gang.

Januar kom og jeg ventet tanta, men hun kom aldri. Puppene var ømme, de var så øm at jeg ikke klarte å ha BH på meg. Det var grusomt. Jeg turte ikke å ta en test i fare for å bli skuffet igjen.
Men så bestemte jeg meg for å trø på butikken for å kjøpe en. Jeg kom hjem, satte meg på do og ventet på svaret. Det tok ikke mange sekunder før testen var positiv. Tårene kom, jeg skrek i flere timer.. men jeg vet ikke hvorfor. Tankene om å miste igjen fylte hodet mitt, men etterhvert så kjente jeg på hele kroppen at DETTE kommer til å gå bra! :)

Dagen etter når jeg våknet trodde jeg at jeg bare hadde drømt det. Ny test som også viste positiv og da var tårene igang igjen.. denne gangen BARE lykketårer! Jeg var så himla glad!
Jeg var visst ikke den eneste som var glad. Samboeren begynte å gråte da han fikk den gode nyheten! Vi krysser fingrene våre og håper på at alt går som det skal denne gangen :)

Gleder meg mer og mer for hver dag som går <3

Jeg må bare innrømme at jeg begynte å gråte når jeg leste dette! Så glad på deres vegne!! :) Må spiren klore seg fast og gi dere en vakker babies i oktober :)

Sent from my LT25i using BV Forum mobile app
 
Tenkte jeg skulle gjøre det samme som mange andre har gjort, skrive dagbok om min graviditet. Det kan jo være fint å se tilbake på i ettertid!

Jeg og min kjære fikk verdens verste beskjed i sommer.. vår lille babygutt var død. 24 uker på vei var jeg, jeg var jo nesten i mål. Det var helt uvirkelig, det stakk i hjertet og jeg gråt i flere dager. Alt stoppet opp og det har vært mye sorg. Vi fikk beskjed om at vi måtte vente ca. to mnd før vi prøvde å bli gravide igjen. Og siden da har vi prøvd. Den fryktelige tanta har kommet mnd etter mnd og vi har vært like lei hver gang.

Januar kom og jeg ventet tanta, men hun kom aldri. Puppene var ømme, de var så øm at jeg ikke klarte å ha BH på meg. Det var grusomt. Jeg turte ikke å ta en test i fare for å bli skuffet igjen.
Men så bestemte jeg meg for å trø på butikken for å kjøpe en. Jeg kom hjem, satte meg på do og ventet på svaret. Det tok ikke mange sekunder før testen var positiv. Tårene kom, jeg skrek i flere timer.. men jeg vet ikke hvorfor. Tankene om å miste igjen fylte hodet mitt, men etterhvert så kjente jeg på hele kroppen at DETTE kommer til å gå bra! :)

Dagen etter når jeg våknet trodde jeg at jeg bare hadde drømt det. Ny test som også viste positiv og da var tårene igang igjen.. denne gangen BARE lykketårer! Jeg var så himla glad!
Jeg var visst ikke den eneste som var glad. Samboeren begynte å gråte da han fikk den gode nyheten! Vi krysser fingrene våre og håper på at alt går som det skal denne gangen :)

Gleder meg mer og mer for hver dag som går <3

<3 trist å høre om gutten din,
mistet selv to gutter i uke 22...

og nå håper vi og at spiren sitter hele veien, ønsker deg all lykke til
 
Jeg må bare innrømme at jeg begynte å gråte når jeg leste dette! Så glad på deres vegne!! :) Må spiren klore seg fast og gi dere en vakker babies i oktober :)

Sent from my LT25i using BV Forum mobile app

åå, tuuusen takk :) håper den klamrer seg godt fast nå! har en god følelse denne gangen :)
 
Nå er det en stund siden jeg har kommet med oppdatering. 10 uker nå.. sakte men sikkert nærmer vi oss uke 12! Jeg teller dagene, krysser fingrene og har angst hver gang jeg skal på do.. livredd for å se blod.
Jeg merker godt at det skjer noe med kroppen min. Puppene har blitt så store at jeg har gått opp nesten to hele str i bh. Jeg har ikke fått antydning til mage, men hendene går automatisk ned på magen når jeg skal legge meg om kvelden. Bare det å ligge å tenke på at det faktisk er et lite mirakel inni magen min er heeeeelt fantastisk! Jeg elsker den følelsen.

Jeg må innrømme at jeg ikke har klart å holde meg med innkjøpene. Har jo litt fra før av, men det er jo så mye fint i butikkene nå! Jeg tror nok ikke mitt lille gull kommer til å ha mangel på klær for å si det sånn. Tanken på å kjøpe noe til meg selv slår meg ikke lenger.. det er kun utstyr og klær til den lille som er i tankene! Jeg vil vite kjønnet NÅ så jeg kan handle til kortet tar fyr!! :D

Man blir plutselig litt gal når man blir gravid. Jeg gråter for ALT! å humørsvingninger.. hoff.. tør ikke tenke på de engang.
 
11+5, hurrahurra :) jeg merker godt at ting begynner å skje nå selvom alle symptomene har avtatt. Jeg er ikke helt sikker på om jeg har begynt å få mage eller om jeg bare er veldig oppblåst.. hehe.
Har vært på første svangerskapskontroll sist uke, og nå på onsdag 19/3 skal jeg til jordmor, så det blir spennende. Jeg håper jeg får muligheten til å se min lille engel :)

Min kjære forlovede var hjemme i helgen. Han var sååå opptatt av å stryke og kysse på magen min :) Når han er på havet sender han meg meldinger hele tiden hvor det står at han elsker oss. Det er så godt å ha noen som passer så godt på :) å gir trygghet.

Jeg har en sterk magefølelse på at det er en liten jente som ligger å lurer inne i magen min, så vi får se om jeg har rett denne gangen. Sist jeg var gravid var jeg bombe sikker på at det var en gutt, og det var det jo!
Jeg håper egentlig på at vi får en liten guttebaby, en lillebror til vår engel som sitter blandt stjernene. men såklart blir jeg like glad for begge deler :) Så lenge det er en frisk og sterk baby som kommer til verden så er jeg fornøyd!
 
17+4 nå :) jippi! Jeg fikk vite for ca en mnd siden at det var to små inne i magen min, å nå den 24/4 var vi på ultralyd igjen. De hadde vokst mye! Å vi fikk vite at det er en liten gutt og en liten jente som lurer i magen :) snuppelura var spinnvill på ul.. Pappaen ble så bekymret siden det så ut som hun prøvde å banke broren sin, hehe!
Skal på enda en ultralyd 12.mai å det gleder vi oss veldig til :) er så koselig å besøke de i magen!
Ellers kjenner jeg mye liv å bevegelser i magen og formen er fin. Gleder meg såå til mine to småtroll kommer ut <3
 
Back
Topp