Jeg tenkte å skrive min fødselhistorie, rett å slett fordi jeg har lyst til å få det skrevet ned, tanker og slikt. 
Det hele startet egentlig på fredagskvelden, 17 Januar. Begynte å kjenne regelmessige kynnere fra kl 22.00. Plutselig kom en kynner 22.15, og en 22.30.... Ble veldig usikker, for jeg har hørt at kynnere ikke skal være regelmessig, og at disse ikke var vonde/tok seg opp ble jeg mer usikker på om hva dette kunne være.
Jeg ringte mamma, og idet hun tok telefonen sier hun :
"har du rier? Jeg merker nemelig at jeg har sånne smårier når jeg tenker på deg"
Jeg spør mamma om kynnere kan komme regelmessig og hun svarer nei.
Etter mye om å men, og en litt overivrig samboer som har lest seg opp om all info om fødsel osv ber samboer meg om å bli med på tur med hundene og ta en lang, varm dusj etterpå. Han har lest seg opp gjennom hele svangerskapet, spesielt på slutten, så følte at det var tull å ringe føden om ting for samboer hadde full oversikt
hehe.
Når vi hadde gått tur og jeg hadde stått i dusjen en gooood stund gikk jeg og la meg for jeg var trøtt.. Veldig spent på om det skulle skje noe inatt, og samboer var lys våken for han var så spent.
Våknet opp neste morgen kl 10.15, kjempe skuffet over at jeg fikk en hel natt søvn uten en eneste kynner eller dobesøk! Tenkte at det som var i går bare var tull og følte at det kom til å ta kjempe lang tid før jeg skulle føde. Jeg var allerede nå 4 dager på overtid, og dette føltes ut som en evighet..
Jeg gikk opp på kjøkkenet og lagde meg mat og la meg på sofaen å så på moderne familie på tv2sumo. Samboer satt på gutterommet sitt å spilte playstation.
Etterhvert sovnet jeg, og våknet at jeg var tørst. Skulle inn på kjøkkenet men tenkte at jeg kunne gå på do, nå som jeg uansett skulle opp å gå.
Jeg reiser meg opp fra sofaen og kjenner noe renne, og ettersom jeg har lekki i de siste 2 ukene tenkte jeg ikke noe mer på det før jeg begynte å gå. Da fosset det ut vann! Jeg stod i sjokk å bare så på at vannet rant nedover bena, og rant bortover gulvet. Hundene lå i sofaen å så dumt på meg
Jeg ropte og ropte på samboer, men han hørte meg ikke. Han satt jo å spilte COD med surround anlegg så det var ikke så rart han ikke hørte meg.
Jeg ringte til han og med en gang sier han :
"har vannet gått?"
"JA!" sier jeg, "Ta med håndkle opp"
Han hadde absolutt bestemt seg for å filme fødsel så jeg hørte at han skrudde på dette når han var i underetasjen.
"Glem det, skriker jeg! Du skal ikke filme dette her!"
Han kommer opp med et håndkle og blir overrasket over hvor mye vann det er.
"Synes du sa et håndkle jeg" sier han
Han vasker å tørker opp etter meg mens jeg ringer føden. Kl var 13.05 når vannet gikk.
Jeg avtaler med føden at jeg skal komme inn på kontroll kl 16.00, men skulle komme inn hvis riene kom med 5 min mellomrom.
Jeg sitter på toalettet mens jeg tar en ringerunde til mamma, pappa, bestemor og søstern min og forteller at vannet hadde gått. Sier også det at jeg skal hoppe i dusjen, føne håret og sminke meg.
Jeg hopper i dusjen for å vaske meg og vaske håret.
Når jeg kommer ut av dusjen merker jeg kraftige vonde murringer i magen, hele magen gjorde vondt og var kjempe hard! Det var liksom ikke rier ennå, for det gjorde konstant vondt! det var ikke tak eller noenting, det gjorde bare vondt hele tiden!
Etterhvert ble de regelmessige og kom med 15 min mellomrom.
Sier til samboer at vi bare må reise inn for jeg hadde så vondt. Vi får heller bare bli sendt hjem igjen sier jeg til han..
Jeg rakk aldri å ordne håret eller sminke meg
Samboer luftet hunder mens jeg tok på meg klær. Jeg hadde bare små g strenger så fikk liksom ikke plass til et bind.. Samboer kom inn med et håndkle jeg skulle ha nedi buksa da det fortsatt kom ut fostervann når jeg reiset meg opp osv. Dette så skikkelig teit ut!!
Vi setter oss i bilen og begynner å kjøre. Samboer ringer inn til føden å forteller at vi er på vei. Riene var nå allerede med 8 min ca mellomrom.
Vi hadde kjørt i 10 min og riene kom med 5 min mellomrom.
Samboer var så rolig..
Når vi kom frem til ahus parkerte vi ved akkuttmottaket og gikk inn hovedinngangen. Der ble vi sendt opp i 5 egt. Siden vi hadde avtalt å komme inn på føde OBS, gikk vi dit..
De ble ganske overrasket da jeg stod der...
"Oi, du har rier du?! Da skal ikke du være her"
Jeg ble sendt hit og dit, for det var så fult overalt.
Tilslutt fikk jeg et rom. Riene nå var med 1 min mellomrom.
Ble sjekket og hadde 3 cm åpning. Klokka var ca 16.15. Det gikk fort fra 3 til 8 cm.. Ca 1, 5 time.
Jeg hadde 2 ønsker til fødselen, og det var at samboer skal være med meg heeeele tiden og jeg skulle ha epidural.
Denne skulle jeg få nå. De ringte på anestesilegen og det tok en stund før han kom.
Jordmora skulle sette veneflon og gjøre klart før han kom, men jeg har så vanskelige blodårer så dette tok ganske lang tid og maaaange forsøk. Det tok 3 jordmødre og 5 stikk og det gikk ikke. Anestesilegen prøvde 3 ganger og det gikk på 3 forsøk.
Jeg satt meg opp på sengekanten og legen skulle sette epiduralen.
Hjertelyden til lillegutt forsvant og det ble hektisk inne på rommet. Jordmor ringte til en annen jordmor og det var mange folk inne på rommet. Ble sjekket for åpning og det var 10 cm. Det var for sent med epidural.
Hjertelyden kom tilbake etter jeg fikk lagt meg anderledes i sengen.
Fikk prøve lystgass, men dette gjorde også at lillegutt mistet hjertelyden så jeg fikk puste inn oksygen istedenfor.
Etter en good stund med pressrier, ca 1.5 time merket de at lillegutt lå skeivt, han var halvveis stjernekikker og han satt fast.
Jeg måtte opp å gå i prekestol for å få han til å snu seg. Dette gikk ikke.
Det hadde nå gått 2.5 time med pressrier. Jordmor ringer til legen. De ble enige om å klippe, slik at lillegutt fikk større plass til å komme ut.
De hadde 2 sakser, og ingen funket. Saksa var kjempe sløv å du hørte bare en skikkelig sløv saks som gikk og gikk.. *Veldig ekkel lyd*
Da ble samboer veldig uvel, da han så masse blod, og at den sløve saksa ikke gjorde jobben sin. De prøvde med en annen saks og den var like sløv.
Legen sa at jeg skulle prøve å presse litt til for dette så ut til å gå bra,vi skulle prøve i 15 min til. Hvis det ikke gikk skulle han bli tatt med vakum.
15 min hadde gått å legen kom inn med vakumet. Jeg ble redd og lillegutt mistet hjerterytmen igjen.
Legen så at hodet satt godt i åpningen og hun tok sin saks og klippet meg, hun dro lillemann ut!
Det var en utrolig lettelse! Han var ute! Jeg slapp vakum!
Jeg fikk prinsen min endelig i armene! Tårene mine trillet nedover kinna! Han var så nydelig! Lillemann var født 21.34!
Det fosset ut blod og jordmor visste ikke helt hvor blødningen kom fra. Hun var redd for at livmora mi var ødelagt.
Hun tilkalte en annen jordmor som skulle se. Hun så heller ikke hvor blødningen kom fra...
Jeg ble utrolig bekymret på hva som var galt..
Legen kom inn igjen å så at jeg hadde fått et kjempe rift laaangt inn i skjeden. Ble bedøvd ennå mer og lå i 2 timer å ble sydd.
Jeg snakket med mamma i telefonen mens dette pågikk.
Hele familien hadde samlet seg hjemme hos tanta mi, og de hadde på høytaler når jeg snakket med de. Der var Tante, Onkel, mamma, bestemor, og søstra mi.
Etter jeg var ferdig med å bli sydd skulle vi bli flyttet over til sykehotellet.
Det var hektisk på barsel så jeg måtte vente nesten 3 timer før vi ble flyttet. Jordmor på føden sa at det ikke var flere familierom igjen så samboer måtte dra hjem. Jeg ble lei meg. Jeg hadde 2 ønsker, og det var at samboer skulle være med meg hele tiden, og jeg skulle ha epidural... Jeg fikk ikke oppfylt noen av ønskene mine...
Etter mye om å men så dreit jeg i det, jeg hadde det viktigste noen sinne i armene mine !
Jeg å samboer Ble kjørt over til sykehotellet med en kjempe kul golfbil! Haha.
Vi kom på sykehotellet kl 03.10.
Samboer reiste hjem rundt 04.00 og kom tilbake neste dag.
Natten gikk kjempe fint! Lillemann sov hele natten og jeg måtte vekke han når klokken ble 08.15
Brian Aleksander ble født 18.01.14. 3395 g og 52 lang Velskapt, nydelig gutt!
Det hele startet egentlig på fredagskvelden, 17 Januar. Begynte å kjenne regelmessige kynnere fra kl 22.00. Plutselig kom en kynner 22.15, og en 22.30.... Ble veldig usikker, for jeg har hørt at kynnere ikke skal være regelmessig, og at disse ikke var vonde/tok seg opp ble jeg mer usikker på om hva dette kunne være.
Jeg ringte mamma, og idet hun tok telefonen sier hun :
"har du rier? Jeg merker nemelig at jeg har sånne smårier når jeg tenker på deg"
Jeg spør mamma om kynnere kan komme regelmessig og hun svarer nei.
Etter mye om å men, og en litt overivrig samboer som har lest seg opp om all info om fødsel osv ber samboer meg om å bli med på tur med hundene og ta en lang, varm dusj etterpå. Han har lest seg opp gjennom hele svangerskapet, spesielt på slutten, så følte at det var tull å ringe føden om ting for samboer hadde full oversikt
hehe.Når vi hadde gått tur og jeg hadde stått i dusjen en gooood stund gikk jeg og la meg for jeg var trøtt.. Veldig spent på om det skulle skje noe inatt, og samboer var lys våken for han var så spent.
Våknet opp neste morgen kl 10.15, kjempe skuffet over at jeg fikk en hel natt søvn uten en eneste kynner eller dobesøk! Tenkte at det som var i går bare var tull og følte at det kom til å ta kjempe lang tid før jeg skulle føde. Jeg var allerede nå 4 dager på overtid, og dette føltes ut som en evighet..
Jeg gikk opp på kjøkkenet og lagde meg mat og la meg på sofaen å så på moderne familie på tv2sumo. Samboer satt på gutterommet sitt å spilte playstation.
Etterhvert sovnet jeg, og våknet at jeg var tørst. Skulle inn på kjøkkenet men tenkte at jeg kunne gå på do, nå som jeg uansett skulle opp å gå.
Jeg reiser meg opp fra sofaen og kjenner noe renne, og ettersom jeg har lekki i de siste 2 ukene tenkte jeg ikke noe mer på det før jeg begynte å gå. Da fosset det ut vann! Jeg stod i sjokk å bare så på at vannet rant nedover bena, og rant bortover gulvet. Hundene lå i sofaen å så dumt på meg
Jeg ropte og ropte på samboer, men han hørte meg ikke. Han satt jo å spilte COD med surround anlegg så det var ikke så rart han ikke hørte meg.
Jeg ringte til han og med en gang sier han :
"har vannet gått?"
"JA!" sier jeg, "Ta med håndkle opp"
Han hadde absolutt bestemt seg for å filme fødsel så jeg hørte at han skrudde på dette når han var i underetasjen.
"Glem det, skriker jeg! Du skal ikke filme dette her!"
Han kommer opp med et håndkle og blir overrasket over hvor mye vann det er.
"Synes du sa et håndkle jeg" sier han
Han vasker å tørker opp etter meg mens jeg ringer føden. Kl var 13.05 når vannet gikk.
Jeg avtaler med føden at jeg skal komme inn på kontroll kl 16.00, men skulle komme inn hvis riene kom med 5 min mellomrom.
Jeg sitter på toalettet mens jeg tar en ringerunde til mamma, pappa, bestemor og søstern min og forteller at vannet hadde gått. Sier også det at jeg skal hoppe i dusjen, føne håret og sminke meg.
Jeg hopper i dusjen for å vaske meg og vaske håret.
Når jeg kommer ut av dusjen merker jeg kraftige vonde murringer i magen, hele magen gjorde vondt og var kjempe hard! Det var liksom ikke rier ennå, for det gjorde konstant vondt! det var ikke tak eller noenting, det gjorde bare vondt hele tiden!
Etterhvert ble de regelmessige og kom med 15 min mellomrom.
Sier til samboer at vi bare må reise inn for jeg hadde så vondt. Vi får heller bare bli sendt hjem igjen sier jeg til han..
Jeg rakk aldri å ordne håret eller sminke meg
Samboer luftet hunder mens jeg tok på meg klær. Jeg hadde bare små g strenger så fikk liksom ikke plass til et bind.. Samboer kom inn med et håndkle jeg skulle ha nedi buksa da det fortsatt kom ut fostervann når jeg reiset meg opp osv. Dette så skikkelig teit ut!!
Vi setter oss i bilen og begynner å kjøre. Samboer ringer inn til føden å forteller at vi er på vei. Riene var nå allerede med 8 min ca mellomrom.
Vi hadde kjørt i 10 min og riene kom med 5 min mellomrom.
Samboer var så rolig..
Når vi kom frem til ahus parkerte vi ved akkuttmottaket og gikk inn hovedinngangen. Der ble vi sendt opp i 5 egt. Siden vi hadde avtalt å komme inn på føde OBS, gikk vi dit..
De ble ganske overrasket da jeg stod der...
"Oi, du har rier du?! Da skal ikke du være her"
Jeg ble sendt hit og dit, for det var så fult overalt.
Tilslutt fikk jeg et rom. Riene nå var med 1 min mellomrom.
Ble sjekket og hadde 3 cm åpning. Klokka var ca 16.15. Det gikk fort fra 3 til 8 cm.. Ca 1, 5 time.
Jeg hadde 2 ønsker til fødselen, og det var at samboer skal være med meg heeeele tiden og jeg skulle ha epidural.
Denne skulle jeg få nå. De ringte på anestesilegen og det tok en stund før han kom.
Jordmora skulle sette veneflon og gjøre klart før han kom, men jeg har så vanskelige blodårer så dette tok ganske lang tid og maaaange forsøk. Det tok 3 jordmødre og 5 stikk og det gikk ikke. Anestesilegen prøvde 3 ganger og det gikk på 3 forsøk.
Jeg satt meg opp på sengekanten og legen skulle sette epiduralen.
Hjertelyden til lillegutt forsvant og det ble hektisk inne på rommet. Jordmor ringte til en annen jordmor og det var mange folk inne på rommet. Ble sjekket for åpning og det var 10 cm. Det var for sent med epidural.
Hjertelyden kom tilbake etter jeg fikk lagt meg anderledes i sengen.
Fikk prøve lystgass, men dette gjorde også at lillegutt mistet hjertelyden så jeg fikk puste inn oksygen istedenfor.
Etter en good stund med pressrier, ca 1.5 time merket de at lillegutt lå skeivt, han var halvveis stjernekikker og han satt fast.
Jeg måtte opp å gå i prekestol for å få han til å snu seg. Dette gikk ikke.
Det hadde nå gått 2.5 time med pressrier. Jordmor ringer til legen. De ble enige om å klippe, slik at lillegutt fikk større plass til å komme ut.
De hadde 2 sakser, og ingen funket. Saksa var kjempe sløv å du hørte bare en skikkelig sløv saks som gikk og gikk.. *Veldig ekkel lyd*
Da ble samboer veldig uvel, da han så masse blod, og at den sløve saksa ikke gjorde jobben sin. De prøvde med en annen saks og den var like sløv.
Legen sa at jeg skulle prøve å presse litt til for dette så ut til å gå bra,vi skulle prøve i 15 min til. Hvis det ikke gikk skulle han bli tatt med vakum.
15 min hadde gått å legen kom inn med vakumet. Jeg ble redd og lillegutt mistet hjerterytmen igjen.
Legen så at hodet satt godt i åpningen og hun tok sin saks og klippet meg, hun dro lillemann ut!
Det var en utrolig lettelse! Han var ute! Jeg slapp vakum!
Jeg fikk prinsen min endelig i armene! Tårene mine trillet nedover kinna! Han var så nydelig! Lillemann var født 21.34!
Det fosset ut blod og jordmor visste ikke helt hvor blødningen kom fra. Hun var redd for at livmora mi var ødelagt.
Hun tilkalte en annen jordmor som skulle se. Hun så heller ikke hvor blødningen kom fra...
Jeg ble utrolig bekymret på hva som var galt..
Legen kom inn igjen å så at jeg hadde fått et kjempe rift laaangt inn i skjeden. Ble bedøvd ennå mer og lå i 2 timer å ble sydd.
Jeg snakket med mamma i telefonen mens dette pågikk.
Hele familien hadde samlet seg hjemme hos tanta mi, og de hadde på høytaler når jeg snakket med de. Der var Tante, Onkel, mamma, bestemor, og søstra mi.
Etter jeg var ferdig med å bli sydd skulle vi bli flyttet over til sykehotellet.
Det var hektisk på barsel så jeg måtte vente nesten 3 timer før vi ble flyttet. Jordmor på føden sa at det ikke var flere familierom igjen så samboer måtte dra hjem. Jeg ble lei meg. Jeg hadde 2 ønsker, og det var at samboer skulle være med meg hele tiden, og jeg skulle ha epidural... Jeg fikk ikke oppfylt noen av ønskene mine...
Etter mye om å men så dreit jeg i det, jeg hadde det viktigste noen sinne i armene mine !
Jeg å samboer Ble kjørt over til sykehotellet med en kjempe kul golfbil! Haha.
Vi kom på sykehotellet kl 03.10.
Samboer reiste hjem rundt 04.00 og kom tilbake neste dag.
Natten gikk kjempe fint! Lillemann sov hele natten og jeg måtte vekke han når klokken ble 08.15
Brian Aleksander ble født 18.01.14. 3395 g og 52 lang
Velskapt, nydelig gutt!
