Bare jeg som gruer meg litt??

[Isaell]

De siste dagene har jeg kjent på det at jeg gruer meg litt til fødsel. Er nå 5 år siden sist jeg fødet, føler jeg var bedre forberedt den gang enn nå. viste ikke hva jeg gikk til og det gjør jeg nå, så og si. hehe

Tenker mye på at mange sier det går fortere med nr 2 enn nr 1. Hvordan vil fødsel starte denne gang?? Like vondt? Skal jeg på føden eller storken. kjenner det er mange tanker som går i hodet.blir helt tullete av dette. hehe.

Er dere klar, forbedret mentalt og psykiske?? Tenker dere mye på dette å føde??

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app

 

[Lutzern]

Jeg har aldri født før så vet liksom ikke hva jeg kan forvente. Jeg prøver bare å psyke meg opp til å ikke få panikk eller miste motet. Tenke at jeg overlever, noen timer med smerte er bare noe jeg må takle. Håper jeg klarer å slippe kontrollen og være positiv.

For dere som har født: høres dette fjernt ut?

 

[Isaell]

Jeg har aldri født før så vet liksom ikke hva jeg kan forvente. Jeg prøver bare å psyke meg opp til å ikke få panikk eller miste motet. Tenke at jeg overlever, noen timer med smerte er bare noe jeg må takle. Håper jeg klarer å slippe kontrollen og være positiv.

For dere som har født: høres dette fjernt ut?

Jeg tenkte slik føste gang, men ikke nå. hehe. men det er en super innstilling

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app

 

[Lutzern]

Jeg tenkte slik føste gang, men ikke nå. hehe. men det er en super innstilling

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app

Haha huff lykkelig uviten

 

[Beja]

Man vet vel aldri helt hva man går til, så man må jo bare ta ting som de kommer og prøve å være positiv! Jeg har grua meg en del jeg og, men har tenkt så mye på det at nå har jeg roa meg litt.

Ut ifra hvordan min opplevelse av fødsel var sist føler jeg meg litt bedre forberedt denne gangen. Det jeg tenker jeg må jobbe bedre med er pust, visualisering og bruk av smertelindring.Det vil jo også være individuelt hva som blir fokus i fødselen. Jeg må jobbe med å puste så dypt, godt og kontrollert som mulig, og har skrivi i fødselsbrevet at kanskje jordmor eller partner må hjelpe meg med det, for når man blir så overhvelmet av smerte kan det være vanskelig å jobbe godt med det alene.

Så blir det viktig for meg mentalt å huske på å ikke spenne imot smerten, men tenke på at den er positiv, hjelper til med å åpne, og visualisere hvordan den for hver gang åpner litt mer, at pusten hjelper til med det og. Ser for meg at når jeg puster inn, drar jeg samtidig inn luft til barnet, løfter det opp og gir plass til at det kan åpne seg. På utpust skal jeg prøve å slappe av og se for meg at barnet hjelper til å presse ned og utvide åpningen. Det var jordmor som tipset meg om å finne noen egne bilder som kunne være gode for meg å bruke. Hun sa man kunne se for seg en høyhalset genser man skulle utvide åpningen på litt og litt for hver rie...

 

[Sfidante]

Hadde jeg tenkt på at jeg måtte føde hadde jeg ikke blitt gravid. Så enkelt er det. Har en helt syk fødselsangst fordi jeg gruer meg sånn til å bli fratatt retten over min egen kropp (les helsepersonell som "bare" skal sjekke åpning). Sånn.. Det var kveldens tilståelse.

 

[Soltina]

Jeg gruer meg MYE. Er førstegangs og gruer meg til alt det jeg ikke vet...som er alt.

Føler meg uforberedt, mannen er ikke ivrig på å selv finne ut hvordan han kan støtte meg. Selv om det viktigste uansett er at jeg selv kan noen teknikker. Men vet jo ikke hvor jeg skal starte å lære en gang (ufattelig dårlig hjelp i den lokale jordmora).

Huff nei, det værste er nettopp om jeg får panikk og starter å hyperventilere og hele pakka...

Trøster meg med at om en mnd er han UANSETT UTE!

 

[Lutzern]

Hadde jeg tenkt på at jeg måtte føde hadde jeg ikke blitt gravid. Så enkelt er det. Har en helt syk fødselsangst fordi jeg gruer meg sånn til å bli fratatt retten over min egen kropp (les helsepersonell som "bare" skal sjekke åpning). Sånn.. Det var kveldens tilståelse.

Du vet de ikke har lov til å sjekke deg uten tillatelse?

 

[Bella]

Gruer meg også. Min tredje fødsel og jeg vet absolutt hva jeg går til. Hadde en veldig fin fødsel nr to for over 6 år siden. Men gruer meg likevell

 

[Sfidante]

Du vet de ikke har lov til å sjekke deg uten tillatelse?

Nei, det var jeg ikke klar over, men det er jo vanskelig for dem å gjøre jobben sin i blinde. Gubben foreslo at jeg bare skulle føde hjemme

 

[Yummy_mummy]

Jeg gruer meg ikke. Prøver å tenke positivt og la kroppen få gjøre sitt uten å kjempe i mot, men å jobbe med ved å puste dypt og slappe av. En spent kropp gjør det bare verre. Det er dritvondt, men er bare noen timer. Er ikke noe å grue seg til. Du må bare tenke positivt og ta det som det kommer

 

[Lutzern]

Nei, det var jeg ikke klar over, men det er jo vanskelig for dem å gjøre jobben sin i blinde. Gubben foreslo at jeg bare skulle føde hjemme

Dersom alt ser ut til å gå normalt så er det vel ikke livsnødvendig, hvertfall ikke mange ganger. Kan være greit å sjekke at du har full åpning før du begynner å presse, men det er jo bare en sjekk.

 

[lillemor2012]

Nei,jeg er startet kjenne på "angsten".Men mest for alt som kan skje,siden fødsel gikk fint sist så føler jeg noe må skje nå.Kan ikke bare ha lykke med seg....enten med meg eller babyjenta.Smerten kommer jo uannsett,så den får jeg bare ta,verdt det er det når alle kan nyte hverandre etterpå men må si min drøm hadde vært at det bare tok noen få timer i steden for 12-14 timer:-@

Jeg ble satt i gang sist ca sju om morgen,småriene startet på formiddagen og utpå dagen fikk jeg epidural da var jeg sliten.Det kom jo i ett bankende.Hun var ikke ute før 23.30,da ville jeg hjem å var helt umennesklig trøtt og epiduralen var sluttet virke for to timer siden.
Denne gang håper jeg på å slippe bli satt i gang,men tviler sterkt.Må prøve å jobbe med pusten,virkelig!!

 

[Tuppelura92]

Hadde jeg tenkt på at jeg måtte føde hadde jeg ikke blitt gravid. Så enkelt er det. Har en helt syk fødselsangst fordi jeg gruer meg sånn til å bli fratatt retten over min egen kropp (les helsepersonell som "bare" skal sjekke åpning). Sånn.. Det var kveldens tilståelse.

Da er du ikke alene

 

[sbr]

Har ennå ikke begynt å grue meg til fødselen, ser heller fram til den. Jeg vet at det er en fødsel som må til for at jeg skal få kroppen min tilbake! Forhåpentligvis blir bekkenet bedre, betennelsen i hoften kan behandles, jeg kan ligge igjen, slipper å gå med så og si konstante menssmerter
Ser virkelig fram til lillegutt er kommet ut!

Fødselen kommer nok til være noe av det mest smertefulle jeg har opplevd, men får prøve å tenke på at det kommer noe positivt ut av de smertene når fødselen starter

 

[spirelitens]

Jeg både gruer og "gleder" meg. Det går litt i bølgedaler her - kommer ann på sinnsstemningen Er nesten litt glad for at jeg ikke vet hva jeg går til. Tror det er det som gjør at jeg ikke gruer meg så mye. Ellers tar jeg det som det kommer. Ungen må jo ut på en eller annen måte, og det var jeg jo klar over før jeg ble gravid og ;-P

 

[Lutzern]

Jeg både gruer og "gleder" meg. Det går litt i bølgedaler her - kommer ann på sinnsstemningen Er nesten litt glad for at jeg ikke vet hva jeg går til. Tror det er det som gjør at jeg ikke gruer meg så mye. Ellers tar jeg det som det kommer. Ungen må jo ut på en eller annen måte, og det var jeg jo klar over før jeg ble gravid og ;-P

Jepp det er noe med det. Dagene etter keisersnittet sitter godt i minne, så får bare trøste meg med at jeg slipper de smertene ved en fødsel. Og at det går over. Blir litt som de to siste ukene jeg har igjen av svangerskapet. Gu bedre så lei jeg er av å være gravid, men 2 uker er jo bare en fjert i løpet av livet. Kvalmen taklet jeg litt bedre når jeg også tenkte slik - ja jeg har vært kvalm himla lenge, men det er jo bare en bitteliten periode av heler livet egentlig. Meeeen vi får de om jeg klarer å være like positiv når det står på som værst

 

[Vivv]

Går å grur gleder meg litt ahver dag for å være ærlig. Nærmer seg med stormskritt, og for min del kan hun velge å komme ut før helller enn senere. Hehe

håper bare inderlig jeg kan få en nermere "normal" vsginal fødsel denne gangen. Håpehåpehåpe

 

[SHS]

Hadde jeg tenkt på at jeg måtte føde hadde jeg ikke blitt gravid. Så enkelt er det. Har en helt syk fødselsangst fordi jeg gruer meg sånn til å bli fratatt retten over min egen kropp (les helsepersonell som "bare" skal sjekke åpning). Sånn.. Det var kveldens tilståelse.

Jeg forstår godt tanken din. Når jeg var i fødsel, så ønsket jeg likevel å bli sjekket. Fremgang var nesten det eneste som motiverte meg til å holde ut noen timer til!

 

[SHS]

Hadde jeg tenkt på at jeg måtte føde hadde jeg ikke blitt gravid. Så enkelt er det. Har en helt syk fødselsangst fordi jeg gruer meg sånn til å bli fratatt retten over min egen kropp (les helsepersonell som "bare" skal sjekke åpning). Sånn.. Det var kveldens tilståelse.

Jeg forstår godt tanken din. Når jeg var i fødsel, så ønsket jeg likevel å bli sjekket. Fremgang var nesten det eneste som motiverte meg til å holde ut noen timer til!