Sove-råd!

Millamillo

Elsker forumet
Januarskatter 2015
Jeg er nå nesten desperat etter råd for å få datteren min til å sove på kveldstid! Hun er halvannet år gammel.
Når jeg legger henne, uansett om det er på dagtid eller kveldstid, så hyler hun og vil opp igjen. Det ender ALLTID meg at jeg må legge meg i sengen ved siden av å stryke på henne og synge til hun sovner, og det kan ta lang tid. Hver kveld bruker jeg et par timer på å få henne til å sove. Vet så små barn at bare de skriker litt, så får de det som de vil? At de kan å manipulere?
Jeg har prøvd alle råd jeg har fått, med å stå lenger og lenger unna senga for hver kveld, legge henne ned igjen og gå ut, og alt annet! Men ingenting fungerer.
Noen som har noe tips? Hun får melk i senga, drikker opp den og da begynner de to laaaange timene...
 
Jeg har bare en datter på 6 mnd, så det er mye jeg ikke vet enda. En ting jeg vet sikkert er at tegnene på å få det som hun vil og "manipulere" så vi første gang da hun var 3,5 mnd. Uten at jeg vet helt hva du gjør, tror jeg det er viktig å være konsekvent. Om hun er mett, har rapet, ikke er syk eller vondt noe sted, så ville jeg tatt for meg en tøff uke med å prøve å få henne til å roe seg selv.... Da vi startet med det fikk vi en mer fornøyd baby og etter en uke var hun lettere å legge og etter en mnd trengte hun ikke mat på natta lenger, da sov hun natta igjennom helt av seg selv.
Det er jo stor aldersforskjell, men...
 
Datteren min spiser ikke på natterstid lenger, og sover hele natta når hun først har sovnet. Men det er bare å få henne til å roe seg som er problemet :/
 
Vet det gjør litt vondt i manmahjertet, men har hun fått være i fred? Hvor lenge lar du henne ligge? Eller står hun bare opp igjen? Vesla kan bli skikkelig sinna når jeg går ut, men så roer hun seg selv likevel om je vare lar henne få lov. Gjorde feilen i starten med å gå inn litt for fort, og da forstyrret det sånn at hun ofte ble enda mer grinete. Tror man havner i en ond sirkel tilslutt... Man må jo prøve den ene tingen man ikke har prøvd enda...
 
Gjør veldig vondt, når hun står i senga si å hyler og roper på mamma. Da klarer jeg ikke la være :/ Jeg lar henne ligge vel så lenge, slik at hun skal få roe seg selv. Men det nytter ikke, hun er så sta at jeg blir helt sprø.. :p
Vil ikke la henne skrike for lenge heller, så vet liksom ikke hvor langt jeg skal tøye det..
 
Kanskje du som mamma må være staere? Hvor mange minutter snakker vi om? Jeg tror virkelig at dette har pågått så lenge at hun prøver det hun kan og får resultater hver gang. Mamma gir seg til slutt.. Hun bikker overtrøtt... Som sagt tidligere, så lenge hun ikke har vondt (stiv rygg/nakke og andre ting) ville jeg latt henne være. De første dagene sitter du nok i stua å gråter selv, men barn er jo ikke rasjonelle. De vet ikke hva som er best. Det beste er at de sover...
 
Jeg lar henne skrike i 10-15 min, så får jeg ekstremt vondt i mammahjertet å går inn til henne, legger henne ned, sier natta en gang til, og går ut igjen. Så står hun i sengen nesten før jeg er ute av rommet igjen... Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvor lenge det er "bra" for henne å stå å skrike sånn..
 
Det vet jeg ikke. Du har jo de som mener du ikke skal la henne skrike i ett minutt engang.. Ta det litt gradvis, start hvertfall med at du ikke legger deg med henne og at du går inn hvert 15. minutt og gjør dette hver eneste dag til du ser at det ikke tar så mange timer som første dagen du gjør det. Da har du hvertfall kommet et steg på veien og kan kanskje vente 20 minutter etterhvert. Du må hvertfall gjøre det du bestemmer deg for slik at datteren din tilslutt vet hva hun kan forholde seg til. Nå har hun en mamma som i ene øyeblikket lar hun skrike og tilslutt kommer belønningen med at mamma kommer å stryker hun til søvn... Ser du hva jeg mener?
 
Ja, skjønner hva du mener.. Men er også litt redd det skal være trygghet hun er ute etter.. At det er derfor hun skriker.. Er så vanskelig å vite med de små :(
 
Om hun er halvannet år, så skjønner hun hva du sier. Si at det er natta at du er i stua og at hun må sove. Hun får nok ikke varige mén.. De neste gangene du går inn ville jeg ikke gitt stimulans. Altså ikke prat. Kommer du til å prøve?
 
Hun er født 2/08-12. Så hun nærmer seg halvannet år hvertfall :) Ja, jeg skal prøve. Fikk tips på et annet forum at jeg kan legge en varmeflaske i senga hennes, så da skal jeg prøve det, i tillegg til det du sier :) Takk for tips! :)
 
Hun er født 2/08-12. Så hun nærmer seg halvannet år hvertfall :) Ja, jeg skal prøve. Fikk tips på et annet forum at jeg kan legge en varmeflaske i senga hennes, så da skal jeg prøve det, i tillegg til det du sier :) Takk for tips! :)
Hold meg gjerne oppdatert på hvordan det går :)
 
Du må jo ikke vente så lenge som det blir sagt over her da. Oskar er sånn av og til han og, da står jeg utenfor døra hans og stikker hodet inn ofte og sier med vennlig stemme "nå skal du sove". Jeg er ikke fan av skrikekurer og det er godt forsket på og dokumentert at det ikke er bra for barnets psyke at ingen kommer når de gråter. De gir ikke opp for at de tenker "nei søren jeg får ikke manipulert muttern", det er mer at de resignerer fordi ingen kommer allikevel. Jeg skjønner veldig godt at dette er tungt for foreldrene, og at man vil prøve alt. Men jeg ville ihvertfall heller prøvd å komme inn hvert minutt enn å bare sitte og høre på henne skrike i et kvarter, det tror jeg føles som mye lenger for et lite barn. Jeg ville nok satt en stol ved døra og funnet ei bok og vært klar til å trøste på avstand, i noen dager.
Lykke til:)

15.08.12 Oskar♥
13.04.14 tre skal bli fire, Frida ♥
 
Med vår aug 12 gutt hjalp det å være i rommet, men være konsekvent. Jeg er ikke fan av skrikekurer, så når han hadde grått litt fikk han vennlig prat og en kos over sprinklene, men ikke noe mer. Til slutt skjønte han at han ikke kom noen vei, etter x antall runder, uten at jeg følte han ble utrygg. Barn vil jo bare uttrykke sin egen vilje, men da må vi vise at de ikke alltid kan bestemme? :) vi gjorde dette i høst og det fungerte fint etter å ha gjort det en stund. Uansett hva du gjør, lykke til :)
 
Jeg har gått inn til henne hvert 5 minutt nå de siste kveldene, og bare sagt: Nå må du sove, mamma sitter nede å passer på deg". Og gått ut igjen. Står bare i gangen og hører på henne. Og i gårkveld la hun seg til og sovnet med en gang :D Er så happy for det! Og i tillegg har hun sovet hele natta! Helt utrolig :D Deilig å føle seg uthvilt :) Hun vet at jeg er der uansett! Så håper bare det fortsetter sånn nå :)
 
Fantastisk! Så flink du har vært :D Kjempe fint at du har vært så tydelig til henne og at du har klart å gjøre det du har bestemt deg for. Dette er godt for dere begge :D Om du fortsetter slik, gjør nok hun også det! Tommel opp!!
 
Satse på det ! Er så deilig å få kveldsstunden i ro, og ikke krangle, og i tillegg få sove hele natta :) Etter å ha holdt det gående snart ett år kan det hende hun begynner å bli lei selv :p
 
Hvordan går det?



Ojsann, lenge siden jeg har vært her å sett :)
Det har vært veldig opp og ned, når hun har vært hos faren sin har det vært et helvette å få henne til å sove, for da er hun redd mamma er borte. Men nå de siste mnd har det vært kjempebra, sovnet om kvelden og sovet om natta :) Hender en gang i blant at hun våkner og vil ha trøst, men det er sjelden :)
 
Back
Topp