Tråd for merkelige kommentarer

[Blir_mamma_til_to]

Fått "standard"spørsmålet fra flere; "Var det planlagt?" Siden dette sv.skapet kom litt overraskende på oss svarer jeg bare "Like planlagt som sist gang!" Synes jo spm. er en smule tullete også da...

Samboerens spontane reaksjon var "Skal du gå gjennom det der én gang til?!" Han var fortsatt sjokkert over nyheten da han sa det. Jeg lo ganske godt, siden mitt første sv.skap gikk fint, var ikke mye kvalm osv. Det er jeg derimot denne gangen.

 

[mnyc]

Syntes mange av disse var ekstremt merkelige reaksjoner. Selv har jeg fått veldig lite gratulasjoner og mer kommentarer som; "Stakkars deg!!", "Har du ikke tatt abort enda??", "Jaja, alle venninnene dine er jo gravide/har barn, så dette kom jo ikke som noe sjokk!" og fra "stefaren" min smalt det; "Du er sikker på at du ikke bare har spist no' dårlig mat da?" Han hadde nemlig stått utenfor dodøren og hørt på at jeg kastet opp. Han var i tillegg en av de første som fikk vite om graviditeten. Tulling! Men søsterens kommentar var værst! Jeg kranglet med barnefaren og ringte søsteren på impuls da hun var den eneste jeg ville prate med. Samtalen gikk ca. sånn her;
Hun: Hva er galt?
Meg: Jeg må si deg noe.
Hun: Okeeeeeeeeeeeeeei??
Meg: Ehm... Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det til deg, men det har med blomsten og bien å gjøre! (Haha, av alle ting å si)
Hun: NEI??
Meg: Jooooooo
Hun: Fy faen du er dum! Din jævla hore!

Jeg fikk skikkelig sjokk, og begynte å gråte enda mer. Hun sendte meg en melding og sa unnskyld etterpå, i tillegg til at vi møttes og pratet i flere timer. Hun innrømmet at hun ble helt satt ut og at det bare glapp ut. Men jeg tror faktisk det er den første ærlige reaksjonen jeg har fått fra ett familiemedlem!

 

[Freyr]

Syntes mange av disse var ekstremt merkelige reaksjoner. Selv har jeg fått veldig lite gratulasjoner og mer kommentarer som; "Stakkars deg!!", "Har du ikke tatt abort enda??", "Jaja, alle venninnene dine er jo gravide/har barn, så dette kom jo ikke som noe sjokk!" og fra "stefaren" min smalt det; "Du er sikker på at du ikke bare har spist no' dårlig mat da?" Han hadde nemlig stått utenfor dodøren og hørt på at jeg kastet opp. Han var i tillegg en av de første som fikk vite om graviditeten. Tulling! Men søsterens kommentar var værst! Jeg kranglet med barnefaren og ringte søsteren på impuls da hun var den eneste jeg ville prate med. Samtalen gikk ca. sånn her;
Hun: Hva er galt?
Meg: Jeg må si deg noe.
Hun: Okeeeeeeeeeeeeeei??
Meg: Ehm... Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det til deg, men det har med blomsten og bien å gjøre! (Haha, av alle ting å si)
Hun: NEI??
Meg: Jooooooo
Hun: Fy faen du er dum! Din jævla hore!

Jeg fikk skikkelig sjokk, og begynte å gråte enda mer. Hun sendte meg en melding og sa unnskyld etterpå, i tillegg til at vi møttes og pratet i flere timer. Hun innrømmet at hun ble helt satt ut og at det bare glapp ut. Men jeg tror faktisk det er den første ærlige reaksjonen jeg har fått fra ett familiemedlem!

Må jo være en gjeng mindre begavede mennesker som svarer deg... At det går Ann..

 

[Freyr]

Fått "standard"spørsmålet fra flere; "Var det planlagt?" Siden dette sv.skapet kom litt overraskende på oss svarer jeg bare "Like planlagt som sist gang!" Synes jo spm. er en smule tullete også da...

Samboerens spontane reaksjon var "Skal du gå gjennom det der én gang til?!" Han var fortsatt sjokkert over nyheten da han sa det. Jeg lo ganske godt, siden mitt første sv.skap gikk fint, var ikke mye kvalm osv. Det er jeg derimot denne gangen.

Når folk spør meg, var det planlagt, så sier jeg bare som jeg alltid gjør: kan man egentlig planlegge noe sånt? Man kan jo ikke bestemme når kroppen blir gravid...! Men vi var enige om å få et barn sammen ja..

 

[mnyc]

Må jo være en gjeng mindre begavede mennesker som svarer deg... At det går Ann..

Tror ikke så mange tenker seg om nei! Men jeg tar det som regel med ett smil!

 

[Bkno2953862]

Fra bestevenninnen min fikk jeg "gleder meg så sykt til det er din tur å få stygg kropp"
Får vel bare motbevise den, å få tilbake den gamle kroppen min etter fødsel

 

[Freyr]

Fra bestevenninnen min fikk jeg "gleder meg så sykt til det er din tur å få stygg kropp"
Får vel bare motbevise den, å få tilbake den gamle kroppen min etter fødsel

Haha! Var vel mer ment til seg selv.. At hun følte på det å ikke sin gamle kropp som du hadde tipper det ikke var stygt ment

 

[Gorinepåkvisten]

Jeg reagerer mest på alle de som spør om vi er skuffet over ar vi får jente.. Og "kanskje det blir gutt neste gang". Osv osv. Hva er greia liksom? Vi er jo kjempe glade for å få ei lita tulle. Folk er rare

 

[Freyr]

Jeg reagerer mest på alle de som spør om vi er skuffet over ar vi får jente.. Og "kanskje det blir gutt neste gang". Osv osv. Hva er greia liksom? Vi er jo kjempe glade for å få ei lita tulle. Folk er rare

Vettu.. Jeg reagerer ikke på mye, men på sånne kommentarer så hadde jeg svart på en måte som gjorde at alle i rommet ville bare forsvinne.

 

[Anni81]

Jeg reagerer heller ikke på så mye,men akkurat "var det planlagt" reagerer jeg på! Da blir jeg nesten litt sur,og spør tilbake hva de mener med det. For jeg skjønner ærlig talt ikke formålet med det spørsmålet! En ting er dette spm mellom to unge venninner på 18 år,som går på skole og i det hele tatt kanskje ikke er helt på riktig sted i livet for å få barn. Men å spørre godt etablerte voksne,gjerne gift og har barn fra før... Hva er greia da??? (kjenner jeg girer meg helt opp her!)

Sent from my ST27i using BV Forum mobile app

 

[peeeweee]

Fikk en svært ubehagli kommentar i går. Eller hva jeg skal kalle det.;

Jeg kom på jobb etter å ha vært sykemeldt siden desember. (Jobber i en barnehage med to avdelinger)
Når jeg kommer møter jeg en assistent fra den andre avdelingen. Jeg smiler å tenker at hun kom vel for å gratulere. Ikke akkurat!
Først sier hun:"jeg skal ha meg frabedt å bli lygd til midt opp i trynet" (hun er 52 år). Det døger hun opp med: "jeg visste du var gravid og spurte deg rundt 1 nov. Å du sa nei! Men da løy du. Jeg så det for du var så nedratt i ansiktet å hadde blitt så oppblåst. Så ut som du hadde lagt på deg..". ( selv fann jeg ut om graviditeten uka etter. Å hun var ikke den første jeg hadde sagt det til uansett!!) Jeg ble litt paff. Så sa bare "jotakk!" Å gikk. Hun ødela den dagen kan man si. Jeg hadde gledet meg til jobb. Nå følte jeg meg bare superfeit å rar...

 

[peeeweee]

Jeg har ikke hørt noe, men ei dame på et julebord var over 38 år og gravid... Og mannen (ikke hennes) som holdt tale, så så pent at hun kom til å føde på et pleiehjem... Da fikk jeg hakaslepp... Si noe sånt foran 30 mennesker agitt..

Hjelpe meg! Den var drøy.
Tenker litt sånn at har ikke mennesker noe pent å si så kan de bare være still!!

 

[Lillemille<3]

Fikk en svært ubehagli kommentar i går. Eller hva jeg skal kalle det.;

Jeg kom på jobb etter å ha vært sykemeldt siden desember. (Jobber i en barnehage med to avdelinger)
Når jeg kommer møter jeg en assistent fra den andre avdelingen. Jeg smiler å tenker at hun kom vel for å gratulere. Ikke akkurat!
Først sier hun:"jeg skal ha meg frabedt å bli lygd til midt opp i trynet" (hun er 52 år). Det døger hun opp med: "jeg visste du var gravid og spurte deg rundt 1 nov. Å du sa nei! Men da løy du. Jeg så det for du var så nedratt i ansiktet å hadde blitt så oppblåst. Så ut som du hadde lagt på deg..". ( selv fann jeg ut om graviditeten uka etter. Å hun var ikke den første jeg hadde sagt det til uansett!!) Jeg ble litt paff. Så sa bare "jotakk!" Å gikk. Hun ødela den dagen kan man si. Jeg hadde gledet meg til jobb. Nå følte jeg meg bare superfeit å rar...

Ei som må vite alt til en hver tid dette da kanskje? Hvordan kan en kollega si dette. Det er jo ikke dens rett til å vite alt. Dette er privat og du selv skal bestemme hvem du vil fortelle hva til. Hadde gått direkte til denne personen eller tatt det opp med styrere. For dette mener jeg er uakseptabelt. Skjønner godt at første dag på jobb ikke ble positivt.

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app

 

[Tigermor med nr5 i magen :-)]

Fikk en svært ubehagli kommentar i går. Eller hva jeg skal kalle det.;

Jeg kom på jobb etter å ha vært sykemeldt siden desember. (Jobber i en barnehage med to avdelinger)
Når jeg kommer møter jeg en assistent fra den andre avdelingen. Jeg smiler å tenker at hun kom vel for å gratulere. Ikke akkurat!
Først sier hun:"jeg skal ha meg frabedt å bli lygd til midt opp i trynet" (hun er 52 år). Det døger hun opp med: "jeg visste du var gravid og spurte deg rundt 1 nov. Å du sa nei! Men da løy du. Jeg så det for du var så nedratt i ansiktet å hadde blitt så oppblåst. Så ut som du hadde lagt på deg..". ( selv fann jeg ut om graviditeten uka etter. Å hun var ikke den første jeg hadde sagt det til uansett!!) Jeg ble litt paff. Så sa bare "jotakk!" Å gikk. Hun ødela den dagen kan man si. Jeg hadde gledet meg til jobb. Nå følte jeg meg bare superfeit å rar...

Oi den var stygg!!! Å uansett om du hadde visst om graviditeten den gangen hun spurte, så er det da vel ingen som kan forvente at man skal bekrefte at man er gravid når man er så få uker på vei i svangerskapet?!

 

[Tigermor med nr5 i magen :-)]

Jeg reagerer heller ikke på så mye,men akkurat "var det planlagt" reagerer jeg på! Da blir jeg nesten litt sur,og spør tilbake hva de mener med det. For jeg skjønner ærlig talt ikke formålet med det spørsmålet! En ting er dette spm mellom to unge venninner på 18 år,som går på skole og i det hele tatt kanskje ikke er helt på riktig sted i livet for å få barn. Men å spørre godt etablerte voksne,gjerne gift og har barn fra før... Hva er greia da??? (kjenner jeg girer meg helt opp her!)

Sent from my ST27i using BV Forum mobile app

Jeg må bare innrømme at jeg også har spurt ei jeg kjenner om hennes svangerskap var planlagt. Jeg mente ingenting negativt med det, og heldigvis virket det ikke som hun ble fornærmet Men jeg tenkte over det i ettertid at det var et dumt spørsmål som bare glapp ut.... Det bar heldigvis ikke min første reaksjon, men et spørsmål som dukket opp i en samtale senere
Vi ble uplanlagt gravid denne gangen, men viss noen spør så kommer vi til å komme med en liten hvit løgn å si at det er planlagt og veldig velkomment

 

[peeeweee]

Ei som må vite alt til en hver tid dette da kanskje? Hvordan kan en kollega si dette. Det er jo ikke dens rett til å vite alt. Dette er privat og du selv skal bestemme hvem du vil fortelle hva til. Hadde gått direkte til denne personen eller tatt det opp med styrere. For dette mener jeg er uakseptabelt. Skjønner godt at første dag på jobb ikke ble positivt.

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app

Bra det ikke bare er jeg som overreagerte på det som ble sagt!hun er slarvete å skal alltid ha noe snakke om. Så da blir vel jeg snakkisen hehe
Ja jeg mener at det er hver sin rett å bestemme hvor lenge de vil ha dette for seg selv. Hun har spurt hver mnd siden mars å så.
Burde nok tatt det opp. Men siden de er bestevenner på fritiden har jeg av erfaring merket at det er lite vits. Det slår tilbake på en selv.
Er heldigvis ikke på samme avdelinger så slipper å ha så mye med henne å Gjøre. Men synes at det er for gale av ett voksent menneske som selv har flere barn. Er det noe jeg selv har lært nå er det at alle skal få fortelle det til sin tid! lærte nok sikkert ikke det hun. Eller så er det glemt.
Foretrekker enten ett Gratulerer eller så kan de bare Vær still!

 

[peeeweee]

Oi den var stygg!!! Å uansett om du hadde visst om graviditeten den gangen hun spurte, så er det da vel ingen som kan forvente at man skal bekrefte at man er gravid når man er så få uker på vei i svangerskapet?!

Godt å høre det ikke bare er jeg som hadde reagert
Har i vertfall lært selv at alle skal få si det til sin tid. Nei vet ikke hvor tidlig folk foretrekker å si det. Men jeg hadde ingen planer om det. Tenk om det hadde skjedd noe. Føler meg tryggere nå etter 12 uker

 

[All song]

Fikk spørsmålet om eg verkligen var gravid . Da var eg 9 uker på vei. Tror bara att de var besvikna på att me hade klart å hålla det hemligt å de ikkje hade fått beskjed tidigare.

 

[impulsiv]

Ei som må vite alt til en hver tid dette da kanskje? Hvordan kan en kollega si dette. Det er jo ikke dens rett til å vite alt. Dette er privat og du selv skal bestemme hvem du vil fortelle hva til. Hadde gått direkte til denne personen eller tatt det opp med styrere. For dette mener jeg er uakseptabelt. Skjønner godt at første dag på jobb ikke ble positivt.

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app

Må si meg enig.. At det virkelig går ann...? Tror jeg hadde kommet til å sagt hva jeg mente om dette til denne personen. Dette er jo noe privat som hun absolutt ikke hadde noe med. Blir oppgidd jeg....

 

[mnyc]

Var i bursdag hos fetteren min på 6 år i dag, og fikk denne kommentaren fra faren hans; Oi, er du gravid eller bare flink til å møte opp til måltidene? Jeg fikk bare med meg det første, men da vi kom hjem så fortalte søsknene mine meg om den siste kommentaren! De reagerte skikklig, men jeg lo bare! Faren til fetteren min er en mann som lirer av seg slike rare, litt fornærmende kommentarer til alle rundt seg, så jeg tok det ikke så personlig! Men måtte studere babykulen litt