Redd for spontanabort

Bkno2547762

Andre møte med forumet
Hei!

Vi har prøvd å få barn siden jeg var 21 år ( nå nærmer jeg meg 25). Etter to år viste det seg at jeg hadde endometriose, så vi meldte oss på IVF, - og det med en kjempesuksess...!! Jeg er nå 3 uker på vei, og er livredd for å spontanabortere. Det har vært noen grusomme år, og med et endelig positivt resultat, er jeg redd jeg skal få et sammenbrudd om noe skulle hende. Jeg spiser variert, tar folat, omega 3, spiser frukt og grønt, og tvinger i minst ett glass melk om dagen. Jeg føler jeg nå gjør det beste jeg kan for å forhindre at noe slikt skulle skje, men er det andre gode tips eller råd?? Jeg vet veldig godt at realiteten er der, så jeg vil ikke gå i min egen boble og fornekte at ingenting kan gå galt, og jeg vil heller ikke vente på at noe går galt. Er det noe galt med embryoet, så er det det. Men det betyr ikke at jeg vil takle det bedre selv om..
 
Hei!

Vi har prøvd å få barn siden jeg var 21 år ( nå nærmer jeg meg 25). Etter to år viste det seg at jeg hadde endometriose, så vi meldte oss på IVF, - og det med en kjempesuksess...!! Jeg er nå 3 uker på vei, og er livredd for å spontanabortere. Det har vært noen grusomme år, og med et endelig positivt resultat, er jeg redd jeg skal få et sammenbrudd om noe skulle hende. Jeg spiser variert, tar folat, omega 3, spiser frukt og grønt, og tvinger i minst ett glass melk om dagen. Jeg føler jeg nå gjør det beste jeg kan for å forhindre at noe slikt skulle skje, men er det andre gode tips eller råd?? Jeg vet veldig godt at realiteten er der, så jeg vil ikke gå i min egen boble og fornekte at ingenting kan gå galt, og jeg vil heller ikke vente på at noe går galt. Er det noe galt med embryoet, så er det det. Men det betyr ikke at jeg vil takle det bedre selv om..
Hei!
Så kjekt å høre at det har lykkes deg å bli gravid. Skjønner at tanken om abort kan melde seg, men nå vil jeg råde deg til å glede deg over graviditeten og leve et så normalt liv som mulig,- både når det gjelder aktivitet, søvn, kost og sosialt.Noe annet kan du ikke gjøre, da kroppen selv bestemmer. Ønsker deg lykke til med graviditeten og håper at svangerskapet forløper normalt. Beste hilsen Elin
 
ok, tusen takk! jeg håper virkelig det går bra...

et siste spørsmål: toskoplasmose er jeg også veldig redd for. jeg har tatt blodprøve som var negativ, altså, jeg kan bli smittet. nå er det slik at siden vi ble gravid, har vi tenkt om vi skal gi bort kAtten, eller beholde den. så langt har vi beholdt den, men med strenge regler. jeg rører ikke sandkassen hans, og jeg tar ikke på katten med mindre jeg må. både jeg og min samboer vasker oss på hendene etter kontakt med han, og vi har trent han til ikke å gå i sofaen der jeg er mye. er dette nok, eller ville du fremdeles anbefalt å gi den bort?? det er ikke bare bare, man blir glad i dyrene sine. men må man, så må man..

jeg vet bakteriene finner sted i tarmene hans, men jeg føler likevel at de er over alt... han vasker seg jo i rumpa, og deretter i pelsen. så bakteriene kan jo fint komme utenpå katten... jeg vil heller være hysterisk på dette, en å ta en sjanse. går det galt, vil jeg automatisk få skyldfølelse, selv om det ikke kan bevises at fosteret er blitt syk av pusen...
 
ok, tusen takk! jeg håper virkelig det går bra...

et siste spørsmål: toskoplasmose er jeg også veldig redd for. jeg har tatt blodprøve som var negativ, altså, jeg kan bli smittet. nå er det slik at siden vi ble gravid, har vi tenkt om vi skal gi bort kAtten, eller beholde den. så langt har vi beholdt den, men med strenge regler. jeg rører ikke sandkassen hans, og jeg tar ikke på katten med mindre jeg må. både jeg og min samboer vasker oss på hendene etter kontakt med han, og vi har trent han til ikke å gå i sofaen der jeg er mye. er dette nok, eller ville du fremdeles anbefalt å gi den bort?? det er ikke bare bare, man blir glad i dyrene sine. men må man, så må man..

jeg vet bakteriene finner sted i tarmene hans, men jeg føler likevel at de er over alt... han vasker seg jo i rumpa, og deretter i pelsen. så bakteriene kan jo fint komme utenpå katten... jeg vil heller være hysterisk på dette, en å ta en sjanse. går det galt, vil jeg automatisk få skyldfølelse, selv om det ikke kan bevises at fosteret er blitt syk av pusen...
Hei, igjen!
Det er helt naturlig når du er gravid at du vil tenke over alt som kan skade barnet i magen Det å bli smittet av toxoplasmose, kan i verste fall overføres til fosteret. Ved å ta forholdsregler,- slik du allerede gjør, så skulle du ikke ha større risiko enn andre som ikke har katt. Dere må selv gjøre en helhetsvurdering, og evt. rådføre deg med fastlegen din Hilsen Elin.
 
Back
Topp