Hjertesukk fra meg...

[Marian87]

...et par ganger har mannen tatt Hermine med i bhg mens jeg er på jobb så hun kan få bli kjent med bhg og uteområdet. Tenkte at det kunne være fint for henne nå mens det er 10 barn der, og ikke 50!
MEN hun er altså LIVREDD de store barna, og alt bråket de lager. Hun skreik og skreik begge gangene så mannen måtte bare ta henne med å gå en ting er at hun gråter når andre barn gråter, det har hun alltid gjort, og da begynte hun selvfølgelig å tute noe hjerteskjærende men så begynte hun også når andre barn kom bort for å hilse på henne
Trodde at bhg start ville gå så bra, for hun er så glad i andre barn og er ikke redd fremmede...men nå er jeg ikke så sikker lengre. Ble ikke mer beroliget da ped.leder sa at "jaaa, de gråter når foreldrene er nære, for de vet at se får trøst og oppmerksomhet da, men de lærer fort i bhg at det ikke nytter å gråte" Hva betyr det? Blir de bare å la henne gråte?
Hvis det er sånn det skal bli så tar jeg heller mer ulønna perm og holder henne hjemme!!!

Hva tror dere? Tips til hvordan vi skal håndtere det?

 

[Fru H]

...et par ganger har mannen tatt Hermine med i bhg mens jeg er på jobb så hun kan få bli kjent med bhg og uteområdet. Tenkte at det kunne være fint for henne nå mens det er 10 barn der, og ikke 50!
MEN hun er altså LIVREDD de store barna, og alt bråket de lager. Hun skreik og skreik begge gangene så mannen måtte bare ta henne med å gå en ting er at hun gråter når andre barn gråter, det har hun alltid gjort, og da begynte hun selvfølgelig å tute noe hjerteskjærende men så begynte hun også når andre barn kom bort for å hilse på henne
Trodde at bhg start ville gå så bra, for hun er så glad i andre barn og er ikke redd fremmede...men nå er jeg ikke så sikker lengre. Ble ikke mer beroliget da ped.leder sa at "jaaa, de gråter når foreldrene er nære, for de vet at se får trøst og oppmerksomhet da, men de lærer fort i bhg at det ikke nytter å gråte" Hva betyr det? Blir de bare å la henne gråte?
Hvis det er sånn det skal bli så tar jeg heller mer ulønna perm og holder henne hjemme!!!

Hva tror dere? Tips til hvordan vi skal håndtere det?

Ikke nytter å gråte? Hvordan velger de å følge opp de barna som synes det er vanskelig å bli forlatt?
Først og fremst må jeg bare være helt ærlig å si at jeg mener det er et sunnhetstegn at babyen synes barnehage er skummelt! Og så vil jeg si at vi hadde blandede erfaringer med at Teodor måtte starte så tidlig. Det har jo gått bra med han, til slutt, men jeg er veldig glad for at vi kan utsette barnehagestart denne gangen! Lillebror er ikke akkurat treg i utviklingen tror jeg, men likevel er han nok ikke så "klar" som T var, og det ble jo litt tøft for han til tross for at han taklet mye som vi var usikre på på forhånd.
Kunne dere prøvd en skikkelig tilvenningsperiode før dere bestemte dere for noe da? Gi det en skikkelig sjans utenom å bare komme en liten tur?
Ellers ville jeg ikke nølt med å utsette, om dere har mulighet!

 

[sukkersnusk]

Det var en veldig uproff kommentar fra den barnehagelæreren synes jeg, skjønner godt du ikke ble særlig beroliget.
Får håpe hun bare uttaler seg keitete, og det egentlig ikke var ment slik. Jeg er også veldig spent på barnehagestarten, nasse er ganske lik slik du beskriver Hermine, men blir det for mye trekker hun seg inn i seg selv, og blir stille. Da har hun behov for en voksen som kan sitte med henne, det håper jeg hun får.

Du skal se det går bedre med tiden, men det er bra dere begynner allerede nå med å venne henne til barnehagen. Noen barn får reaksjoner, andre ikke, men i de fleste tilfellene går det bra Det viktigste er å vise henne at det ikke er farlig, og prøve å signalisere at det er et fint sted å være, men sånt tar litt tid.

 

[Anita87]

Skjønner at du syns DETTE er vondt Men kan jo hende det er litt annerledes under tilvenning og at hun da er med barn som ikke er såå store?
Liana kan ofte reagere på fremmede, men det er mest hvis de kommer veldig brått på og bråker/snakker mye..Det blir for mye på engang.. og sånn var Emira også! Men gikk helt fint å begynne i bhgen med Emira (heldigvis) De var flinke og respekterte at hun kunne være skeptisk, og da lot barn holde bitte litt avstand med engang

Håper det ikke blir sånn som dere har opplevd nå, når hun begynner i bhgen!

 

[Marian87]

Ikke nytter å gråte? Hvordan velger de å følge opp de barna som synes det er vanskelig å bli forlatt?
Først og fremst må jeg bare være helt ærlig å si at jeg mener det er et sunnhetstegn at babyen synes barnehage er skummelt! Og så vil jeg si at vi hadde blandede erfaringer med at Teodor måtte starte så tidlig. Det har jo gått bra med han, til slutt, men jeg er veldig glad for at vi kan utsette barnehagestart denne gangen! Lillebror er ikke akkurat treg i utviklingen tror jeg, men likevel er han nok ikke så "klar" som T var, og det ble jo litt tøft for han til tross for at han taklet mye som vi var usikre på på forhånd.
Kunne dere prøvd en skikkelig tilvenningsperiode før dere bestemte dere for noe da? Gi det en skikkelig sjans utenom å bare komme en liten tur?
Ellers ville jeg ikke nølt med å utsette, om dere har mulighet!

Det varierer veldig fra person til person. Nå er heldigvis ped.leder på Hermines avdeling ei venninne av meg som selv har en gutt på 1år, jeg tror nok ikke hun vil la babyen sitte ute å gråte og tilvenninga foregår jo innendørs, så der er det iallfall litt tryggere med bare småbarn. Men de gråter jo endel, og da vil hun også tute. Er redd for at de bare vil skjenne på henne i slike situasjoner, fordi hun "ikke har noen grunn til å gråte" men saken er jo det at hun blir livreddmog oppriktig lei seg når andre barn gråter, hun hikster og hyler helt manisk mens tårene triller


JEG kunne tenkt meg å vente til januar! Og heller være hjemme og studere på kveldstid og når hun sover. MEN har tre uker praksis i høst, og mannen er på jobbreise endel, så da blir det vanskelig med pass o.l. de ukene jeg er ute i jobb
Planen er å la henne få ca 4 timer om dagen de første ukene, og hente henne rett etter sovetid ca kl 14... Mannen skal være hjemme hver onsdag, og jeg har mest lyst til å ta en eller to dager i uka hjemme. Men tenker at om hun må begynne, så kan hun ikke være for mye borte heller, for da blir hun vel aldri komfortabel der???

 

[sukkersnusk]

Det varierer veldig fra person til person. Nå er heldigvis ped.leder på Hermines avdeling ei venninne av meg som selv har en gutt på 1år, jeg tror nok ikke hun vil la babyen sitte ute å gråte og tilvenninga foregår jo innendørs, så der er det iallfall litt tryggere med bare småbarn. Men de gråter jo endel, og da vil hun også tute. Er redd for at de bare vil skjenne på henne i slike situasjoner, fordi hun "ikke har noen grunn til å gråte" men saken er jo det at hun blir livreddmog oppriktig lei seg når andre barn gråter, hun hikster og hyler helt manisk mens tårene triller


JEG kunne tenkt meg å vente til januar! Og heller være hjemme og studere på kveldstid og når hun sover. MEN har tre uker praksis i høst, og mannen er på jobbreise endel, så da blir det vanskelig med pass o.l. de ukene jeg er ute i jobb
Planen er å la henne få ca 4 timer om dagen de første ukene, og hente henne rett etter sovetid ca kl 14... Mannen skal være hjemme hver onsdag, og jeg har mest lyst til å ta en eller to dager i uka hjemme. Men tenker at om hun må begynne, så kan hun ikke være for mye borte heller, for da blir hun vel aldri komfortabel der???

Nei hvis hun er mye hjemme i starten, begynner dere tilvenning på nytt hver gang..

 

[Marian87]

Det var en veldig uproff kommentar fra den barnehagelæreren synes jeg, skjønner godt du ikke ble særlig beroliget.
Får håpe hun bare uttaler seg keitete, og det egentlig ikke var ment slik. Jeg er også veldig spent på barnehagestarten, nasse er ganske lik slik du beskriver Hermine, men blir det for mye trekker hun seg inn i seg selv, og blir stille. Da har hun behov for en voksen som kan sitte med henne, det håper jeg hun får.

Du skal se det går bedre med tiden, men det er bra dere begynner allerede nå med å venne henne til barnehagen. Noen barn får reaksjoner, andre ikke, men i de fleste tilfellene går det bra Det viktigste er å vise henne at det ikke er farlig, og prøve å signalisere at det er et fint sted å være, men sånt tar litt tid.

Hermine er også slik, egentlig SÅ skravlete og egentlig litt brautende men når hun blir usikker så blir hun heeeelt stille og bare ser og ser rundt seg! Lurer på hvor lang tid det vil ta før hun viser sitt egentlige jeg
Er jo så frustrerende om en egentlig smørblid baby som alltid er fornøyd med livet skal bli opplevd som sutrete og sippette i bhg

 

[Marian87]

Nei hvis hun er mye hjemme i starten, begynner dere tilvenning på nytt hver gang..

Men det må sa gå fint å gi henne veldig korte dager???

 

[Marian87]

Skjønner at du syns DETTE er vondt Men kan jo hende det er litt annerledes under tilvenning og at hun da er med barn som ikke er såå store?
Liana kan ofte reagere på fremmede, men det er mest hvis de kommer veldig brått på og bråker/snakker mye..Det blir for mye på engang.. og sånn var Emira også! Men gikk helt fint å begynne i bhgen med Emira (heldigvis) De var flinke og respekterte at hun kunne være skeptisk, og da lot barn holde bitte litt avstand med engang

Håper det ikke blir sånn som dere har opplevd nå, når hun begynner i bhgen!

Håper hun reagerer bedre når det er innendørs med bare 8 andre små! Sålenge ingen andre gråter går det nok fint da verre ute! Synd i grunn, for hun er jo så glad i å være ute

 

[Anita87]

Men det må sa gå fint å gi henne veldig korte dager???

DET går nok fint.. men om dem blir borte fra bhgen i flere dager i strekk, veldig ofte, så tar det lenger tid til dem blir komfortabel nok til å være seg selv.. (ikke alle barn, men flere)

 

[Fru H]

Det varierer veldig fra person til person. Nå er heldigvis ped.leder på Hermines avdeling ei venninne av meg som selv har en gutt på 1år, jeg tror nok ikke hun vil la babyen sitte ute å gråte og tilvenninga foregår jo innendørs, så der er det iallfall litt tryggere med bare småbarn. Men de gråter jo endel, og da vil hun også tute. Er redd for at de bare vil skjenne på henne i slike situasjoner, fordi hun "ikke har noen grunn til å gråte" men saken er jo det at hun blir livreddmog oppriktig lei seg når andre barn gråter, hun hikster og hyler helt manisk mens tårene triller


JEG kunne tenkt meg å vente til januar! Og heller være hjemme og studere på kveldstid og når hun sover. MEN har tre uker praksis i høst, og mannen er på jobbreise endel, så da blir det vanskelig med pass o.l. de ukene jeg er ute i jobb
Planen er å la henne få ca 4 timer om dagen de første ukene, og hente henne rett etter sovetid ca kl 14... Mannen skal være hjemme hver onsdag, og jeg har mest lyst til å ta en eller to dager i uka hjemme. Men tenker at om hun må begynne, så kan hun ikke være for mye borte heller, for da blir hun vel aldri komfortabel der???

T hadde 60% plass, fordelt på mandag, tirsdag og onsdag. Mandagene var oftest værst, pga at han hadde vært borte i noen dager. Ikke sånn hysterisk værre enn de andre dagene, men.
Han startet i slutten av august og slet frem til jul egentlig...

 

[Anita87]

Håper hun reagerer bedre når det er innendørs med bare 8 andre små! Sålenge ingen andre gråter går det nok fint da verre ute! Synd i grunn, for hun er jo så glad i å være ute

Blir mye nytt på engang.. mange inntrykk og det er et annet sted enn hjemme.. Liana hylskrek før om Emiira gråt.. men nå er hun så vandt til det (skjer jo flere ganger om dagen, HVER dag), at hun enten krabber bort og babler med en "trøstende" stemme, ellers så peker hun ut i lutfa og kjefter

Hermine blir nok mer tryggere ute etter at hun har vært i tilvenning som du sier er inne Greit at dem gjør det sånn at dette skjer der det på en måte er tryggest.. og du/mannen din er der jo under tilvenninga, så tror nok det går bra

 

[Marian87]

T hadde 60% plass, fordelt på mandag, tirsdag og onsdag. Mandagene var oftest værst, pga at han hadde vært borte i noen dager. Ikke sånn hysterisk værre enn de andre dagene, men.
Han startet i slutten av august og slet frem til jul egentlig...

Jeg gir det max en måned!!! Og blir det ikke bedring så tar jeg henne ut, får det til å funke på et vis fram mot jul og så får vi prøve på nytt i januar! Æsj, har virkelig ikke lyst til dette altså!

 

[Fru H]

Jeg gir det max en måned!!! Og blir det ikke bedring så tar jeg henne ut, får det til å funke på et vis fram mot jul og så får vi prøve på nytt i januar! Æsj, har virkelig ikke lyst til dette altså!

Men om magefølelsen er SÅ dårlig ville jeg latt være...

 

[Marian87]

Men om magefølelsen er SÅ dårlig ville jeg latt være...

Problemet blir jo hva jeg skal gjøre med henne de ukene jeg har undervisning (er et par uker på høsten) og de tre ukene med praksis svigermor har gått sykemeldt i 1,5 år pga kreftsykdom, men kan liksom ikke belage meg på at hun blir hjemme ut oktober heller

 

[Fru H]

Problemet blir jo hva jeg skal gjøre med henne de ukene jeg har undervisning (er et par uker på høsten) og de tre ukene med praksis svigermor har gått sykemeldt i 1,5 år pga kreftsykdom, men kan liksom ikke belage meg på at hun blir hjemme ut oktober heller

Nei, jeg skjønner problemet altså. Likevel, om dere starter opp og det går skikkelig dårlig så vil du ikke at hun skal fortsette, og må ta hun ut, sant? Da må dere finne en løsning likevel. Det er ikke noen som kunne vært hos dere noen dager på skift da, for å få det til å gå opp akkurat da?

 

[Marian87]

Nei, jeg skjønner problemet altså. Likevel, om dere starter opp og det går skikkelig dårlig så vil du ikke at hun skal fortsette, og må ta hun ut, sant? Da må dere finne en løsning likevel. Det er ikke noen som kunne vært hos dere noen dager på skift da, for å få det til å gå opp akkurat da?

Må vel starte med å finne ut nårtid jeg har undervisning og nårtid jeg har praksis. KAN jo hende at mannen kan ta ut perm de ukene, han har jo masse uker igjen av permen sin. Nei, skal prøve å finne en løsning på dette! Må snakke med hun som er ped.leder på Hermines avdeling i neste uke, da kommer hun av ferie! Hun er veldig omsorgsfull og empatisk, så hun vil nok komme med noen forslag hun også

 

[Fru H]

Må vel starte med å finne ut nårtid jeg har undervisning og nårtid jeg har praksis. KAN jo hende at mannen kan ta ut perm de ukene, han har jo masse uker igjen av permen sin. Nei, skal prøve å finne en løsning på dette! Må snakke med hun som er ped.leder på Hermines avdeling i neste uke, da kommer hun av ferie! Hun er veldig omsorgsfull og empatisk, så hun vil nok komme med noen forslag hun også

Greit å sjekke ut mulighetene hvertfall =)

 

[Marian87]

Greit å sjekke ut mulighetene hvertfall =)

Har tilsammen 6 uker undervisning i høst, inkludert praksis, pluss 2 hjemmeeksamener og en muntlig...yikes, ble endel tilsammen altså! men den første undervisningsuken er før mannen begynner på jobb igjen så er det 4 uker i oktober og 3 dager i september! Er altså oktober som evt blir tricky!

 

[Vigdis88]

...et par ganger har mannen tatt Hermine med i bhg mens jeg er på jobb så hun kan få bli kjent med bhg og uteområdet. Tenkte at det kunne være fint for henne nå mens det er 10 barn der, og ikke 50!
MEN hun er altså LIVREDD de store barna, og alt bråket de lager. Hun skreik og skreik begge gangene så mannen måtte bare ta henne med å gå en ting er at hun gråter når andre barn gråter, det har hun alltid gjort, og da begynte hun selvfølgelig å tute noe hjerteskjærende men så begynte hun også når andre barn kom bort for å hilse på henne
Trodde at bhg start ville gå så bra, for hun er så glad i andre barn og er ikke redd fremmede...men nå er jeg ikke så sikker lengre. Ble ikke mer beroliget da ped.leder sa at "jaaa, de gråter når foreldrene er nære, for de vet at se får trøst og oppmerksomhet da, men de lærer fort i bhg at det ikke nytter å gråte" Hva betyr det? Blir de bare å la henne gråte?
Hvis det er sånn det skal bli så tar jeg heller mer ulønna perm og holder henne hjemme!!!

Hva tror dere? Tips til hvordan vi skal håndtere det?

Ja, det sjønn eg at du syns e vanskele! og en jækla uproff komentar å kåm medav ho barnehagebestyrern!
Det e vanskele sånn der! eg har jo ikje større onga, så eg kan ikje snakk av erfaring, men eg ha villa vøre der i lamme ho, og kansje prøvd å bare vis ho at det ikje e farlig....Eg sjønn jo at de bi redd! pluttsele fult av store onga som spreng å hyl å rop! e kje rart at de bi redd då!

Eg/vi ska va i lamme Fie heile den 1 dagen, også ser vi ann dag 2 om ho trives der....viss ho jr det så tenkt eg at vi fær ein tur, 1-2 tima også kjæm tælbake...

Heldigvis så e den barnehagen Fie ska begynn i ikje spesielt stor...trur det e max 15 onga der mellom 1-3 år... så det e bra

Fie e ofte redd de ongan som e like gammel som ho eller mindre Men de som e større syns ho e så arti
Rart det der!

Viss du ser at det bi vanskele førr ho, og at ho ikje trives der i det HELE tatt, så ha eg vøre heime med ho!
viss du har muligheten....men det e jo vanskele då....onga e så førskjellig.

Håp dåkk finn ei fin løsning på det