Lillemirakel
Glad i forumet
God onsdag alle sammen 
jeg har et lite dilemma for tiden. Jeg har veeeeldig lyst på en liten ferietur før lillefis kommer, men det ser ut til å bli vanskelig å få til når mannen jobber hver eneste dag fram til jeg er kommet godt inn i uke 37. Jeg blir i så dårlig humør av å bare sitte hjemme, spesielt nå som det er sommerferie og jeg føler at jeg endelig har litt overskudd til å finne på noe og reise litt unna for å samle tanker og ha litt "sommerferie" (og forhåpentligvis finne litt sol.) Siden jeg vet det er dumt å reise når en har kommet til uke 37 så har jeg foreslått for mannen at jeg kanskje kan reise en tur sørover alene og besøke slekta som jeg sjeldent ser før jeg er kommet så langt. Det er jo egentlig en "tradisjon" for meg å reise nedover å være der hver sommer.
Men han har skikkelig seperasjonsangst og klarer ikke å være alene spesielt lenge før han blir engstelig og nervøs. (dette er noe han har med seg fra barndommen, han kan ikke noe for det desverre). Så derfor er det egentlig litt vondt for meg å reise når jeg vet at han blir så ensom og lei seg
har jo foreslått at han kan være med de kompisene han har her, men de er bortreist ALLE sammen.. (Jeg tuller ikke en gang )
Har dere noen forslag til hvordan jeg kan løse dette? Burde jeg dra og sette han igjen? Eller skal jeg bli igjen og bare innse at det ikke blir noen ferie? Hvor dumt er det å reise på ferie når man er i innspurten?
* Termin 310813*
*sladrer med sønnfødt20.12/11*
jeg har et lite dilemma for tiden. Jeg har veeeeldig lyst på en liten ferietur før lillefis kommer, men det ser ut til å bli vanskelig å få til når mannen jobber hver eneste dag fram til jeg er kommet godt inn i uke 37. Jeg blir i så dårlig humør av å bare sitte hjemme, spesielt nå som det er sommerferie og jeg føler at jeg endelig har litt overskudd til å finne på noe og reise litt unna for å samle tanker og ha litt "sommerferie" (og forhåpentligvis finne litt sol.) Siden jeg vet det er dumt å reise når en har kommet til uke 37 så har jeg foreslått for mannen at jeg kanskje kan reise en tur sørover alene og besøke slekta som jeg sjeldent ser før jeg er kommet så langt. Det er jo egentlig en "tradisjon" for meg å reise nedover å være der hver sommer. Men han har skikkelig seperasjonsangst og klarer ikke å være alene spesielt lenge før han blir engstelig og nervøs. (dette er noe han har med seg fra barndommen, han kan ikke noe for det desverre). Så derfor er det egentlig litt vondt for meg å reise når jeg vet at han blir så ensom og lei seg
har jo foreslått at han kan være med de kompisene han har her, men de er bortreist ALLE sammen.. (Jeg tuller ikke en gang ) Har dere noen forslag til hvordan jeg kan løse dette? Burde jeg dra og sette han igjen? Eller skal jeg bli igjen og bare innse at det ikke blir noen ferie? Hvor dumt er det å reise på ferie når man er i innspurten?
* Termin 310813*
*sladrer med sønnfødt20.12/11*
