"alt som kan skje"

Baby<3Love

Elsker forumet
Januarhula 2014
Jeg blir veldig trist når jeg leser om de som "må forlate oss". Jeg blir veldig lei meg.
Lovte egentlig meg selv at jeg ikke skulle gå inn på "alle" mulige sider lese om "alt som kan skje".
Da blir jeg helt nervevrak. Noen andre som er sånn?

Håper vi kan få en gruppe snart med "de fantastiske 12". Det gleder jeg meg til.
Tiden går sakte, prøver å nyte hver eneste dag.
 
Nei, det er ikke hyggelig lesing. Konstant påminnelse om at noe kan skje med spiren.. Jeg var mye mer bekymret sist, og senket ikke skuldrene før privat ul i uke 12. Denne gangen har vi time 11+2, håper alt er bra da!

Men det går jo ofte bra også da, så får vi håpe at ingen flere må forlate gruppen nå. Ikke lenge til de første passerer uke 12 nå :)
 
kjenner jeg blir litt stressa hver gang jeg leser at det har gått galt med noen. I tillegg så har det gått galt med meg 1 gang også.

Men jeg er ikke i nærheten så redd denne gangen, som i begynnelsen av sist gang. Og det gikk jo heldigvis bra :)
 
Ja.. Er trist når noen må forlate oss.. jeg har vært en del inne her når jeg har vært sykemeldt og syns det er gøy å følge alle dere flotte damer, så er kjempe trist når noen forlater gruppa... Og det er en påminnelse om at det kan skje.. Da setter man pris på at man selv ikke mister (mest sannsynligvis) også da.. at det ikke er noen selvfølge at alt går bra med alle.

Men blir gøy når de første begynner å passere 12 uker :) :)
 
kjenner nervøsiteten din :) blir ofte stressa av å lese om slikt.
Men samtidig så er det jo noe som kan skje :/

Trasig til dem set skjer hos, så er greit å støtte opp om de også :)

Heldigvis har jeg en mann som er vanvittig rolig og som tenker positivt . så hver gang jeg blir stressa ang dette går jeg til han og alt faller tilbake til det normale igjen :)

synes det er veldig korselig og følge dere alle sammen og håper så mange som mulig av oss blir her :)
 
Jeg vurderer å melde meg ut av forumet noen ganger. Bare fordi jeg får så vondt i hjertet av alle som mister, og det går veldig inn på meg også. Tror ikke jeg har godt av sånn lesing :( Men heldigvis så går det som oftest bra, men det er lissom flere aborthistorier ute i lyset enn lykkelige historier :(
 
Jeg vurderer å melde meg ut av forumet noen ganger. Bare fordi jeg får så vondt i hjertet av alle som mister, og det går veldig inn på meg også. Tror ikke jeg har godt av sånn lesing :( Men heldigvis så går det som oftest bra, men det er lissom flere aborthistorier ute i lyset enn lykkelige historier :(
Helt enig med deg der. Vurderer å komme tilbake hit igjen om en måned. Man får jo alltid høre flere triste historier enn lykkelige. Sånn er det jo uansett hvilken samenheng.
 
Helt enig med deg der. Vurderer å komme tilbake hit igjen om en måned. Man får jo alltid høre flere triste historier enn lykkelige. Sånn er det jo uansett hvilken samenheng.
Ja, også glemmer jeg veldig fort at de som er på dette forumer bare er en bitte liten brøkdel av Norges-gravide. Det er bare noen som dessverre ikke får beholde frøet sitt, og resten går det jo helt fint med!! Forstår godt at dette skal være er forum for støtte og trøst også, men kanskje vi skal bli litt flinkere til å fokusere på positive ting, tenke fremover og la bekymringene ligge :)
 
Ja, også glemmer jeg veldig fort at de som er på dette forumer bare er en bitte liten brøkdel av Norges-gravide. Det er bare noen som dessverre ikke får beholde frøet sitt, og resten går det jo helt fint med!! Forstår godt at dette skal være er forum for støtte og trøst også, men kanskje vi skal bli litt flinkere til å fokusere på positive ting, tenke fremover og la bekymringene ligge :)

Sant nok, men det er nok en gang sånn at nygravide er temmelig bekymret. Og kanskje er det ikke så mange som vet om graviditeten ennå, og da er det fint å finne støtte i forumet :-)

Jeg er veldig for å tenke positivt altså, og etterhvert som ukene går blir det nok mer og mer jubel og mindre bekymringer her på gruppa også. Tenk på første sparket, ord.ul, når magen blir skikkelig strutte-gravidmage osv♥
 
Sant nok, men det er nok en gang sånn at nygravide er temmelig bekymret. Og kanskje er det ikke så mange som vet om graviditeten ennå, og da er det fint å finne støtte i forumet :-)

Jeg er veldig for å tenke positivt altså, og etterhvert som ukene går blir det nok mer og mer jubel og mindre bekymringer her på gruppa også. Tenk på første sparket, ord.ul, når magen blir skikkelig strutte-gravidmage osv♥
Ja, jeg er definitivt en av de bekymrede gravide. Første gang jeg er gravid :) Forumer er veldig fint på mange måter. Gleder meg skikkelig til vi kan dele gode opplevelser videre!!
 
Derfor er det veldig gøy når man skriver om at man har vært på ul (og legger ut bilder) om at alt er bra! Viktig å få fram alt som går bra også.. Blir lett fokus på det som ikke går bra... Men de fleste her inne mister ikke, så får bare ha troa på at alt går bra :)
 
  • Liker
Reactions: H27
uke 12 har null betydning for meg. vi var 4 (!) stk som fikk knusende nyheter på oul sist,så jeg vet at ingen uke betyr noen sikkerhet.i tilleg var det 4 engler etter uke 20. blandt annet min.

men, ja... er veldig trsit å lese. og en v grunnene til at jeg er lite her. vet mange faller fra i starten
 
Kjenner påminnelsen vær gang. Får beskjed fra sambo og ikke være så nye innpå. Blir helt tussete av og lese. Livredd for at noe skal gå gale.
Hadde egentlig ikke tenkt og gå på tidlig ul men etter alle som hadde vært og noen hadde fått bankende hjerte og noen ikke. Ble helt dårlig!
Gikk og fikk heldigvis se ett lite bankende hjerte <3
 
Jeg blir veldig trist når jeg leser om de som "må forlate oss". Jeg blir veldig lei meg.
Lovte egentlig meg selv at jeg ikke skulle gå inn på "alle" mulige sider lese om "alt som kan skje".
Da blir jeg helt nervevrak. Noen andre som er sånn?

Håper vi kan få en gruppe snart med "de fantastiske 12". Det gleder jeg meg til.
Tiden går sakte, prøver å nyte hver eneste dag.

Ahhh...endelig noen som sier det...jeg har det akkurat på samme måte! Har o
I perioder måttet holde meg helt vekke i fra forumet. Jeg har jo for det meste hengt på assistert befruktning, å der er det ikke langt fra lykke til h...og dermed mye trist å lese og når alle lyktes følte jeg at det bare var jeg som ikke gjorde det...så jeg måtte som sagt bare holde meg unna i laaaaange perioder, vanskelig, men jeg var bare nødt!
Nå er jeg jo en av de heldige som har lykkes, men det har tatt 4 år, 6 forsøk og 150.000.-kr... Men selvsagt overlykkelig nå!!!
 
Ja, det er masse som kan skje! Men eg syns det er herlig at det er sånn "takhøyde" her at både dei som er bekymra, dei som jublar, dei som mister og dei som forsetter har plass her :)
Det er ein del av livet, akkurat som alle andre plassar rundt oss!
Og veit ein at ein ikkje tåler å lese "alt" så kan ein jo berre la være og gå inn på alle tråder ;) Det står jo oftes tema i overskriften!
Eg bekymrer meg sjølvsagt og, på lik linje med fleire, for at noko er gale, for å miste osv, men prøver å tenke positivt inntil noko anna er bevist :)
 
Forsøker å ikke tenke på alt jeg leser, blir ikke så veldig påvirket da..MEN..pga MYE hormoner og forandringer som ikke var forventet (verken fra meg eller far), så er det diskusjon på HØYT nivå HVER eneste bidige dag, og jeg begynner å bli temmelig lei av dette, håper virkelig kranglingen i meg gir seg snart...og rett etter å ha hevet stemmen i en krangel går tanken direkte til den lille spiren i meg og jeg får skikkelig dårlig samvittighet...er livredd for MA pga kranglingen :(
 
Back
Topp