Kveldsangst...

[Septokt19]

Hei dere!
Har nettopp hatt en halvtime med grining her... Stod og pusset tennene,da jeg begynte å se for meg scenariet med alt som skal ut sammen med og etter babyen... Og fikk helt noia rett og slett. Blodet, når får jeg dusja,hvor mye blør det,hva gjør jeg med babyen når jeg skal dusje,hva om jeg ikke fikser amminga,hvor vondt gjør alt sammen osv osv...... Plutselig ballet det bare på seg og jeg ble livredd for hele greia. Noe som jo er ca 28 uker for seint å gjøre om på nå ;-)

Huff... Dette er jo sikkert helt normale tanker,og sikkert en forbigående angst,men likevel føltes det ganske guffent nå. Mannen støttet meg veldig godt og har fått roet ned verste nå,men følte det var godt å dele tankene med noen i samme situasjon....

Noen av dere som har hatt det sånn som dette?

 

[Rustad90]

Hei dere!
Har nettopp hatt en halvtime med grining her... Stod og pusset tennene,da jeg begynte å se for meg scenariet med alt som skal ut sammen med og etter babyen... Og fikk helt noia rett og slett. Blodet, når får jeg dusja,hvor mye blør det,hva gjør jeg med babyen når jeg skal dusje,hva om jeg ikke fikser amminga,hvor vondt gjør alt sammen osv osv...... Plutselig ballet det bare på seg og jeg ble livredd for hele greia. Noe som jo er ca 28 uker for seint å gjøre om på nå ;-)

Huff... Dette er jo sikkert helt normale tanker,og sikkert en forbigående angst,men likevel føltes det ganske guffent nå. Mannen støttet meg veldig godt og har fått roet ned verste nå,men følte det var godt å dele tankene med noen i samme situasjon....

Noen av dere som har hatt det sånn som dette?

Det blør som en kraftig mens, så det kan lønne seg å kjøpe ekstra tykke bind på apoteket

Du kan dusje når babyen sover eller pappaen passer på

Smerter etterpå gjør ikke vondere enn menssmerter.

Og om du sliter med amminga så har du krav på gratishjelp på barsel og sykehuset i to uker etter fødsel! Og etter det kan du gå til helsestsjon. Og synes du amminga er vond kan du bare bruke skjold

Detta klarer du så fint! Slapp av og sov godt

 

[Septokt19]

Ja,det skal vel gå bra....

 

[Frøken Fryd]

Hei dere!
Har nettopp hatt en halvtime med grining her... Stod og pusset tennene,da jeg begynte å se for meg scenariet med alt som skal ut sammen med og etter babyen... Og fikk helt noia rett og slett. Blodet, når får jeg dusja,hvor mye blør det,hva gjør jeg med babyen når jeg skal dusje,hva om jeg ikke fikser amminga,hvor vondt gjør alt sammen osv osv...... Plutselig ballet det bare på seg og jeg ble livredd for hele greia. Noe som jo er ca 28 uker for seint å gjøre om på nå ;-)

Huff... Dette er jo sikkert helt normale tanker,og sikkert en forbigående angst,men likevel føltes det ganske guffent nå. Mannen støttet meg veldig godt og har fått roet ned verste nå,men følte det var godt å dele tankene med noen i samme situasjon....

Noen av dere som har hatt det sånn som dette?

stor klem sendes din vei!

Er mye uvisst rundt en fødsel og barsel...
Det beste er å få tømt seg til noen.
Sett deg ned og skriv ned alt du lurer på. Så kan du enten spør om alt her inne, til jordmor eller noen andre du har tiltro til...

Jeg får småpanikk selv også - så mye uvisst om alt ( og føler jeg ikke får planlagt noe som helst med tanke på den situasjonen jeg er i).
Jeg har ikke så mange å snakke med siden jeg ikke har noe jordmor enda + familie syns jeg stresser for mye og syns mye av det jeg spør om ikke er alvorlig nok til å bli svart ("må du slutte å tulle - komme til å gå fint. Alle andre har det gått bra med" type sånne svar...)

Så det ender jo opp med at jeg spør her inne...
Er så takknemlig for at folk tar meg på alvor her og svarer...
Vi er jo tross alt i det beste forumet

Jeg pleier å spørre om det som koker mest i hodet mitt - ta et spørsmål av gangen, og finne en løsning på det.
F.eks hva skal jeg gjøre om gutten kommer ut i ungarn. Hva i all verden gjør jeg da?
Valgte da å skrive 3 brev; et til typen, et til legen min og et til ei venninne her nede.
I brevene stod det hva de skulle gjøre "in case of emergency". Hver har fått ulike oppgaver - hvem skal kontakte hvem og gjøre hva for meg. Så eneste jeg trenger å gjøre er å ta en tlf og så komme meg til sykehuset. Hjalp veldig å få orden på det. Ble lettere til sinns med en gang.

Når det kommer til fødsel kan jobdu lage klart et ønskebrev i tillegg? De på fødende kan jo fikse det meste om det er noe som du får helt panikk av...

Håper angsten din roer seg ned. Godt du har en sambo som er der til å holde rundt deg. Han har sikkert sine bekymringer han også - så kanskje dere kan sette dere sammen og skrive ned spørsmål.

Masse lykke til - og husk; vi er her for deg

 

[Gizom]

En stor trøste klem til deg!

 

[Løvesnuppa]

Det er ikke så greit når tankene først begynner å vandre, da er det fort gjort å bli nervøs. Godt at du fikk snakket om mannen om det, så vet han også litt om hvilke tanker og bekymringer du har. Dere er jo to om dette, og disse partnerene kan hjelpe til de også, alt er ikke ditt ansvar.

På nettet leser man dessuten endel skrekkhistorier om hvor vondt og forferdelig det er å føde, og hvor stressende barseltiden er. Men det behøver ikke å være slik, det er bare at de som har helt greie fødsler og en fin barseltid ikke skriver like mye om det. Den aller første tiden blir kanskje mannen din hjemme sammen med deg og babyen, og da er han i så fall hjemme for å hjelpe til med babyen. Da jeg hadde fått eldste og mannen begynte på jobb igjen, sprang jeg som regel i dusjen da han kom hjem fra jobb. Det ble nesten litt komisk, han kom inn døra og jeg sa noe sånt som hei kjære, snuppa ligger der, jeg går i dusjen. Blodet skal ut, så det blir noen uker med blødninger. Men etter den første kanskje litt voldsomme blødningen, ligner det mer en vanlig mensblødning, bare at den varer litt lengre. Om ammingen byr på problemer, så kan ammehjelpen gi mange svar. Og går det ikke i det hele tatt, har vi gode morsmelkserstatninger her i landet. Ungen skal nok få i seg mat uansett.

Håper du greier å nyte de siste ukene uten alt for mange bekymringer, det skal nok gå seg til

 

[~lykkelig med barn~]

Vondt med bekymringer, men det er helt normalt. Og morsinstinktet hjelper veldig når babyen er født!

Jeg gruer meg mer til fødsel av morkaken og renselsen, enn selve fødselen. Fødselen var som et vepsestikk der nede, men skalv og frøs når morkaken var ute. Det er en varmeovn som fjernes! Men nå er jeg generelt en frysepinne.

Renselsen varer litt over en uke. Da syntes jeg det var vondt å tisse. Verre enn vepsestikket under fødsel. Holdt meg lenge, for ville ikke tisse. Vondt. Blør mye, så store bind må man ha!

Gruer spesielt til renselsen denne gangen, for nå må jeg jo kjøre å hente storesøster osv. Sist gang kunne jeg jo gå på do i ro og fred, hva om jeg må på do når jeg henter storesøster på skolen? Eller mens jeg kjører? Får ikke dempet smertene med vann da...

Men dette er jo individuelt! Kanskje synes du renselsen er barnemat i forhold til fødsel. Og fødsel varer ikke lenge. Renselsen varer en uke...
Men, man føder jo flere ganger! For smerten ig ubehaget er verdt det! Dusjing får du hjelp til. Og amming viser de deg på sykehuset!

 

[Septokt19]

Takk for svar dere søte damer. Så fine dere er å ha altså De kom så brått alle disse tankene mine,plutselig var jeg livredd liksom. Har ikke vært det fram til nå,og gleder meg jo som en gal til barnet er her Ikke så overrasket egentlig over at jeg ble redd,for jeg hater alt som har med blod,sprøyter, sykehus o.l. å gjøre. Har sikkert bare ikke tatt det innover meg før nå,at det faktisk skal skje...

Dere andre som har bekymringer: vi må bare bruke hverandre og andre nære,så skal vi nok klare det! Og Frøken Fryd: synd at familien din "tar lett på" spørsmåla dine. Føler mange har lett for å svare sånt for å "fjerne problemet", mens man jo egentlig bare opplever å ikke føle seg hørt...

Igjen,tusen takk alle, jeg ble helt rørt av de fine svara deres jeg

 

[Frøken Fryd]

Takk for svar dere søte damer. Så fine dere er å ha altså De kom så brått alle disse tankene mine,plutselig var jeg livredd liksom. Har ikke vært det fram til nå,og gleder meg jo som en gal til barnet er her Ikke så overrasket egentlig over at jeg ble redd,for jeg hater alt som har med blod,sprøyter, sykehus o.l. å gjøre. Har sikkert bare ikke tatt det innover meg før nå,at det faktisk skal skje...

Dere andre som har bekymringer: vi må bare bruke hverandre og andre nære,så skal vi nok klare det! Og Frøken Fryd: synd at familien din "tar lett på" spørsmåla dine. Føler mange har lett for å svare sånt for å "fjerne problemet", mens man jo egentlig bare opplever å ikke føle seg hørt...

Igjen,tusen takk alle, jeg ble helt rørt av de fine svara deres jeg

Overlever jeg
Har bare lært at jeg ikke skal spørre familien min om noe særlig

Håper sykehus-angsten din går litt over etterhvert som du får besøkt dem litt (under positive omstendigheter selvsagt!).

Ordner seg nok for alle parter til slutt. Frem til da så får vi være her for hverandre

 

[Septokt19]

Overlever jeg
Har bare lært at jeg ikke skal spørre familien min om noe særlig

Håper sykehus-angsten din går litt over etterhvert som du får besøkt dem litt (under positive omstendigheter selvsagt!).

Ordner seg nok for alle parter til slutt. Frem til da så får vi være her for hverandre

Jeg bruker heller ikke familien min til slike sp.mål. Får ikke den typen samtale jeg ønsker meg og da bruker jeg heller venner eller dere Litt sårt egentlig,men så lenge man får det man trenger av noen, går det jo bra

Jo,er allerede litt "halvkurert" etter å ha måttet ta mye blodprøver,mr,ultralyd,medisiner osv i utredninga før vi ble gravide, så feks bl.pr går som en lek nå. Og jeg har alle kontroller på sykehuset nå,for når man skal føde på ABC, er all sv.skapdoppfølging der. Fikk et veldig godt og trygt inntrykk av dem på forrige kontroll,så det betrygger meg en del Og så kan jeg jo fortelle jm om disse tankene mine når jeg skal dit til fredag,så kan hun sikkert hjelpe meg