Ditt tidligste barndomsminne?

Shauri

Shauri

Forumet er livet
VIP
De tidligste minnene jeg har er fra 2-3 års alderen. Husker vi var på campingferie i Seljord og jeg møtte ei jente som var mindre enn meg (kanskje hun var 2 og jeg var 3) og jeg ble sjalu fordi hun hadde hull i ørene. Ellers så er de tidligste minnene mine av far - siden han flyttet ut da jeg var ca 4 år gammel. Plager meg litt at jeg ikke har tidlige minner av mor, men det var nok fordi hun var den som alltid var der, mens far var den sporadiske.
 
Husker helt tilbake til rundt 1.5-2 års alderen. Husker jeg å i sprinkelsengen og ikke blei hørt... Husker også hunden og huset vi bodde i, der flytta vi ifra da jeg var 4 år!
 
Shauri skrev:
Grr, arrg! (beste svaret jeg fant på det)
Klikk for å utvide …

Hehe, ja, hva ellers skal man si;) Husker jeg bare ville opp, men var ikke lei meg:) Ikke akkurat den gangen iallfall. Har først dårlige minner etter mamma og pappa gikk fra hverandre og jeg bodde med mamma!
 
Jeg har et minne fra jeg var tre år, det var sommer og ble lovet av mamma vi skulle dra å bade på kvelden. Hun glemte det og jeg ble så lei meg for at jeg ble lagt for kvelden uten å bade. Meeen så husket hun det en liten stund etterpå, og det BLE bading:-):-)
 
Jeg husker at jeg satt i et stooort sete i kinosalen og skulle se Den Lille Havfruen. Var vel 2-3år..:) Husker veldig masse fra 3-års alderen.
 
Det tidligste minnet er nok da jeg holdt på å drukne som 2-åring!
 
Lilla-87 skrev:
Offa.. Det var ikke et godt minne.:confused:
Klikk for å utvide …

Jeg husker nok ikke alvoret i det, men situasjonen. Jeg hadde en fetter som var baby da, og hadde slik badering med "sete" eller små hull til føttene inni. Skulle prøve den jeg da, og var altfor stor så jeg tippet rundt! Husker masse vann, spruting og hysteriske voksne. Husker at onkelen min var der. Mamma ble forferdet da jeg spurte for mange år siden hva som hadde skjedd og når dette var. Vi fant ut at det måtte ha vært på sensommeren før jeg ble to år i november!
 
Fru H skrev:
Jeg husker nok ikke alvoret i det, men situasjonen. Jeg hadde en fetter som var baby da, og hadde slik badering med "sete" eller små hull til føttene inni. Skulle prøve den jeg da, og var altfor stor så jeg tippet rundt! Husker masse vann, spruting og hysteriske voksne. Husker at onkelen min var der. Mamma ble forferdet da jeg spurte for mange år siden hva som hadde skjedd og når dette var. Vi fant ut at det måtte ha vært på sensommeren før jeg ble to år i november!
Klikk for å utvide …
Du fikk ikke skrekken for vann da?
 
Så bra at du ikke ble skremt. Jeg som aldri opplevde noe skummelt med vann hadde skikkelig vannskrekk fram til jeg var 10 år...
 
Jeg også elsker vann, men har alltid hatt respekt for det. Tar meg ikke vann over hodet, for å si det slik! ;)
 
Det hørtes ikke noe gøy ut, bra du ikke ble redd vann.
Jeg er redd for å få hodet under vann etter en lignende episode.
 
Mulig jeg ikke skjønte alvoret?
 
Altså. Jeg var ekstremt lite redd vann fra før og kunne gjerne hoppe ut på dypet iført armringer før den tid. Så selvom jeg havnet under vann og satt fast i den ringen, og alle ble veldig stresset, så er det ikke sikkert at jeg oppfattet det som nær drukning? Min onkel er en meget rolig mann og je ser for meg at han var den som tok det knusende med ro. Det har nok mye å si for hvordan unger oppfatter situasjonen!
 
Fru H skrev:
Altså. Jeg var ekstremt lite redd vann fra før og kunne gjerne hoppe ut på dypet iført armringer før den tid. Så selvom jeg havnet under vann og satt fast i den ringen, og alle ble veldig stresset, så er det ikke sikkert at jeg oppfattet det som nær drukning? Min onkel er en meget rolig mann og je ser for meg at han var den som tok det knusende med ro. Det har nok mye å si for hvordan unger oppfatter situasjonen!
Klikk for å utvide …

Tror nok det kan ha mye å si ja:-)

Jeg var eldre, fem eller seks tror jeg.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp