Fortell en ting..

ja har det men er ikke noe uff, for all den motgangen jeg har møtt har bare gjort meg sterkere og det vises ved at det er flere i familien som kommer til meg og snakker når ting er tøft og det samme med venner :) takk :)
Det er sant, u blir nok utrolig sterk av noe sånt! Men for meg som ikke har gått gjennom noe slikt er det uff, for jeg kan jo ikke jeg forestille meg en gang! Du er god:)
 
Det er ikke så koselig men har og vurdert og ta mitt eget liv fordi jeg har vært kasteball i barnevern-systemet i mange år.Har en far som er alkoholliker,men han er verdens snilleste for det og alltid vært den som har stilt opp.Har en mor som stakk av med en annen fyr og ikke kom tilbake før det hadde gått 5 år.Jeg har valgt og la det ligge og være fortid og heller satse på fremtiden..

Har og vært i forhold med en psykopat og pga han måtte jeg til behandling på DPS men går mye bedre nå..
Huff:/

Sender over en klem<3
 
Veeeldig slitsomt! Har planer om å komme meg til en psykolog som kan hjelpe. For dette går ikke i lengden. Mannen min jobber mye nattevakter, så noe må gjøres!
Oi, da skjønner jeg veldig godt at det er et problem når mannen er mye borte..:(
Kanskje akupunktur kan hjelpe også?
 
Når jeg var liten hadde jeg min egen kjøkkenhage med bl.a. sukkererter ( ikke de flate, men de større med store erter inni). Jeg elsket det og spiste hver dag. En dag hadde jeg med en i klassen hjem og vi skulle bort for å spise litt sukkererter, og i det jeg er på vei til å spise en spør hun om jeg ikke pleier å åpne de først, for å se om det er dyr inni. Hadde aldri tenkt på det jeg, men åpnet den jeg var på vei til å spise, og inni var det en FEIT larve!! UUuusj, har aldri spist en sukkerert uten å åpne etter det, for å si det sånn, haha!
Æææsj! Har aldri jeg tenkt på heller:S
 
Oi, da skjønner jeg veldig godt at det er et problem når mannen er mye borte..:(
Kanskje akupunktur kan hjelpe også?

Ja, jeg er åpen for alt! Gjerne akupunktur også. Det har jeg bare prøvd noen ganger, i forbindelse med svangerskapet. Og det funket som bare det:)
 
Det er utrolig bra!:) Viktig å se framover..

Klart det er det.Jeg vet vel sånn ca hvem jeg hadde endt opp som om ikke jeg hadde klart det og det vil jeg ikke..skrekk og gru..
 
Det er sant, u blir nok utrolig sterk av noe sånt! Men for meg som ikke har gått gjennom noe slikt er det uff, for jeg kan jo ikke jeg forestille meg en gang! Du er god:)

skjønner den og det er vanskelig for meg og forestille meg åssen det er og leve i en "normal" familie og for det har jeg lite minner av...takk takk,er bare meg jeg :)
 
Du lever kanskje et mer "normalt" liv nå:)

ja gjør det,ble skrevet av systemet for 13 år siden da anså barnevernet meg for å være voksen for da hadde jeg samboer :) Nå er jeg alene med ungene,men går bra det og..

vet mange ser på barnevernet som noe skremmende men de kan være utrolig behjelpelig og en ressurs.Pga han psykopatiske eksen min ba jeg om hjelp for faren til minste er ikke inne i bildet (er ikke han psykopaten som er faren,men han tok på seg ansvaret) Har avlastningshjem til minste og de betaler barnehage og sfo. Grunnen til at jeg forteller dette er fordi jeg er ikke flau over hva som har skjedd for er ikke min skyld. Og jeg heller ikke flau over at jeg ba om hjelp når ting var på det verste med eksen her..
 
ja gjør det,ble skrevet av systemet for 13 år siden da anså barnevernet meg for å være voksen for da hadde jeg samboer :) Nå er jeg alene med ungene,men går bra det og..

vet mange ser på barnevernet som noe skremmende men de kan være utrolig behjelpelig og en ressurs.Pga han psykopatiske eksen min ba jeg om hjelp for faren til minste er ikke inne i bildet (er ikke han psykopaten som er faren,men han tok på seg ansvaret) Har avlastningshjem til minste og de betaler barnehage og sfo. Grunnen til at jeg forteller dette er fordi jeg er ikke flau over hva som har skjedd for er ikke min skyld. Og jeg heller ikke flau over at jeg ba om hjelp når ting var på det verste med eksen her..
Det er klart du ikke skal være flau over bakgrunnen din, uansett! Vi har alle hver våre historier.. Det er en styrke å kunne be om hjelp!
 
Har mye å velge mellom men tar denne:

Når jeg var rundt 10 år, spilte jeg og ene venninna mi ofte basketball ute på sommeren. Og en dag kom der en mann i 40 åra på sykkel og spurte om han fikk være med. Jeg sa nei, men venninna mi sa ja. Og derfor ble han med. Jeg syns det var kjempe ubehagelig, og holdt meg unna. Etter kort tid begynner han å kle av seg på overkroppen, (kjenner jeg blir dårlig av å tenke på det) og gni seg inntil venninna mi når hun hadde ballen. Jeg ga klar beskjed til hun at nå måtte vi gå! Men hun ville ikke. Da ropte jeg til hun at vi må gå, og at hun måtte komme. Da blir hun motvillig med, og vi hiver oss på syklene.
Opplevelsen var skremmende i seg selv, men at hun ikke så på dette som ubehagelig syns jeg nesten er like skremmende. Jeg er overbevist om at min utstrålig ovenfor han var kald og lukket, og at han derfor ikke nærmet seg meg. Ser på det idag som en lærerik opplevelse.

Sendt fra min Samsung
 
Det er klart du ikke skal være flau over bakgrunnen din, uansett! Vi har alle hver våre historier.. Det er en styrke å kunne be om hjelp!

takk er ikke alle som ser det på den måten,har fått refs fra en del folk fordi jeg ba om hjelp,men har skjønt at det ikke er meg det er noe med,er dem som ikke skjønner hva jeg har gått igjennom og som ikke vet hvor tøft det er og sitte alene når man har en del problemer og stri med..
 
takk er ikke alle som ser det på den måten,har fått refs fra en del folk fordi jeg ba om hjelp,men har skjønt at det ikke er meg det er noe med,er dem som ikke skjønner hva jeg har gått igjennom og som ikke vet hvor tøft det er og sitte alene når man har en del problemer og stri med..
Men da kjenner dem jo deg ikke.. Dumtmå dømme folk utifra det man hører fra andre.. Kan ikke påstå jeg aldri har gjort det selv men prøver å ikke høre på slile ting:) håper du ikke tar det til deg hva folk sier!
 
Har mye å velge mellom men tar denne:

Når jeg var rundt 10 år, spilte jeg og ene venninna mi ofte basketball ute på sommeren. Og en dag kom der en mann i 40 åra på sykkel og spurte om han fikk være med. Jeg sa nei, men venninna mi sa ja. Og derfor ble han med. Jeg syns det var kjempe ubehagelig, og holdt meg unna. Etter kort tid begynner han å kle av seg på overkroppen, (kjenner jeg blir dårlig av å tenke på det) og gni seg inntil venninna mi når hun hadde ballen. Jeg ga klar beskjed til hun at nå måtte vi gå! Men hun ville ikke. Da ropte jeg til hun at vi må gå, og at hun måtte komme. Da blir hun motvillig med, og vi hiver oss på syklene.
Opplevelsen var skremmende i seg selv, men at hun ikke så på dette som ubehagelig syns jeg nesten er like skremmende. Jeg er overbevist om at min utstrålig ovenfor han var kald og lukket, og at han derfor ikke nærmet seg meg. Ser på det idag som en lærerik opplevelse.

Sendt fra min Samsung
usj så ekkelt - bra du hadde radaren oppe :)
 
Back
Topp