Fortell en ting..

Ja.. jeg liker ikke lakris! :p

Man skulle ikke tro at det var noe spesielt, men hver gang jeg sier det til noen så sier de:

"Hæ.. seriøst? Liker ikke lakris? Går det an?"
:p
Jeg liker heller ikke lakris:)
 
Haha, jeg ble sjokkert nå, lakris liksom;)

Det smaker jo ikke godt :p

Hadde ei venninne som, hver gang vi gikk på kino, så kjøpte ho seg tyrkisk pepper og annen lakris - for da visste ho at ho fikk ha snopet sitt for seg selv.. men ho skulle smake av meg da.. :p
 
Hahahah! Måtte le je også, ikke av han! Men ser for meg ansiktsuttrykke ditt:D
Hehe,ja jeg ble greit sjokka kan dere si. Verste var at han dro aldri!! Til slutt dikta jeg opp en unnskyldning for at jeg måtte gå. Og så de jeg leide hos, det var et ungt par jeg snakka med i ny og ne. Fikk TOTALT angst for at de skulle se at jeg kom med han, og det gikk jo ikke akkurat kjapt med haltepinken heller..Jeg hadde lettere panikk en stund :p


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Det smaker jo ikke godt :p

Hadde ei venninne som, hver gang vi gikk på kino, så kjøpte ho seg tyrkisk pepper og annen lakris - for da visste ho at ho fikk ha snopet sitt for seg selv.. men ho skulle smake av meg da.. :p
Haha smart venninne;) når jeg var liten åt jeg så mye lakris at foreldrene mine prøvde å skremme meg med at jeg måtte spise litt andre ting o, for bæsjen min ville bli svart for alltid.. Det funka:/
 
Hehe,ja jeg ble greit sjokka kan dere si. Verste var at han dro aldri!! Til slutt dikta jeg opp en unnskyldning for at jeg måtte gå. Og så de jeg leide hos, det var et ungt par jeg snakka med i ny og ne. Fikk TOTALT angst for at de skulle se at jeg kom med han, og det gikk jo ikke akkurat kjapt med haltepinken heller..Jeg hadde lettere panikk en stund :p


Sent from my iPhone using Tapatalk
Hahaha! Kan tenke meg det var litt ah en oppleelse;D hva sa du til an når du ikke ville møtes mer?:p
 
Haha smart venninne;) når jeg var liten åt jeg så mye lakris at foreldrene mine prøvde å skremme meg med at jeg måtte spise litt andre ting o, for bæsjen min ville bli svart for alltid.. Det funka:/

Haha!!!
Morsomt.. :p ;)
 
Hahaha! Kan tenke meg det var litt ah en oppleelse;D hva sa du til an når du ikke ville møtes mer?:p
Jeg syntes jo litt synd på han så jeg skrev på mld at jeg hadde funnet ut at jeg var ikke klar til å innlede noe forhold enda. Men han gjennomskuet meg og jeg fikk til svar at han skjønte at det var pga ytre faktorer, han svarte meg frekt. Og da kunne jeg ikke dy meg så jeg sa at det er uholdbart å ikke nevne til en date man har hatt kontakt med lengr at man faktisk har et stort handicap. Og hvis han fortsatte å "lure" folk sånn kom han aldri til å finne noen. Fikk aldri noe svar etter det. Men jeg har sett han i ettertid, med både dame og unge så han fant tydeligvis ei:p


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Jeg syntes jo litt synd på han så jeg skrev på mld at jeg hadde funnet ut at jeg var ikke klar til å innlede noe forhold enda. Men han gjennomskuet meg og jeg fikk til svar at han skjønte at det var pga ytre faktorer, han svarte meg frekt. Og da kunne jeg ikke dy meg så jeg sa at det er uholdbart å ikke nevne til en date man har hatt kontakt med lengr at man faktisk har et stort handicap. Og hvis han fortsatte å "lure" folk sånn kom han aldri til å finne noen. Fikk aldri noe svar etter det. Men jeg har sett han i ettertid, med både dame og unge så han fant tydeligvis ei:p


Sent from my iPhone using Tapatalk
Haha, det var egentlig godt du var ærlig da! :) kanske han også var det med neste dame, at det var derfor det funket;)
 
Jeg liker å gå i uniformsbuksa til mannen når jeg er alene hjemme om kvelden. Blitt nye kosebuksa mi:)
 
Jeg spiser aldri enden på bananer, innbiller meg at det kan være dyr der pga. noen sa det da jeg var liten;P
 
Kom på noe spennende/skummelt.

Da jeg var 11 år (tror ihvertfall det var alderen min da), hadde jeg og ei venninne vært hos en tredje venninne av oss. Når vi skulle hjem gikk vi igjennom en park. Var på kvelden, og var mange store løvtrær der så var litt småmørkt selv om dette var på sommeren.

Så hørte vi en høy lyd, som mest sannsynlig kom fra sentrum, men denne lyden fikk oss til og snu oss. Da gikk det en helt sortkledd mann et stykke bak oss, ganske fort. Vi ser på hverandre, og øker tempoet litt. Snur og ser på mannen, han har også økt tempoet. Vi begynner og løpe, snur oss og ser, mannen løper i full fart etter oss.

Har aldri vært så redd i hele mitt liv.
Vi hadde bare på oss slippers som var vanskelig og løpe i, så de sparket vi av oss og løp barbent i grusen.
Jeg løp fortere enn venninnen min og var ute av parken (der var det et boligområde) først. Glemmer aldri hvor redd hun hørtes ut når hun ropte bak meg. Men hun kom seg heldigvis ut av parken hun også.

Vi kom oss hjem, og fedre gikk til parken for og titte. Den ene slippersen til min venninne var gjemt inne i en busk.

De snakket også med noen som hadde sittet ute i hagen i et bolighus vi gikk forbi rett ved inngangen til parken. De hadde sett oss, men hun hadde ikke kommet noen etter. Det betyr at mannen kom inne fra parken.

Kanskje han bare ville skremme oss, men er veldig glad for at jeg ikke fant ut hva han ville, uansett hva det var:)
Herregud så skummelt !! Så bra dere kom dere unna!
 
Jeg skulle på date med en jeg hadde snakket med på nettet en god stund. Da han kom ut av bilen var han handicapet og slepte beinet etter seg, og jeg visste ingenting på forhånd!! Ikke så spennende kanskje, men det har nå i alle fall blitt en hendelse jeg aldri glemmer. Jeg og venninnene mine har ledd mye av det i ettertid :p (ja, det er litt slemt, men det er også slemt å la være og nevne slikt til en date) :p
Oi, var litt rart å ikke nevne det.
 
Back
Topp