Grensesetting 1 år?

[lilleprinsen]

Hei

Gutten min på 12 mnd begynner nå, å bevist (ser det ut som), å gjøre ting om og om igjen når jeg har sagt nei. Han er jo fortsatt veldig liten, men virker som han forstår. For eksempel gå i skapdører der han ikke har lov. Eller vinduskarmen. Har tatt av alt på bordene så jeg slipper å måtte si nei hele dagen. Men nå virker det som om det er det som er gøy. Nye tingen er å snu tallerkenen med skiva på hode. Jeg ber han om å ikke gjør det. Og det er i gang. Til slutt sier jeg at jeg må ta tallerkenen om han fortsetter. Det jeg lurer på er om det har noe hensikt? Forstår han konsekvensene av at gjør du dette så setter mamma bort tallerkenen? Han får jo selvfølgelig skiva men jeg gir han bitene da. Og det er ikke slik at han må spise "rent", blant annet til middagen så spiser han mest mest med hendene og noe med skeia men jeg liker ikke at tallerken skal fyke vegg i mellom Når skal en egentlig begynne med grenser for barn? Føler han er liten, men så blir det litt naturlig å sette de grensene og?

 

[Helsesøster Elin_]

Hei

Gutten min på 12 mnd begynner nå, å bevist (ser det ut som), å gjøre ting om og om igjen når jeg har sagt nei. Han er jo fortsatt veldig liten, men virker som han forstår. For eksempel gå i skapdører der han ikke har lov. Eller vinduskarmen. Har tatt av alt på bordene så jeg slipper å måtte si nei hele dagen. Men nå virker det som om det er det som er gøy. Nye tingen er å snu tallerkenen med skiva på hode. Jeg ber han om å ikke gjør det. Og det er i gang. Til slutt sier jeg at jeg må ta tallerkenen om han fortsetter. Det jeg lurer på er om det har noe hensikt? Forstår han konsekvensene av at gjør du dette så setter mamma bort tallerkenen? Han får jo selvfølgelig skiva men jeg gir han bitene da. Og det er ikke slik at han må spise "rent", blant annet til middagen så spiser han mest mest med hendene og noe med skeia men jeg liker ikke at tallerken skal fyke vegg i mellom Når skal en egentlig begynne med grenser for barn? Føler han er liten, men så blir det litt naturlig å sette de grensene og?

Hei!
Det høres ut som du har en helt normal ettåring,- som er nysgjerring på alt som omgir ham. For å finne ut av ting, er han nødt til å studere og snu og vende på alt han ser. Denne utforskertrangen er helt nødvendig for at gutten din skal lære og komme videre. Det er derfor viktig at du som mor forsøker å sette deg inn i hans verden og blir med ham på denne ferden. Ved å følge hans nysgjerrighet og komme med innspill, er du med på å utvide hans univers. Eks. vær med ham å undersøke hva som skjuler seg i skapene, så kan du samtidig si noe om at disse tingen må stå der og at de kan gå i stykker dersom vi slipper dem ned på gulvet etc...Det viser seg ofte at når barn har fått brukt litt tid på å utforske, så blir de tilfreds,- samtidig som det er interessant å gjenta . Neste gang kan du kanskje bruke litt mindre tid,- eks.si: Ja, se der står glassbollen som vi skal ha salat i. Den skal vi ikke bruke i dag, så den må stå i skapet. ....Vi må være forsiktige med glassbollen, for ellers kan den gå i stykker......Denne måten å gå fram på vil gjøre at barnet møtes med respekt for sin utforskertrang og gutten din vil lære noe i tillegg. Barnet vil forstå hvorfor det ikke alltid kan gjøre som det vil. En ettåring forstår mye mer enn han klarer å uttrykke selv. Som voksne behøver vi ikke være redd for å bruke språket mer aktivt forl å forklare. Det er med å skape trygghet og gode rammer for barnet ditt og vil oppleves som grensesetting på en god måte. Lykke til med ettåringen og tiden som kommer. Best hilsen Elin.

 

[lilleprinsen]

Tusen takk for svar dette hørtes bra ut, og mye kjekkere for meg også. Da føler jeg meg ikke som en nei-mamma. Dette skal absolutt bli med i hverdagen i morgen skal vi utforske mammas ting sammen