Noen som kjenner noen...

[mamat2prinsesser&4prinser]

Eller som selv har Narkolepsi?
Har laget tråd på generelt for og få litt flere svar, men legger den inn her også!

Har en Sambo som i lengre tid har slitt m søvnen, dvs han sover for mye Han sovner uansett om han sitter på do, tar ett bad(våkner) når vannet er kaldt av at han fryser! Skal bare sitte litt i sofaen og vips, så sover han. Sliter spesielt når det er begynt og bli mørkt, uansett om det er morgen eller kveld. Han sove 10 timer og og sovner fortsatt flere ganger på dagen. Det blir bare verre og verre. Han har nå fortalt at når han har kjørt bil og vært sliten, på vei hjem fra jobb. Så sitter han og klapper til seg selv i ansiktet for og ikke sovne. Har sliter veldig mye m søvnparalyse i tillegg og mulig søvnapné. Han er alltid trøtt og sliten.

Jeg har tatt alle våkennetter m unga. Og ei jente som de første 2 1/2 året sov maks 2 timer på natta. Så kan fint innrømme jeg er sliten. Og har han lovet og ta minsten på natta og jeg har lagt meg våkner jeg av en hylskrikende liten gutt og Sambo sover rett ved siden av og hører ingen verdens ting

Nå er han sykemeldt og vært det nesten ett år pga arbeidsulykke. Har blitt mye verre etter han falt på jobben i fjor. Falt 2 meter rett i betonggulv m hodet og hele venstre siden av kroppen. Han fikk kraftig hjernerystelse. Går bedre nå som han bare jobber 40% mht bilkjøring, men resten er det samme! Er sendt henvisning til utredning, sendt for en mnd siden, men ikke hørt noen ting ennå. Han må begynne og jobbe 100%igjen nå, for har ikke råd til og gå over på AAP. Han har og blitt operert i foten pga ulykken. Ben som brakk i foten og ikke ville gro. Så fikk operert inn skruer og stålplate. Så foten verker veldig og er hoven. Skal på sykehus igjen den 6 februar og se på foten. 15 mars går retten til sykepenger bort. Aner ikke hva vi skal gjøre snart! Jeg går hjemme i permisjon m minsten, men mottar egl AAP pga sykdom! Føler jeg er en alenemor i ett forhold. Vært sånn her i flere år, men han har blitt verre og verre. Må tenke på meg selv oppi alt dette her og. For kjenner psyken min snart ikke greier mer.

 

[sukkersnusk]

Huff det var ikke trist lesning, jeg føler virkelig med deg
Det er veldig sjelden jeg synes folk bør gå på trygd, men kanskje er det det rette i denne situasjonen?
Det er jo ikke bare mannen man må tenke på her, men også barna som har behov for to voksne, spesielt siden dere har ei tulle som trenger mer oppfølging.
Kanskje han har rett til uføretrygd?
Her må i allefall lege og nav ta hensyn til mor og barn i tillegg.

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Huff det var ikke trist lesning, jeg føler virkelig med deg
Det er veldig sjelden jeg synes folk bør gå på trygd, men kanskje er det det rette i denne situasjonen?
Det er jo ikke bare mannen man må tenke på her, men også barna som har behov for to voksne, spesielt siden dere har ei tulle som trenger mer oppfølging.
Kanskje han har rett til uføretrygd?
Her må i allefall lege og nav ta hensyn til mor og barn i tillegg.

Tusen takk for svar

Han ønsker veldig og jobbe, og holder han seg igang hele dagen, så går det bra, men om han setter seg ned eller han slapper av, så sovner han rett og slett og er veldig vanskelig og vekke igjen. Kan stå og rope han rett inn i øret, han sover like godt, eller og dytte til han dra i ben eller armer, har like liten effekt

Jeg ønsker også veldig og komme ut i arbeidslivet igjen, men er så utrolig sliten. Han er en veldig flink pappa og elsker og leke, herje og tulle med ungan<3 men er meg som må ta meg av kveld/netter med barna og blir veldig mye siden vi har ei lita tulle som trenger litt ekstra hele tiden og Emmeth som er så liten. Ingen av oss ønsker og bli trygdet da vi begge føler vi kan og ønsker og bidra til fellesskapet og jobbe. Skulle egl begynt og jobbe nå etter permisjonslutt, men er utrolig dårlig psykisk igjen Får så dårlig samvittighet både overfor navn, unger og sambo! Jeg er utrolig glad i livet mitt og ungene mine betyr alt for meg, men føler jeg ikke får puste snart! Skal til legen den 13 feb, så får vi se hva han kan hjelpe og råde oss til!

 

[sukkersnusk]

Tusen takk for svar

Han ønsker veldig og jobbe, og holder han seg igang hele dagen, så går det bra, men om han setter seg ned eller han slapper av, så sovner han rett og slett og er veldig vanskelig og vekke igjen. Kan stå og rope han rett inn i øret, han sover like godt, eller og dytte til han dra i ben eller armer, har like liten effekt

Jeg ønsker også veldig og komme ut i arbeidslivet igjen, men er så utrolig sliten. Han er en veldig flink pappa og elsker og leke, herje og tulle med ungan<3 men er meg som må ta meg av kveld/netter med barna og blir veldig mye siden vi har ei lita tulle som trenger litt ekstra hele tiden og Emmeth som er så liten. Ingen av oss ønsker og bli trygdet da vi begge føler vi kan og ønsker og bidra til fellesskapet og jobbe. Skulle egl begynt og jobbe nå etter permisjonslutt, men er utrolig dårlig psykisk igjen Får så dårlig samvittighet både overfor navn, unger og sambo! Jeg er utrolig glad i livet mitt og ungene mine betyr alt for meg, men føler jeg ikke får puste snart! Skal til legen den 13 feb, så får vi se hva han kan hjelpe og råde oss til!

Skjønner godt dere ikke vil det, håper legen kan hjelpe med gode råd over situasjonen deres. Men når man er så sliten som du, så er de siste kreftene du har viktigst å bruke på barna, ikke på en annen jobb synes jeg.
Du skal ikke ha dårlig samvittighet, du gjør absolutt så godt du kan, ingen kan klare mer enn det. Det er godt nok

 

[Fru H]

Dette var trist å lese og må være utrolig fortvilende for dere begge.
Jeg har ingen erfaring, men er enig med sukkersnusk om at du gjør en god jobb og bruker energien din på det som er viktigst =)

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Skjønner godt dere ikke vil det, håper legen kan hjelpe med gode råd over situasjonen deres. Men når man er så sliten som du, så er de siste kreftene du har viktigst å bruke på barna, ikke på en annen jobb synes jeg.
Du skal ikke ha dårlig samvittighet, du gjør absolutt så godt du kan, ingen kan klare mer enn det. Det er godt nok

Mhm, håper virkelig legen kan hjelpe oss med noen gode råd og noen alternativer. Er bare det at jeg ønsker så veldig og jobbe igjen, men om jeg da begynner og jobbe igjen nå er jeg redd jeg går på en skikkelig smell og har da ikke overskudd til hverken jobb, unger eller sambo. Er så utrolig frustrerende, for jeg vil så veldig gjerne mye mer enn det jeg har overskudd til og makter nå Føler meg som ett dårlig menneske som "snyter" sånn på felleskapet og ikke kan eller har overskudd til og jobbe Og nå som sambo begynner og jobbe 100% igjen i mars, så MÅ jeg kunne ta absolutt alt her hjemme! Tusen tusen takk for så mange gode og støttende ord<3 Det varmer veldig

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Dette var trist å lese og må være utrolig fortvilende for dere begge.
Jeg har ingen erfaring, men er enig med sukkersnusk om at du gjør en god jobb og bruker energien din på det som er viktigst =)

Tusen takk for at du svarer, selvom du ikke har noen erfaring med Narkolepsi eller vår situasjon

Det er utrolig fortvilende Vi veit lissom ikke hva vi skal gjøre. Sambo MÅ nesten jobbe. Han trenger veldig og være i bevegelse også er det han som tjener mest. Vil veldig gjerne jobbe jeg også, men går bare slett ikke nå som ting er som de er. Jeg får svært lite søvn og det overskuddet og energien jeg har MÅ gå til ungene våre. De er det viktigste oppi alt! Målet mitt er og komme ut i jobb igjen en dag, det er virkelig drømmen min

 

[H.H]

Dette var trist å lese og må være utrolig fortvilende for dere begge.
Jeg har ingen erfaring, men er enig med sukkersnusk om at du gjør en god jobb og bruker energien din på det som er viktigst =)

Signerer denne,og ønsker dere lykke til❤ Du må ta vare på deg selv og,vet du!

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Signerer denne,og ønsker dere lykke til❤ Du må ta vare på deg selv og,vet du!

Tusen takk Ja, må det, det som er så vanskelig Skal iallfall begynne og trene, for og få mer overskudd og litt tid for meg selv

 

[Volven]

Skjønner godt at du er fortvilet! Ikke lett med 3 små som alle krever sitt, med Emmeth som er så liten og Neline som også trenger litt ekstra. Håper legen kan bidra med hjelp og råd!
Ta godt vare på deg selv! Du er ikke til hjelp for noen hvis du driver rovdrift på deg selv i tillegg..
Gode ønsker for tiden fremover sendes din vei!
Og gi deg selv en klapp på skulderen for strålende innsats for familien din, for det syns jeg jammen du fortjener!

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Skjønner godt at du er fortvilet! Ikke lett med 3 små som alle krever sitt, med Emmeth som er så liten og Neline som også trenger litt ekstra. Håper legen kan bidra med hjelp og råd!
Ta godt vare på deg selv! Du er ikke til hjelp for noen hvis du driver rovdrift på deg selv i tillegg..
Gode ønsker for tiden fremover sendes din vei!
Og gi deg selv en klapp på skulderen for strålende innsats for familien din, for det syns jeg jammen du fortjener!

Og der kom tårene Tusen tusen takk for så gode ord og råd dere alle er så utrolig herlige! Jeg gjør så godt jeg kan, må bare lære meg at det er bra nok jeg fikk kjempegod info på generelt nå, om at siden det er arbeidsulykke så skal ulykkesforsikringen dekke resten av lønna når han går over på alt AAP Så det var utrolig gode nyheter jeg er utrolig lettet! Nå må jeg høre m legen om hva jeg skal gjøre m nav mht videre AAP. Takk for gode råd,jenter

 

[IrisM]

Du er tøff som deler tanker om din situasjon med oss, og gjør det du kan for å jobbe med det som er vanskelig! Livet kan virkelig by på tøffe tak, det har jeg selv smertelig fått erfare, og det erfarer du nå. Samtidig virker du sterk, og vil bare bli sterkere ved å akseptere utfordringene og jobbe deg gjennom dem. Sender deg masse gode tanker, og ønsker deg alt godt!

 

[Marian87]

Du er tøff som deler tanker om din situasjon med oss, og gjør det du kan for å jobbe med det som er vanskelig! Livet kan virkelig by på tøffe tak, det har jeg selv smertelig fått erfare, og det erfarer du nå. Samtidig virker du sterk, og vil bare bli sterkere ved å akseptere utfordringene og jobbe deg gjennom dem. Sender deg masse gode tanker, og ønsker deg alt godt!

signerer denne!

 

[Marian87]

Har ikke erfaring med narkolepsi men vet at 1) hvis mannen din jobber 100 % noen uker bare opparbeider han seg nye rettigheter til sykepenger. 2) DU kan få sykemelding fra din permisjon hvis du ikke er frisk! Da vil du få mulighet til å få permisjonen forlenget og mannen din vil få permisjon for å være hjemme sammen med babyen til du er ovenpå igjen. Ta deg en prat med legen din du, så får du nok hjelp og veiledning.
Sender en stor klem herifra! Du er tøff og klarer dette! Det viktigste er å ta vare på barna, alt det andre får komme i andre rekke

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Du er tøff som deler tanker om din situasjon med oss, og gjør det du kan for å jobbe med det som er vanskelig! Livet kan virkelig by på tøffe tak, det har jeg selv smertelig fått erfare, og det erfarer du nå. Samtidig virker du sterk, og vil bare bli sterkere ved å akseptere utfordringene og jobbe deg gjennom dem. Sender deg masse gode tanker, og ønsker deg alt godt!

Tusen takk for det Jeg synes det er mye lettere og skrive ned tankene min ang dette og søke råd hos dere enn det er og ta det opp med venner. Blir så mye og komplisert og faktisk si ordene framfor og skrive de ned!! Sikkert veldig rart, men føler det nå sånn.. Livet byr på godt og vondt har jeg tidlig fått erfare. Min mor er alkoholiker og har en psykose. Så har i grunn vært overlatt til meg selv fra jeg var 3 år. Hu drev med både psykisk og fysisk mishandling av meg. Min far bodde og jobbe i ett annet land, så jeg så han hver 3 mnde ca. Han sliter også med alkoholinntaket sitt.

Jeg bodde så og si hos min farmor og farfar fra jeg blei født(de fikk 5 sønner og ønsket seg veldig ei jente, så kom jeg, første barnebarnet, så var heldig og fikk masse kjærlighet og omsorg der) Flytta inn fast til de fra jeg var 9-14 år. Flytta så opp til min far her i norge. Har fra tidlig alder satt opp sperrer i hodet, så mye fra mamma var fortrengt.

Dessverre blei jeg sammen med en psykopat som var veldig voldelig og drev også med psykisk terror. Kom meg vekk fra han etter litt over ett år. Var i rettssal og vant saken, men fikk ikke igjen alle pengene og tingene han hadde stjelt fra meg. Han hadde tatt opp flere kredittkortlån i mitt navn uten jeg visste det, så har betalt over 100 tusen på det i 6 år og snart ferdig med det heldigvis Dessverre fikk psyken min seg en skikkelig knekk og alle de sperrende som hadde holdt alt det med mamma og sånt ute datt sammen som ett korthus. Har brukt 4 år på og bygge psyken min noenlunde opp igjen, men kjenner godt dette med minstejenta, nattevåk og LITE søvn over flere år sammenhengende har gjort meg ufattelig sliten. Viser det svært sjeldent for andre og prøver og være sterk for meg selv og barna mine, men er så veldig vanskelig og se lyst på tingene når det støtt kommer vanskelige utfordringer hele tia. Veit jeg kommer til og greie det, men er så utrolig hardt og alltid være den sterke, noe jeg i grunn har vært hele livet mitt!

Blei sammen med verdens herligste gutt for 6 1/2 år siden og vi har fått 3 herlige barn sammen<3<3<3 Ville ikke vært foruten noen av de. Elsker livet mitt og alt det har og by på, bare veldig vanskelig akkurat nå. Og narkolepsi går det ikke ann og behandle, det er noe vi alle i familien, ikke minst sambo, må leve med og ikke minst akseptere. Tusen takk for at dere deler råd og gode ord med med, betyr så utrolig mye!

 

[Fru H]

For en historie du har
Godt å lese at du har det bra nå da!!!

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Har ikke erfaring med narkolepsi men vet at 1) hvis mannen din jobber 100 % noen uker bare opparbeider han seg nye rettigheter til sykepenger. 2) DU kan få sykemelding fra din permisjon hvis du ikke er frisk! Da vil du få mulighet til å få permisjonen forlenget og mannen din vil få permisjon for å være hjemme sammen med babyen til du er ovenpå igjen. Ta deg en prat med legen din du, så får du nok hjelp og veiledning.
Sender en stor klem herifra! Du er tøff og klarer dette! Det viktigste er å ta vare på barna, alt det andre får komme i andre rekke

Han må jobbe 26 uker 100% for og få rett til nye sykepenger, men arbeidsulykken er meldt inn til arbeidstilsynet og navn. Han fikk kraftig hjernerystelse, tannskader, knekte bein i hånda, vanskelig brudd i foten som nekter og gro. Har fått satt i skruer og stålplate i foten, men han har så vondt. Beinet er hovent og tydelig ikke bra. Skal på sykehuset til røntgen og samtale med legen nå den 6 feb, og skal til fastlegen den 13 feb Så håper jeg og tror på at vi finner en løsning, det må vi bare. Jeg kan ikke få sykemelding tror jeg, da jeg egl går på AAP. Tusen takk, er utrolig koselig og høre noen har trua på meg Barna kommer alltid først og de SKAL ha alt de trenger

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

For en historie du har
Godt å lese at du har det bra nå da!!!

Alle har nok sitt med seg i bagasjen, tenker jeg Jeg greier det nok, bare for meg og finne ut noen løsninger nå Holder hodet over vannet jeg vettu Og jeg skylder absolutt ikke på noen andre at jeg har det dårlig, har selv ansvar for sitt eget liv og må selv gjøre noe for og få det bedre, så ikke ute etter medlidenhet. Dere er bare utrolig gode og ha og kommer med mange gode råd Utrolig glad for jeg er medlem av september`12 gjengen. Dere er SUPRE

 

[sukkersnusk]

Tusen takk for det Jeg synes det er mye lettere og skrive ned tankene min ang dette og søke råd hos dere enn det er og ta det opp med venner. Blir så mye og komplisert og faktisk si ordene framfor og skrive de ned!! Sikkert veldig rart, men føler det nå sånn.. Livet byr på godt og vondt har jeg tidlig fått erfare. Min mor er alkoholiker og har en psykose. Så har i grunn vært overlatt til meg selv fra jeg var 3 år. Hu drev med både psykisk og fysisk mishandling av meg. Min far bodde og jobbe i ett annet land, så jeg så han hver 3 mnde ca. Han sliter også med alkoholinntaket sitt.

Jeg bodde så og si hos min farmor og farfar fra jeg blei født(de fikk 5 sønner og ønsket seg veldig ei jente, så kom jeg, første barnebarnet, så var heldig og fikk masse kjærlighet og omsorg der) Flytta inn fast til de fra jeg var 9-14 år. Flytta så opp til min far her i norge. Har fra tidlig alder satt opp sperrer i hodet, så mye fra mamma var fortrengt.

Dessverre blei jeg sammen med en psykopat som var veldig voldelig og drev også med psykisk terror. Kom meg vekk fra han etter litt over ett år. Var i rettssal og vant saken, men fikk ikke igjen alle pengene og tingene han hadde stjelt fra meg. Han hadde tatt opp flere kredittkortlån i mitt navn uten jeg visste det, så har betalt over 100 tusen på det i 6 år og snart ferdig med det heldigvis Dessverre fikk psyken min seg en skikkelig knekk og alle de sperrende som hadde holdt alt det med mamma og sånt ute datt sammen som ett korthus. Har brukt 4 år på og bygge psyken min noenlunde opp igjen, men kjenner godt dette med minstejenta, nattevåk og LITE søvn over flere år sammenhengende har gjort meg ufattelig sliten. Viser det svært sjeldent for andre og prøver og være sterk for meg selv og barna mine, men er så veldig vanskelig og se lyst på tingene når det støtt kommer vanskelige utfordringer hele tia. Veit jeg kommer til og greie det, men er så utrolig hardt og alltid være den sterke, noe jeg i grunn har vært hele livet mitt!

Blei sammen med verdens herligste gutt for 6 1/2 år siden og vi har fått 3 herlige barn sammen<3<3<3 Ville ikke vært foruten noen av de. Elsker livet mitt og alt det har og by på, bare veldig vanskelig akkurat nå. Og narkolepsi går det ikke ann og behandle, det er noe vi alle i familien, ikke minst sambo, må leve med og ikke minst akseptere. Tusen takk for at dere deler råd og gode ord med med, betyr så utrolig mye!

For en utrolig trist start du hadde på livet, og ikke minst i tillegg må betale for den drittsekken, burde ikke vært lov.
Jeg kan ikke sette meg inn i dine opplevelser, men som nevnt virker du sterk og tålmodig med livets vanskeligheter.
Jeg håper det snart er din tur til å slippe å være den sterke hele tiden, og at mannen din kan få hjelp så han kan komme litt mer ovenpå.
Det er sikkert vanskelig å tro på det, men fra nå tenker jeg at det kan bare gå en vei og det er oppover

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

For en utrolig trist start du hadde på livet, og ikke minst i tillegg må betale for den drittsekken, burde ikke vært lov.
Jeg kan ikke sette meg inn i dine opplevelser, men som nevnt virker du sterk og tålmodig med livets vanskeligheter.
Jeg håper det snart er din tur til å slippe å være den sterke hele tiden, og at mannen din kan få hjelp så han kan komme litt mer ovenpå.
Det er sikkert vanskelig å tro på det, men fra nå tenker jeg at det kan bare gå en vei og det er oppover

BORTE