Hadde dere tatt bort barnet hvis det hadde downs...?

sukkersøtdetermeg

sukkersøtdetermeg

Glad i forumet
svigerinnen min vurderer å fjerne barnet pga. dette.. jeg synes det er feil.. men tenker at jeg nok burde tie det i meg. Hva tenker dere, hadde dere tatt bort barnet hvis det hadde downs?
 
Det er grusomt å si det, men her hadde vi gjort det!
Har ett søskenbarn som har det, og hadde jeg ikke hatt det så hadde jeg kanskje vært enig med dere..
Men etter tanta mi fikk så ser jeg hvor mye jobbing det er med ett slikt barn.. De er ofte syke, en må være forberedt på å lære seg tegnespråk for det er ikke altid de utvikkler taleevne.. En er knyttet til de resten av livet.. og når en selv eldres eller evt blir ufør så har en ikke muligheten til å ta av de skikkelig lenger selv??
Vet de ofte er agressive noe søskenbarnet mitt er også, der h*n ikke har kontroll over sinnet når h*n ikke er enig i visse ting.. Har ganske ofte rasseri utbrudd der h*n kan klokre,slå,lugge og spytter veldig ofte.
For meg hadde det blitt for mye, men beundrer virkelig de som har mot og tolmodighet til å beholde (er jo de som ikke har noe valg da de finner ut etter fødselen,slik som tanta mi)
 
Jeg er tante til en herlig liten gutt på 4 år med downs syndrom! foreldrene sier at det krever mye av dem, men di får så mye mer tilbake! Han er et av de skjønneste barna jeg vet om! Det er fortsatt ens barn, og de elsker foreldrene sine like mye som en forelder elsker dem! Det er i de vakreste hager at sjeldne blomster gror! Nei jeg ville aldri tatt abort pga en kromoson feil som ikke er barnets feil. Det ønsket ikke selv om komme til verden.
 
Nei, vi ville beholdt. :) Har snakket om det på forhånd og om det skulle vise seg at gullet vært har downs så er det like mye en gave som å få et barn uten :) Vi ville aldri vurdert å ta det vekk,
 
Jeg hadde heller ikke klart å ta det vekk.. uansett... Vi snakket også om dette på forhånd, vi bestemte oss for å beholde uansett hva som kunne dukke opp på UL. Kanskje du skal snakke med svigerinnen din og si hva du mener?? kanskje det er akkuratt det hun trenger å høre? at noen er der å støtter hun hvis hun ønsker å beholde barnet.
 
Nei, det hadde jeg ikke klart..Har vært borte i flere med downs og de er jo bare herlige..de gir deg så utrolig mye.
 
Nei!
 
Det hadde jeg ja. Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke hadde hatt kapasitet til å ta vare på et barn med downs og de komplikasjoner og andre sykdommer dette mest sannsynlig medfører. Veldig få barn blir født med "bare" downs.

All ære til de som klarer dette. Jeg er ikke en av de og det har jeg ingen dårlig samvittighet over å innrømme.
 
Og Hl. Du burde holde meningene for deg selv med mindre hun spør. Jeg tviler på at dette er et lett valg for henne og det siste hun trenger er å føle at hun dømmes. Det er hennes kropp, hennes liv og hennes avgjørelse. :)
 
her har vi hatt den diskusjonen.... hva hvis ? ja vi hadde fjernet det hvis vi hadde fått vite det før han var født... ikke redd for og si det... har en bror som har en hjerneskade som er mye mildere enn downs... jeg har sett hvor vanskelig han har hatt det og hvor hardt mamma har hatt det og hvor mye dette har gått ut over meg til tider... jeg er kanskje egoistisk tenker mange, men jeg tenker på meg seg selv, min sønn og min familie... og det er ingen tvil om at jeg ville latt den sjelen slippe den grusomme verden vi lever i !!!!!
 
her har vi hatt den diskusjonen.... hva hvis ? ja vi hadde fjernet det hvis vi hadde fått vite det før han var født... ikke redd for og si det... har en bror som har en hjerneskade som er mye mildere enn downs... jeg har sett hvor vanskelig han har hatt det og hvor hardt mamma har hatt det og hvor mye dette har gått ut over meg til tider... jeg er kanskje egoistisk tenker mange, men jeg tenker på meg seg selv, min sønn og min familie... og det er ingen tvil om at jeg ville latt den sjelen slippe den grusomme verden vi lever i !!!!!
 
Nei, det tror jeg ikke, men man vet jo aldri før man står i det selv. Uansett bør du ikke si noe, dette er nok et veldig vanskelig valg, og alle må få ta den avgjørelsen som er rett for dem.
 
Jeg hadde fjernet det om jeg visste fosteret hadde Downs Syndrome. Hadde ikke satt pris på å høre andres meninger hvis jeg ikke hadde spurt selv, alle mener forskjellig. noen mener det er umenneskelig og "sorterende", noen mener det er kostbart for samfunnet og unaturlig å hjelpe mennesker med store avvik å overleve, JEG mener at de som velger å beholde er fantastiske og sterke, de som ikke valgte det men bare må beundrer jeg, og man vet jo aldri. men hvis jeg visste - ingen tvil om at jeg ikke kommer til å beholde, hva du gjør er din sak.
 
Jeg ville ikke tatt abort. Min datters Onkel har downs og jeg føler at livet mitt er blitt rikere etter å ha blitt kjent med han.

Jeg synes du skal snakke med henne om dette, på en fornuftig måte. Det skal ikke være et "enkelt" valg. Hvorfor klappe på skuldra å være enig om man ikke er det. Om man lar henne snakke om det på en konstruktiv måte, vil hun få se flere synspunkter.
Flere som har tatt bort barn med downs har angret i ettertid, fordi de ikke visste nok om det på abort tidspunktet. Er svært lite info i helsevesnet om hva som skjer om man velger å få et barn med downs syndrom.

Sent from my GT-S5830i using BV Forum
 
Jeg kan ikke noe særlig om downs.. Jeg vet jo at dem er litt spesielle og at det er stor fare for at de kan ha en alvorlig hjertesykdom som krever mye oppfølging, men utenom det måtte jeg nok satt meg grundig inn stoff om det før jeg kunne tatt en avgjørelse.

Har selv møtt noen herlige barn med downs, men har aldri vært rundt dem over lengre tid så vet ikke hva det krever. Men jeg har tenkt tanken om at hvis jeg skulle få vite tidlig at det var et "annerledes" barn i magen som ville kreve ekstremt mye mer enn hva et vanlig barn ville, så hadde jeg nok tatt det bort. Jeg tror jo at alt går etter som man innretter seg, men jeg vet at alt det ekstra arbeidet ville kun gått på bekostning av tid og omsorg for storebror, og det hadde jeg nok ikke hatt hjerte til.. Han er jo den som er her og den jeg først og fremst har ansvar for, og tar beslutninger på grunnlag av..! Jeg har nesten litt dårlig samvittighet allerede med tanke på at det kommer en til, som kommer til å stjele meg bort fra han den, især den første tiden, og barnet vi venter ser ut til å være helt friskt. Så jeg vet ikke om jeg hadde klart å leve med den dårlige samvittigheten konstant overfor storebror nei.

Men det er et fryktelig vanskelig valg, så derfor synes jeg ikke du skal ymte frem på noen meninger i det hele tatt. Hun er nok fullt klar over konsekvensene om hun både beholder eller tar bort. Og det må være vanskelig nok for henne. Har selv vært vitne til venninner som har tatt abort mens jeg selv har vært gravid, over (etter min mening)"tulle"årsaker.. Men jeg kan ikke mane frem mine meninger på dem, må bare støtte dem i det de går gjennom.
 
Hadde ikke greid det.. Sambo hadde villet fjernet det! Mulig han hadde takket for seg, men jeg hadde aldri greid det! Aldri! Hadde sikkert blitt alenemor til 3 ! :(
 
Ja, det hadde jeg gjort. De som velger å beholde har sine grunner, og de som velger abort har også sine grunner. Begge deler skal respekteres. Synes det er feil å si "jeg synes dette er feil" da det er hundre% opp til foreldrene.

Regner forøvrig med at de som synes det er feil å ta bort et "sykt" foster, også er i mot abortering av friske fostre? Hvis ikke, hvorfor? Et barn med downs er ikke mer verdt enn et friskt barn. Det er ikke værre å ta bort et barn med kromosomfeil enn å ta bort et helt friskt foster. Utfallet er det samme.

Du bør absolutt holde meningene for deg selv, da dette ikke er noe du har noe med.
 
Nuppa skrev:
Når man bestemmer seg for abort etter å ha fått vite at barnet har downs mener jeg at man velger vekk ett barn man i utgangspunktet ville ha, men "ombestemmer" seg fordi det er noe "feil" med det. Tar man ordinær abort før uke 12 gjør man det jo fordi man ikke vil ha barn i det hele tatt, friskt eller ei.
Klikk for å utvide …

Utfallet er fortsatt det samme. Det er ikke spesielt respektfullt å dømme de som ville valgt abortt ved påvist downs. Jeg ønsker ikke et barn med downs, både fordi jeg ikke ønsker et "barn" resten av livet, jeg har et relativt lavt energinivå så jeg føler ikke jeg har kapasiteten. Ikke minst ønser jeg ikke å utsette sønnen min for å måtte være i andre rekke store deler av livet. Når man har et barn med downs, eller andre diagnoser, så går veldig mye av ressursene bort til dette barnet, noe som kan gå veldig ut over oppfølgingen til andre barn man har. Noe annet er det hvis barnet blir skadet eller lignende. Man klarer det man må, men jeg forbeholder meg retten til å starte familie med best mulig forutsetninger, så tar man de utfordringer som siden vil komme. Bare for å ha det sagt, for jeg vet mange bruker argumentet om at man "aldri kan helgardere seg, barnet man har kan bli syk eller havne i en ulykke, eller man kan ende opp med å føde et barn med en sykdom som er mer sjelden og mer alvorlig" osv.

Nei så lenge jeg kan unngå det ved å ta en abort, så gjør jeg det. Og det forventer jeg faktisk å bli respektert for. :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp