Hva synes du om surrogati?

[Sukkertopp]

Jeg blir også litt overrasket over hvor positive mange her er. Jeg synes surrogati er en grotesk utnyttelse av fattige indiske kvinner. For meg kan det overhode ikke sammenlignes med sæddonasjon. Sæddonorer utsettes ikke for noen medisinsk risiko, de løper neppe noen risiko for å bli følelsesmessig knyttet til sæden, de blir ikke atskilt fra de tidligere barna sine i månedsvis, og de blir ikke utsatt for unødvendige kirurgiske inngrep.

Å være gravid derimot, med egne eller andres barn, er fremdeles en ganske stor risiko. Som det ofte blir poengtert i media, en større risiko enn å donere bort en nyre. Hvor mange ville syntes det er greit å kjøpe nyrer av fattige indere? Alle surrogater har barn fra tidligere, barn de skilles fra når de er gravide med surrogatbarna, for da må de bo egne steder der kjøperne har kontroll på produktene sine. Til tross for at dette bare er kvinner som har født normalt tidligere, så må de oftest ta keisersnitt for at kjøperne skal ha kontroll med leveringsdatoen. De må ofte gjennom risikosvangerskap som tvillinger, fordi mange som kjøper surrogatbarn vil ha to på en gang. Dersom surrogatmødrene vil ha flere barn selv senere, så blir det nye risikosvangerskap på grunn av tidligere keisersnitt, og denne gangen uten den medisinske hjelpen som de får når de er gravide med surrogatbarn. Da er det ingen som bryr seg med dem lengre, eller komplikasjonene handelen har påført dem.

Jeg synes ikke argumenter som at de tjener greit, trenger pengene, "gjør det frivillig" (hvor er frivilligheten hen når du trenger pengene til de barna du har fra før?) og får mulighet til å hjelpe noen teller noe som helst. Uansett hvor mye jeg ønsker meg barn kunne jeg aldri kjøpt ett på den måten, for meg er det en utnytting av andre mennesker som ikke kan forsvares. For meg er ikke andre mennesker, kroppen deres, eller livmora deres en handelsvare.

 

[Shadow]

Jeg blir også litt overrasket over hvor positive mange her er. Jeg synes surrogati er en grotesk utnyttelse av fattige indiske kvinner. For meg kan det overhode ikke sammenlignes med sæddonasjon. Sæddonorer utsettes ikke for noen medisinsk risiko, de løper neppe noen risiko for å bli følelsesmessig knyttet til sæden, de blir ikke atskilt fra de tidligere barna sine i månedsvis, og de blir ikke utsatt for unødvendige kirurgiske inngrep.

Å være gravid derimot, med egne eller andres barn, er fremdeles en ganske stor risiko. Som det ofte blir poengtert i media, en større risiko enn å donere bort en nyre. Hvor mange ville syntes det er greit å kjøpe nyrer av fattige indere? Alle surrogater har barn fra tidligere, barn de skilles fra når de er gravide med surrogatbarna, for da må de bo egne steder der kjøperne har kontroll på produktene sine. Til tross for at dette bare er kvinner som har født normalt tidligere, så må de oftest ta keisersnitt for at kjøperne skal ha kontroll med leveringsdatoen. De må ofte gjennom risikosvangerskap som tvillinger, fordi mange som kjøper surrogatbarn vil ha to på en gang. Dersom surrogatmødrene vil ha flere barn selv senere, så blir det nye risikosvangerskap på grunn av tidligere keisersnitt, og denne gangen uten den medisinske hjelpen som de får når de er gravide med surrogatbarn. Da er det ingen som bryr seg med dem lengre, eller komplikasjonene handelen har påført dem.

Jeg synes ikke argumenter som at de tjener greit, trenger pengene, "gjør det frivillig" (hvor er frivilligheten hen når du trenger pengene til de barna du har fra før?) og får mulighet til å hjelpe noen teller noe som helst. Uansett hvor mye jeg ønsker meg barn kunne jeg aldri kjøpt ett på den måten, for meg er det en utnytting av andre mennesker som ikke kan forsvares. For meg er ikke andre mennesker, kroppen deres, eller livmora deres en handelsvare.

Er jo ikke bare indiske kvinner som driver med dette!
Det finnes faktisk vanlige amerikanske kvinner som vil hjelpe andre med å bære frem deres barn!
Her må man se litt på de forskjellige sidene! Er ikke bare menneske handel men noen med en intensjon om å hjelpe og som egentlig ikke vil ha pengene!
Og der det er snakk om at folk gjør det kun for penger burde ikke fått lov til å gjøre det pga belastningen dette er ifra alle sine sider!!!

 

[Prinsessa*]

Synes det er fint at det finnes folk som vil bære frem barnet for andre som ikke kan få egne barn. Mange synes det sikkert er teit eller feil, da det er mange andre barn som er født og trenger foreldre, tenker da på adopsjon. Også disse teite religions "reglene" om hva som er etninsk riktig og bla bla.

Om folk gjør det av kjærlighet eller penger, burde være ett fett. Bare man ikke blir tvunget til det. Skjønner jo godt at mange føler seg tvunget, da mange er så fattig. Men da er det fint at de kan bære fram et barn enn å selge kroppen sin for brød på bordet. Nå er det jo også vanlig familier i andre land som er surrugatmødre, med egne barn og grei inntekt. Så det er vel ikke alltid pengene det står på.

Jeg hadde nok hatt vanskeligheter med å gi fra meg barnet som jeg har båret frem. Det er nok tøft, mens for andre mer greit igjen. Så et program fra usa eller england der det var kvinner som bar frem barn for andre og det gikk veldig greit med de. Nei, huff...med min svangerskaps kvalme hadde jeg ikke orka å "jobbe" som gravid

 

[Oh Dear]

Jeg blir også litt overrasket over hvor positive mange her er. Jeg synes surrogati er en grotesk utnyttelse av fattige indiske kvinner. For meg kan det overhode ikke sammenlignes med sæddonasjon. Sæddonorer utsettes ikke for noen medisinsk risiko, de løper neppe noen risiko for å bli følelsesmessig knyttet til sæden, de blir ikke atskilt fra de tidligere barna sine i månedsvis, og de blir ikke utsatt for unødvendige kirurgiske inngrep.

Å være gravid derimot, med egne eller andres barn, er fremdeles en ganske stor risiko. Som det ofte blir poengtert i media, en større risiko enn å donere bort en nyre. Hvor mange ville syntes det er greit å kjøpe nyrer av fattige indere? Alle surrogater har barn fra tidligere, barn de skilles fra når de er gravide med surrogatbarna, for da må de bo egne steder der kjøperne har kontroll på produktene sine. Til tross for at dette bare er kvinner som har født normalt tidligere, så må de oftest ta keisersnitt for at kjøperne skal ha kontroll med leveringsdatoen. De må ofte gjennom risikosvangerskap som tvillinger, fordi mange som kjøper surrogatbarn vil ha to på en gang. Dersom surrogatmødrene vil ha flere barn selv senere, så blir det nye risikosvangerskap på grunn av tidligere keisersnitt, og denne gangen uten den medisinske hjelpen som de får når de er gravide med surrogatbarn. Da er det ingen som bryr seg med dem lengre, eller komplikasjonene handelen har påført dem.

Jeg synes ikke argumenter som at de tjener greit, trenger pengene, "gjør det frivillig" (hvor er frivilligheten hen når du trenger pengene til de barna du har fra før?) og får mulighet til å hjelpe noen teller noe som helst. Uansett hvor mye jeg ønsker meg barn kunne jeg aldri kjøpt ett på den måten, for meg er det en utnytting av andre mennesker som ikke kan forsvares. For meg er ikke andre mennesker, kroppen deres, eller livmora deres en handelsvare.

Mitt argument er jo basert på at det burde være lov i Norge, det går jo blandt annet på det med å ikke "utnytte fattige indere", og det vil jo også gå på at man ikke betaler for tjenesten utenom evt. helseutgifter som følger av graviditeten.

Og jeg er enig i at det ikke kan sammenlignes med sæddonasjon, da må man heller diskutere donasjon av egg, som jo er en helt annen sak enn å være surrogat, og som jeg også mener burde være like greit som å donere sæd.

 

[Carla82]

Jeg har litt udelte meninger om det. Jeg synes at et hvert barn har rett i å vite opphavet sitt...Jeg lurer på hva surrogatbarna tenker om dette når de blir større...?

 

[Oh Dear]

Jeg har litt udelte meninger om det. Jeg synes at et hvert barn har rett i å vite opphavet sitt...Jeg lurer på hva surrogatbarna tenker om dette når de blir større...?

Du mener kanskje at du har delte meninger?
Opphavet er jo genetisk, er det ikke det? Det bør jo ærlig talt ikke være noe annet enn en morsom kuriositet tenker jeg, at barnet ble grodd fram av en annen, men genetisk er det jo ikke hennes barn. Det må da være noe helt annet for barn laget med donoregg/sæd, og adopterte barn.

 

[Sylvanas]

Jeg så en britisk dokumentar om surrogati, og surrogatmødrene der hadde ikke lov til å få økonomisk vinning på å bære fram andres barn. De gjør det for at andre skal kunne få barn, og det synes jeg er flott.
Selv kunne jeg kun ha gjort det for min egen søster, men det hadde nok vært veldig hardt.

 

[Turbomum]

Jeg synes det er problematisk! På den ene siden kan du få egg i utlandet befrukte det med sæd fra mannen din og bære det frem selv om det ikke biologisk er ditt også blir det likevel DITT barn fordi du har hatt det i kroppen.

På den andre side kan du gi ditt egg til en fremmed kvinne befruktet med mannen din sin sæd mens hun går med barnet også etter 9 måneder når barnet har hørt hennes stemme og vært i hennes trygge favn så skal du komme å ta det fordi du er biologisk knyttet?

For meg blir dette ett stort dilemma. Jeg mener at den som bærer barnet i 9 måneder er barnets mor! Dermed synes jeg ikke noe særlig om surrogati. I tillegg er det mange andre etiske dilemmaer med surrugati så jeg er glad det ikke er lov i Norge.

Helt enig.

 

[suttelutt]

Jeg hadde aldri klart å gi fra meg barnet...tror det hadde ødelagt mitt eget liv og skulle gi andre et barn jeg har bært fram.

 

[Kallenavn**]

Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det, men jeg liker det ikke... JEg kunne ALDRI vært surrogatmor selv, og jeg ville heller aldri benyttet meg av surrogatmor. Det blir bare helt feil.

 

[Barnslig]

Sikkert fint det, men jeg mener det er nok barn i verden som ikke har foreldre, og hvis man først ikke kan få barn selv er det kanskje heller meningen at man skal adoptere??

Hadde ikke jeg kunnet fått barn selv, hadde jeg heller valgt å adoptere.......

 

[Imogene]

Det kan ikke likestilles, både donor og surrogati er etisk uforsvarlig. Men jeg mener vel at donor trekker det korteste strået allikevel, fordi det fødes barn som ikke får noen far. De har en haug med gener de ikke aner noenting om, hvordan kan man mene at det er helt ok? Tenk å gå igjennom livet sitt og ikke ha peiling på hvem du egentlig er.
Jeg kjenner donorbarn, og det er neimen ikke a walk in the park.

Å være surrogatmor er i utgangspunktet en flott ting å gjøre, men det er nok ikke alle som forstår den psykiske belastningen ved det. Men her er det ihvertfall ikke et nyfødt barn som vil "lide", ettersom det har begge sine foreldre og kjenner sitt genetiske opphav.
(Og her unnlater jeg bevisst å gå inn i en diskusjon rundt adopsjon, for det er ikke det HI spør om)

 

[Tre muskuterer]

så da mener du at adoptivforeldre ikke er barnets foreldre heller da?

Nei, barn som er adoptert har jo 2 mødre: Sin adoptivmor og sin biologiske mor. Jeg mener adoptiv moren er definitivt mor men samtidig er det ikke å stikke under en stol at de har en biologisk mor også.

Svigerinnen min er adoptert og selv om hun ikke husker sin biologiske mor så er jo den biologiske moren grunnen til at svigerinnen min lever så den moren er jo en del av hennes liv selv om hun ikke er til stedet i livet hennes. I tillegg så er det jo en grunn for at mange (ikke alle så klart) adoptivbarn ønsker å vite mer om sine røtter. Jeg tenker det har jo noe med at bio mor er ikke bare ditt blod men også den som ga deg liv ved å bære deg frem.

 

[Tøsa!]

Jeg synes det er uetisk.

 

[Oh Dear]

Men dere som sier at dere ikke hadde klart å gi barnet fra dere, og at dere hadde knyttet dere for mye til barnet, kan dere ikke tenke dere til at andre kan føle det annerledes enn dere? Mennesker som hadde følt det sånn hadde jo ikke blitt utvalgt eller meldt seg til å være surrogater, ikke hvis det ikke lå penger å tjene i det iallefall, hvis det var lov i Norge og godt regulert.

 

[Sjakkruta]

Sikkert fint det, men jeg mener det er nok barn i verden som ikke har foreldre, og hvis man først ikke kan få barn selv er det kanskje heller meningen at man skal adoptere??

Hadde ikke jeg kunnet fått barn selv, hadde jeg heller valgt å adoptere.......

Ja for det er så enkelt å adoptere idag...

 

[Frk. Tvert I. Mot]

Men dere som sier at dere ikke hadde klart å gi barnet fra dere, og at dere hadde knyttet dere for mye til barnet, kan dere ikke tenke dere til at andre kan føle det annerledes enn dere? Mennesker som hadde følt det sånn hadde jo ikke blitt utvalgt eller meldt seg til å være surrogater, ikke hvis det ikke lå penger å tjene i det iallefall, hvis det var lov i Norge og godt regulert.

Poenget her er at ingen vet hva de går til, hva det vil si for de, hva de vil føle og hvordan de vil reagere. man kan være så sikker som overhodet mulig på at dette klarer man fint, fordi man ønsker og gi noen den største gave som er mulig, men gå på en smell som ødelegger resten av livet deres.

Det er ikke mulig og forutse, derfor er det og leke med gode menneskers følelser og tillate noe slikt! Enkelt og greit! Jeg er ikke for russisk rulett med andres helse og liv.

 

[mamma10&13]

Nei, barn som er adoptert har jo 2 mødre: Sin adoptivmor og sin biologiske mor. Jeg mener adoptiv moren er definitivt mor men samtidig er det ikke å stikke under en stol at de har en biologisk mor også.

Svigerinnen min er adoptert og selv om hun ikke husker sin biologiske mor så er jo den biologiske moren grunnen til at svigerinnen min lever så den moren er jo en del av hennes liv selv om hun ikke er til stedet i livet hennes. I tillegg så er det jo en grunn for at mange (ikke alle så klart) adoptivbarn ønsker å vite mer om sine røtter. Jeg tenker det har jo noe med at bio mor er ikke bare ditt blod men også den som ga deg liv ved å bære deg frem.

jeg ser dette og som jeg har sagt tidligere er det ikke det jeg reagerer på i den forstand. men ser ikke forskjellen i den forstand at det brukes som et motargument til surrogati.

 

[Barnslig]

Ja for det er så enkelt å adoptere idag...

Tror det er mange som kunne fått adoptert som heller vil bruke surrugat fordi da får dem sine egne gener..... Men ja, det er jo ikke alle som får adoptert nei...