Nei jeg tror deg der. Men det er jo bra vi er flere som er klare for å motivere hverandre ettee fødsel i hvertfallFør jeg slanket meg veide jeg uten å være gravid over 100kg... IKKE gøy
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Nei jeg tror deg der. Men det er jo bra vi er flere som er klare for å motivere hverandre ettee fødsel i hvertfallFør jeg slanket meg veide jeg uten å være gravid over 100kg... IKKE gøy
JeppNei jeg tror deg der. Men det er jo bra vi er flere som er klare for å motivere hverandre ettee fødsel i hvertfall
På mange måter syntes jeg du skal være glad for at du ikke gikk ned før du ble gravid. Det er myyyye bedre å gå ned etter svangerskapet ikke stress med det før du er ferdig. Jeg snakker av erfaringHar hele mitt voksne liv slitt med overspising (BMI over 30) og var derfor frustrert over meg selv at jeg ikke hadde klart å gå ned i vekt før jeg ble gravid. Turte heller ikke veie meg før graviditeten pga skammen. Men nå som jeg har vært på 1. kontroll rundt 12 uker og har *måttet* gå på vekta, ser jeg at jeg veier noen kg mindre enn det jeg hadde trodd, så jeg har ganske sikkert gått ned i vekt den første biten, kanskje så mye som 4-5 kg. Veldig logisk, så klart, siden jeg har gått med konstant dårlig matlyst og spist svært små måltider.
Vi får se åssen dette snur seg ...!
Det husker jeg også at jeg tenkte da jeg ble gravid med forrige, men må ærlig innrømme at alt er mer stress nå som jeg er 10kg lettere enn da jeg ble gravid sist. Jeg tenker mye på at jeg er redd for å havne tilbake der jeg var sist, dessverreHar hele mitt voksne liv slitt med overspising (BMI over 30) og var derfor frustrert over meg selv at jeg ikke hadde klart å gå ned i vekt før jeg ble gravid. Turte heller ikke veie meg før graviditeten pga skammen. Men nå som jeg har vært på 1. kontroll rundt 12 uker og har *måttet* gå på vekta, ser jeg at jeg veier noen kg mindre enn det jeg hadde trodd, så jeg har ganske sikkert gått ned i vekt den første biten, kanskje så mye som 4-5 kg. Veldig logisk, så klart, siden jeg har gått med konstant dårlig matlyst og spist svært små måltider.
Vi får se åssen dette snur seg ...!
Hvordan går det med flickorna?
Er 14+5 idag, og har gått ned igjen det jeg omsider hadde gått opp (2kg). Så nå ligger jeg igjen på ca. halvkiloet over normalvekt. Synes jeg spiser som en hest om dagen, og holder på det meste av mat (dog er det en og annen middagen som må takke for seg fortsatt) - magen (og puppene) blir større, men vekta går ikke oppover. Bør man ikke egentlig begynne å gå litt stabilt oppover etter fom. 2. trimester (som normalvektig i utg.pkt.)? Hvor mye ekstra trenger man egentlig daglig - trodde ikke det var så voldsomt mye?
Beibisen tar nok uansett det den trenger, så sånn sett er jeg ikke bekymret enda, altså.
Takk for utfyllende svar!Grovt anslag fra nhi.no er 0,5-1 kg per uke i andre trimester om du er normalvektig. Matmessig er det vel ett mellommåltid ekstra, f.eks en skive og et glass juice.
Men de sier også:
"I stedet for å fokusere på vektøkning i svangerskapet uke for uke, bør gravide heller fokusere på å være sunne og spise fornuftig. Så lenge som du spiser sunn og næringsrik mat, behøver du ikke å bekymre deg over gjennomsnittlig eller normal vektøkning i svangerskapet. Du vil garantert oppnå den nødvendige vektøkningen både for deg og babyen."
Takk for utfyllende svar!
Er ikke bekymret for at jeg ikke får i meg det jeg og baby trenger, altså - har et fornuftig kosthold. Mente bare å ha hørt noe om at det burde gå jevnt oppover i andre trimester når man er normalvektig. Her har det jo gått ned igjen, til tross for at jeg holder på maten og synes jeg spiser godt - så ble så usikker på hvor mye ekstra man egentlig trenger.
Regner uansett med vekta tusler riktig veg omsider.
Jeg antar jordmor blir å følge med om det ikke går riktig veg. Har ikke store reserven å gå på selv, så bør nok ikke gå under startvekta nå når jeg er kommet så langt.Det vanlige er vel jevn vektøkning, men har sett noen si at de ikke gikk noe særlig opp og legen var ikke noe bekymret. Det spørs vel helt på utgangsvekten din.
Selv er jeg litt bekymret - ikke for knøttet, for knøttet tar det knøttet skal ha, men for meg selv. Jeg er på nedre siden av normalvektig og har ikke gått opp i vekt på en uke nå. Er bare 400g over originalvekten, og jeg ser tydelig på brystkassen, skuldre og kragebein at jeg burde legge på meg. Jeg må bli flinkere til å spise de mellommåltidene.
Jeg antar jordmor blir å følge med om det ikke går riktig veg. Har ikke store reserven å gå på selv, så bør nok ikke gå under startvekta nå når jeg er kommet så langt.
Ikke gøy når det er sånn! Det er nok som du sier ikke fare for baby riktig enda, men kanskje litt verre for din del om det ikke snur snart. Hvordan går det med energien da? Jeg tenker at så lenge man føler seg frisk, så er det innafor, men så fort man kjenner at det begynner å harke litt så skal man kanskje være litt obs?
Da har det hvertfall gått riktig veg, på et vis.Energien er midt på, men litt vanskelig å si for tiden siden siden bekkenplagene varierer veldig og fort påvirker energinivået mitt. Det eneste jeg vet er at jeg har mer energi nå enn jeg hadde tidligere (i første trimester).
Da har det hvertfall gått riktig veg, på et vis.
Så bra! Får håpe det er tak i jordmor, og at hun tar deg på alvor. Det verste jeg vet er å være til lege, og føle at plagene dine blir bagatellisert - nesten så man føler seg litt mistrodd av og til. Jeg synes at det er bedre å forebygge plager enn å måtte prøve å rette opp i etterkant fordi man ikke tok tak når det trengtes. Spesielt når det kommer til bekkenet! Jeg kommer til å "gi meg" tidligere denne gangen, nå som jeg vet hvor ille det kan bli om man ikke roer ned...Ja. Helsestasjonen greide å snike meg inn på en time hos jordmor nå på tirsdag, heldigvis, ellers hadde det ikke blitt før tidligst mai. Skal snakke med henne om både vekt og bekkenet da. Jeg vet ikke om jeg trenger sykemelding eller hva, men jeg håper hun i hvert fall tar plagene mine mer på alvor enn hva fastlegen gjør.
Det er ikke uvanlig å gå noe ned i vekt i 2. trimester fordi man ofte får mindre luft og oppblåsthet i magen. Du går nok sikkert snart opp igjenTakk for utfyllende svar!
Er ikke bekymret for at jeg ikke får i meg det jeg og baby trenger, altså - har et fornuftig kosthold. Mente bare å ha hørt noe om at det burde gå jevnt oppover i andre trimester når man er normalvektig. Her har det jo gått ned igjen, til tross for at jeg holder på maten og synes jeg spiser godt - så ble så usikker på hvor mye ekstra man egentlig trenger.
Regner uansett med vekta tusler riktig veg omsider.
Har hele mitt voksne liv slitt med overspising (BMI over 30) og var derfor frustrert over meg selv at jeg ikke hadde klart å gå ned i vekt før jeg ble gravid. Turte heller ikke veie meg før graviditeten pga skammen. Men nå som jeg har vært på 1. kontroll rundt 12 uker og har *måttet* gå på vekta, ser jeg at jeg veier noen kg mindre enn det jeg hadde trodd, så jeg har ganske sikkert gått ned i vekt den første biten, kanskje så mye som 4-5 kg. Veldig logisk, så klart, siden jeg har gått med konstant dårlig matlyst og spist svært små måltider.
Vi får se åssen dette snur seg ...!