Åååå det hadde vært koselig det om vi hadde vært i samme termin gruppe, vi var det i en bitteliten periode. Jeg var i februar gruppa litt den gangen vi begge mista i juli. Hadde da termin 2 mars( eller 5) så var i både feb og mars.Det er helt villt at de foreslår 2-3 dager etter ufrivillig abort!! Jeg fikk også 3 dager i sommer. Men jeg sendte mail til avdelingen med skriftlig klage på behandlingen jeg fikk på sykehuset. Følte meg som en vanskelig pasient fordi jeg nektet medisinsk abort, og de mente jeg ikke kunne velge siden dette ikke var planlagt abort (helt villt!!). Ingen spurte meg om hvordan jeg hadde det, det var som om jeg hadde en defekt som skulle fjernes, og når det var gjort, hadde jeg ingenting der å gjøre mer. Ble nektet minnelund til den lille (det har de ikke lov til), nektet kromosomanalyse av restene (enda det var anbefalt av en annen gyn fordi jeg mistet såpass seint) og nektet tettere oppfølging i neste graviditet. Heldigvis fikk jeg telefon fra avdelingsoverlegen dagen etter, med full beklagelse, 2 uker sykemelding, skriftlig brev om plan for neste svangerskap og tilbud om ettersamtale.
Skjønner godt at du kan bli deprimert av det du har vært gjennom! Kanskje du skal be om samtale med psykolog? Det er lettere å ta tak i tidligst mulig, og helt sikkert godt å ha i bakhånd når du blir gravid på nytt. Tipper angsten for å miste ikke akkurat minker til da.
Utredning om 4-5 mnd!!! Da skjønner jeg godt at du går privat. Ååååå, blir så sur på at systemet skal være så vanskelig.
God løpetur i skogen! Ta det litt med ro da, du har vel mistet litt blod etter helvetesdøgnet, så du må ikke svimle i skogen... Hvis du orker, fortell gjerne hvordan det går om noen dager. Kommer til å tenke på deg, og håper vi kan få til noenlunde samtidige spirer. Det hadde vært så godt å slå følge med noen som visste hva som rører seg når man har opplevd å miste...
Unner deg en spire først, blir feil om du må vente så lenge, jeg kan tidligst bli gravid igjenn en gang i desember om alt skal klaffe. Men havner vi i samme gruppe hadde det vært kjempe koselig. Jeg kommer til å følge med uansett hvilken termingruppe du havner i For håper så veldig at ting ordner seg og du får ett lite nurk i armene.
Det med psykolog tenker jeg mye på, tror det er lurt å få en time der. Hvordan får man det? Via fast lege, eller går det ann å finne en selv?
Uff blir dumt å skrive dette her, men er åpen og snakker med mannen om dette. Jeg føler et stort behov for å straffe meg selv pga alt dette som har skjedd. Føler det er min skyld, at kroppen min ødelegger drømmen om et felles barn, og gir oss håp ved positive tester og hjerteslag for så å ødelegge alt og ikke samarbeide når MA var et faktum.
Orker ikke særlig mat,har ingen matlyst og kroppen fortjener heller ingen ting når den oppfører seg sånn. Har mange kg å gå på. Magen føles så utrolig tom og det er ikke pga lite mat.
Håper sinnet mitt på kroppen går over snart, så jeg kan sørge ferdig å gå videre.
Høres jo gal ut, vet dette går over er jo også fortsatt ganske hormonell.
Klemm