Ufattelig urettferdig

Det er helt villt at de foreslår 2-3 dager etter ufrivillig abort!! Jeg fikk også 3 dager i sommer. Men jeg sendte mail til avdelingen med skriftlig klage på behandlingen jeg fikk på sykehuset. Følte meg som en vanskelig pasient fordi jeg nektet medisinsk abort, og de mente jeg ikke kunne velge siden dette ikke var planlagt abort (helt villt!!). Ingen spurte meg om hvordan jeg hadde det, det var som om jeg hadde en defekt som skulle fjernes, og når det var gjort, hadde jeg ingenting der å gjøre mer. Ble nektet minnelund til den lille (det har de ikke lov til), nektet kromosomanalyse av restene (enda det var anbefalt av en annen gyn fordi jeg mistet såpass seint) og nektet tettere oppfølging i neste graviditet. Heldigvis fikk jeg telefon fra avdelingsoverlegen dagen etter, med full beklagelse, 2 uker sykemelding, skriftlig brev om plan for neste svangerskap og tilbud om ettersamtale.

Skjønner godt at du kan bli deprimert av det du har vært gjennom! Kanskje du skal be om samtale med psykolog? Det er lettere å ta tak i tidligst mulig, og helt sikkert godt å ha i bakhånd når du blir gravid på nytt. Tipper angsten for å miste ikke akkurat minker til da.

Utredning om 4-5 mnd!!! Da skjønner jeg godt at du går privat. Ååååå, blir så sur på at systemet skal være så vanskelig.

God løpetur i skogen! Ta det litt med ro da, du har vel mistet litt blod etter helvetesdøgnet, så du må ikke svimle i skogen... Hvis du orker, fortell gjerne hvordan det går om noen dager. Kommer til å tenke på deg, og håper vi kan få til noenlunde samtidige spirer. Det hadde vært så godt å slå følge med noen som visste hva som rører seg når man har opplevd å miste...
Åååå det hadde vært koselig det om vi hadde vært i samme termin gruppe, vi var det i en bitteliten periode. Jeg var i februar gruppa litt den gangen vi begge mista i juli. Hadde da termin 2 mars( eller 5) så var i både feb og mars.
Unner deg en spire først, blir feil om du må vente så lenge, jeg kan tidligst bli gravid igjenn en gang i desember om alt skal klaffe. Men havner vi i samme gruppe hadde det vært kjempe koselig. Jeg kommer til å følge med uansett hvilken termingruppe du havner i ❤️ For håper så veldig at ting ordner seg og du får ett lite nurk i armene.
Det med psykolog tenker jeg mye på, tror det er lurt å få en time der. Hvordan får man det? Via fast lege, eller går det ann å finne en selv?
Uff blir dumt å skrive dette her, men er åpen og snakker med mannen om dette. Jeg føler et stort behov for å straffe meg selv pga alt dette som har skjedd. Føler det er min skyld, at kroppen min ødelegger drømmen om et felles barn, og gir oss håp ved positive tester og hjerteslag for så å ødelegge alt og ikke samarbeide når MA var et faktum.
Orker ikke særlig mat,har ingen matlyst og kroppen fortjener heller ingen ting når den oppfører seg sånn. Har mange kg å gå på. Magen føles så utrolig tom og det er ikke pga lite mat.
Håper sinnet mitt på kroppen går over snart, så jeg kan sørge ferdig å gå videre.
Høres jo gal ut, vet dette går over er jo også fortsatt ganske hormonell.
Klemm❤️
 
Skriver under på "Aleina". Passer veldig bra!
Det gjør også "Savna dæ" og "Gjennom sorga går en sang".
Og når man kommer litt videre: "Prøv igjen".
Halvdan er ikke så dum, han :)

Lykke til med dagene fremover [emoji173]️
Tusen takk❤️
Nei Halvdan er ikke dum. Han skal høres på , takk for tips
 
Hoff, nei dette er utrolig kjipt, men du må ikke klandre deg selv for dette.. det er da slettes ikke kroppen din som gjør at spirens hjerte slutter å slå... mest sansynligvis var det ikke en levedyktig spire. Å siden du prøver å få så regner jeg med at du spiser sundt å godt å ikke får i deg fyfy mat å drikke.
Så dette går nok ikke på deg kjære du.
Ønsker deg all lykke til å krysser alle fingrer å tær for deg! ♡
Tusen takk❤️ Kjempe kjipt ja. Nei ingen fy fy ting her. Men tenker det er ting som ikke er riktig i kroppen min siden vi mister tre på rad og den siste nå var helt perfekt på ul. Vet det ikke er garanti med ul, men nå skal kroppen min hvertfall granskes.
 
Det er helt villt at de foreslår 2-3 dager etter ufrivillig abort!! Jeg fikk også 3 dager i sommer. Men jeg sendte mail til avdelingen med skriftlig klage på behandlingen jeg fikk på sykehuset. Følte meg som en vanskelig pasient fordi jeg nektet medisinsk abort, og de mente jeg ikke kunne velge siden dette ikke var planlagt abort (helt villt!!). Ingen spurte meg om hvordan jeg hadde det, det var som om jeg hadde en defekt som skulle fjernes, og når det var gjort, hadde jeg ingenting der å gjøre mer. Ble nektet minnelund til den lille (det har de ikke lov til), nektet kromosomanalyse av restene (enda det var anbefalt av en annen gyn fordi jeg mistet såpass seint) og nektet tettere oppfølging i neste graviditet. Heldigvis fikk jeg telefon fra avdelingsoverlegen dagen etter, med full beklagelse, 2 uker sykemelding, skriftlig brev om plan for neste svangerskap og tilbud om ettersamtale.

Skjønner godt at du kan bli deprimert av det du har vært gjennom! Kanskje du skal be om samtale med psykolog? Det er lettere å ta tak i tidligst mulig, og helt sikkert godt å ha i bakhånd når du blir gravid på nytt. Tipper angsten for å miste ikke akkurat minker til da.

Utredning om 4-5 mnd!!! Da skjønner jeg godt at du går privat. Ååååå, blir så sur på at systemet skal være så vanskelig.

God løpetur i skogen! Ta det litt med ro da, du har vel mistet litt blod etter helvetesdøgnet, så du må ikke svimle i skogen... Hvis du orker, fortell gjerne hvordan det går om noen dager. Kommer til å tenke på deg, og håper vi kan få til noenlunde samtidige spirer. Det hadde vært så godt å slå følge med noen som visste hva som rører seg når man har opplevd å miste...
Kjære vene, for en behandling[emoji29] [emoji174]
 
Last edited:
Frk.rose håper du tar tid til å sørge godt. Jeg går med psykolog, det har hjulpet mye. Henvisning fra fastlege.
Jeg har vel gått med psykolog i vel 2år nå, slutta å spørre når jeg blir ferdigbehandlet ;) det får ta den tid det behøves.
Har grått mye, slitt med å spise og vært litt flat gledes messig etter MA. Men det går fremover, min andre/bedre halvdel var bekymret for meg. Men jeg hadde behov for å komme over tomheten i magen.
Håper du bare gir deg selv tid til å sørge[emoji173]
 
Frk.rose håper du tar tid til å sørge godt. Jeg går med psykolog, det har hjulpet mye. Henvisning fra fastlege.
Jeg har vel gått med psykolog i vel 2år nå, slutta å spørre når jeg blir ferdigbehandlet ;) det får ta den tid det behøves.
Har grått mye, slitt med å spise og vært litt flat gledes messig etter MA. Men det går fremover, min andre/bedre halvdel var bekymret for meg. Men jeg hadde behov for å komme over tomheten i magen.
Håper du bare gir deg selv tid til å sørge[emoji173]
Takk og kjempe trist med din MA også:Heartred
Kjenner sorgen ulme, men har ikke latt den slippe til skikkelig ennå. Er sint på kroppen, men det er kanskje også sorg ikke vet jeg. Prøvde hjelp hos fast legen pga noe annet for et par år siden ( var deprimert pga samlivs brudd) og fikk ikke annen hjelp en noen piller som gjorde meg følelses løs, det var ingen god løsning. Gikk over og fant igjenn gleden med tiden. Får prøve igjenn og da be om psykolog hendvisning.
Føler jeg ikke har tid til å miste og utredning, da den biologiske klokka tikker hele tiden. Er 38 og kjempe redd for at jeg er for gammel.
Lykke til videre, håper du blir gravid snart og får baby i armene:Heartred
 
Takk og kjempe trist med din MA også:Heartred
Kjenner sorgen ulme, men har ikke latt den slippe til skikkelig ennå. Er sint på kroppen, men det er kanskje også sorg ikke vet jeg. Prøvde hjelp hos fast legen pga noe annet for et par år siden ( var deprimert pga samlivs brudd) og fikk ikke annen hjelp en noen piller som gjorde meg følelses løs, det var ingen god løsning. Gikk over og fant igjenn gleden med tiden. Får prøve igjenn og da be om psykolog hendvisning.
Føler jeg ikke har tid til å miste og utredning, da den biologiske klokka tikker hele tiden. Er 38 og kjempe redd for at jeg er for gammel.
Lykke til videre, håper du blir gravid snart og får baby i armene:Heartred

Sinne er andre eller tredje trinn i sorgreaksjonen hvis jeg ikke husker feil. Først blir man litt apatisk og vantro, så blir man praktisk, deretter sint, så trist og så forsoning til slutt. Mulig jeg surrer med rekkefølgen der et sted, men sinne er definitivt en del av sorgprosessen. Jeg var sint som en okse da jeg skrev klagebrev til avdelingen. Måtte konsentrere meg skikkelig for å holde meg saklig... [emoji51][emoji13] Har lest brevet på nytt senere, og synes jeg klarte meg etter forholdene bra [emoji56].
 
Kjære vene, for en behandling[emoji29] [emoji174]

Unner ingen å bli møtt på den måten. Heldigvis at jeg fikk bekreftet at det ikke er meningen det skal være slik, ellers hadde jeg sett mørkt på møte med avdelingen ved et nytt svangerskap...
 
Sinne er andre eller tredje trinn i sorgreaksjonen hvis jeg ikke husker feil. Først blir man litt apatisk og vantro, så blir man praktisk, deretter sint, så trist og så forsoning til slutt. Mulig jeg surrer med rekkefølgen der et sted, men sinne er definitivt en del av sorgprosessen. Jeg var sint som en okse da jeg skrev klagebrev til avdelingen. Måtte konsentrere meg skikkelig for å holde meg saklig... [emoji51][emoji13] Har lest brevet på nytt senere, og synes jeg klarte meg etter forholdene bra [emoji56].
Aha så det er en naturlig reaksjon det var godt å lese. Måtte ring å avbestille timene til duo testen, måtte ta to telefoner en til veilednings timen og en til ultralyd timen. Klarte nesten ikke prate da jeg for andre gang måtte forklare hvorfor jeg ikke kunne komme til timen. Griner som bare det her, så da er vel sorgen i gang.
❤️❤️❤️❤️
 
Aha så det er en naturlig reaksjon det var godt å lese. Måtte ring å avbestille timene til duo testen, måtte ta to telefoner en til veilednings timen og en til ultralyd timen. Klarte nesten ikke prate da jeg for andre gang måtte forklare hvorfor jeg ikke kunne komme til timen. Griner som bare det her, så da er vel sorgen i gang.
[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️

Ååå, kjære deg! Det skulle de ha ordnet for deg synes jeg. Bare å grine alt som vil ut. Det kommer nok barseltårer og ville hormonforandringer også de neste dagene. Ta frem gode minner og skriv ned tankene du har nå og hadde for den lille. Det hjelper å ta de frem senere... Superstor cyberklem til deg! [emoji173]️[emoji22]
 
Aha så det er en naturlig reaksjon det var godt å lese. Måtte ring å avbestille timene til duo testen, måtte ta to telefoner en til veilednings timen og en til ultralyd timen. Klarte nesten ikke prate da jeg for andre gang måtte forklare hvorfor jeg ikke kunne komme til timen. Griner som bare det her, så da er vel sorgen i gang.
❤️❤️❤️❤️
Så kjedelig å måtte ta begge to. Skulle gjerne sendt mail jeg, men måtte ringe. Holdt med den ene da for hun jeg snakket med strøk begge to...
 
Så kjedelig å måtte ta begge to. Skulle gjerne sendt mail jeg, men måtte ringe. Holdt med den ene da for hun jeg snakket med strøk begge to...
Var veldig koselige de jeg pratet med og takket fordi jeg ringte å saifra, men blir jo så lei meg og hvertfall når noen viser medlidenhet.
 
Var veldig koselige de jeg pratet med og takket fordi jeg ringte å saifra, men blir jo så lei meg og hvertfall når noen viser medlidenhet.
[emoji173]
 
Var veldig koselige de jeg pratet med og takket fordi jeg ringte å saifra, men blir jo så lei meg og hvertfall når noen viser medlidenhet.
Ja, og samtidig så er det godt at folk forstår at det er vondt og vanskelig.
 
Blei innhenta av hverdagen i dag og hadde første dag på jobb etter MA, fungerte dårlig og tårene kom med en gang jeg så folkene på jobben. Måtte tilslutt be sjefen om å få være en plass hvor jeg kunne trekke meg litt unna, fikk det. Er nok ikke ferdig med å bearbeide sorgen min ennå, håper det går bedre i morra❤️
 
Blei innhenta av hverdagen i dag og hadde første dag på jobb etter MA, fungerte dårlig og tårene kom med en gang jeg så folkene på jobben. Måtte tilslutt be sjefen om å få være en plass hvor jeg kunne trekke meg litt unna, fikk det. Er nok ikke ferdig med å bearbeide sorgen min ennå, håper det går bedre i morra[emoji173]️
Klem[emoji173]
Jeg forstår sårheten og sorgen, jeg er glad jeg fikk tre uker hjemme etterpå.
Håper det går litt lettere i morgen kjære deg [emoji173]
 
Klem[emoji173]
Jeg forstår sårheten og sorgen, jeg er glad jeg fikk tre uker hjemme etterpå.
Håper det går litt lettere i morgen kjære deg [emoji173]
Tusen takk❤️
Trodde det skulle gå bedre enn det gjorde, håper på bedre dag i morgen.
 
Tusen takk[emoji173]️
Trodde det skulle gå bedre enn det gjorde, håper på bedre dag i morgen.
I morgen er du mere forberedt på følelsene og da går det nok litt bedre kjære deg[emoji173]
 
Back
Topp