Trist og lei

K

Katter

Guest
Nå er jeg lei!

Gift med en mann jeg har vært sammen med i 5år,vi har snart vært gift i 1år og har 1barn sammen.

Han vil ikke ha sex,det er nå 1år (ja over 12månder) siden sist vi hadde sex. Tror kanskje vi har hatt sex en gang siden vi lagde babyen vår som nå er over 6 månder,og kanskje 1gang i løpet av hele svangerskapet.

Han (gubben) sover på eget rom også,slik st han skal få sove om natta slik at han kan stå opp med baby om han vil opp kl 0530,men det er jo ikke hver dag ungen gjør d.

Så her ligger jeg da,på samme rom som babyen min,og gubben på naborommet.

Jeg lurer bare på om det er normalt jeg?

Er det normalt å miste lyst på sex etter man har fått barn?
Er det normalt å sover på hver sitt soverom når man ikke har klart å vært gift i 1år en gang?
Han har alltid de samme unnskyldningene, trøtt,sliten,klar,vært mye på jobben,ikke dusjet, føler seg skitten osv.

Skal jo sies at jeg har sluttet og spørre etter sex,hinter ikke og prøver ikke lenger. Har blitt avvist så mange ganger at jeg vil ikke bli det igjen.Går jo på selvtilliten til slutt,og når man har slitt med depresjon etter fødsel (går til psykolog,så før hjelp) og vi krangler en god del om alt og ingenting.

Men jeg er ganske sikker,hadde det ikke vært for baby så hadde ikke vi vært sammen,det er jeg klar over.

(Han var med på fødselen,men var bare i hodeenden så han så ingenting 'der nede' når baby kom ut.D hadde jeg sagt ifra om før at han hadde ikke noe der nede å gjøre)
 
Hei!

Å sove på forskjellige soverom er ganske normalt i småbarnstiden, hvis den ene ikke får sove i samme rom som barnet, eller hvis man må bytte på å sove og nattevåke/stå opp tidlig osv.

Det høres jo i grunn ut som om mannen din trenger litt tid for seg selv, og at han (evt.) ikke tenner på deg kan han jo ikke klandres for, selv om det ikke er noen god følelse for deg.

Har du snakket med ham om det på en ikke-anklagende måte? Har dere vurdert terapi?

Det er liksom litt typisk av oss damer å bare forvente at mannen alltid skal være klar for, og ha lyst på sex, men det er faktisk sånn for mange menn også, at når ikke forholdet fungerer ellers, eller noe annet i livet forstyrrer, er sexlysten gjerne på bunn også.
Det lønner seg å begynne i helt andre enden enn å fokusere på å få tilbake sexen, for det varer i beste fall bare en liten stund, også tar livet en igjen og alt er som før.
Manglende sex er jo som regel et symptom på noe annet, og ikke motsatt.
 
Hei.

Takk for svar.

Ja har snakket med han om det,men får liksom ikke noe godt svar.

Ja har foreslått terapi,men han syns ikke vi trenger det for det er jo ikke noe galt. Han syns ikke vi krangler nok til at terapi kan være noe for oss.

Har forstått det sånn at det er blitt mer vanlig å sover hver for seg etter barn,men syns det er unødvenig når han har fri og heller vil ligge 'inne hos seg' enn inne sammen med oss.
Selv tar jeg alle nettene,ofte dagene også siden han begynner på jobb 730 så han kan ikke skylde på den heller.

Jaja,får bare ha det slik da.
Og om han ikke har lyst så får man ordne seg på egen hånd.Men det er jo da lysten til sidesprang kommer inn i bilde.....
 
"Jaja,får bare ha det slik da.
Og om han ikke har lyst så får man ordne seg på egen hånd.Men det er jo da lysten til sidesprang kommer inn i bilde....."

Det er nettopp derfor du skal ta det alvorlig!
Dere trenger ikke å gå i terapi for kranglingene men for å finne tilbake til hverandre (s behov)

Støtter deg i at du må få dekket dine behov, og han er den som sa "ja" til hele deg med alle dine ønsker, drømmer og behov så da må han ta ansvaret det innebærer også. Et år er altfor lenge!
 
smiley :) skrev:
"Jaja,får bare ha det slik da.
Og om han ikke har lyst så får man ordne seg på egen hånd.Men det er jo da lysten til sidesprang kommer inn i bilde....."

Det er nettopp derfor du skal ta det alvorlig!
Dere trenger ikke å gå i terapi for kranglingene men for å finne tilbake til hverandre (s behov)

Støtter deg i at du må få dekket dine behov, og han er den som sa "ja" til hele deg med alle dine ønsker, drømmer og behov så da må han ta ansvaret det innebærer også. Et år er altfor lenge!
Klikk for å utvide …

Dette går jo begge veier; hun skal ta ham for den han er også. ;)
 
Terapi funker best før det kniper. ;)
 
Uten nærhet og intimitet blir det jo som ett bofellesskap? Så utrolig kjipt og frustrerende!

Greit nok at begge skal få være seg selv, men om man bare vil være seg selv helt alene hører man ikke til i ett ekteskap (imo). Det høres ut som om grensen for hva som er akseptabel lengde på alenetid i ett parforhold er nådd.

Synes absolutt du har rett til å forvente at han deltar i terapi, han har tross alt forpliktet seg til deg både gjennom ekteskap og barn..

Selvom dere hverken krangler eller kaster tallerker veggimellom kan en terapeut hjelpe dere med kommunikasjon. Det har sikkert ikke vært lett for ham heller å gå gjennom fødselsdepresjonen din, men ingenting blir bedre av å ties ihjel.

Håper det ordner seg, og at dere kan finne tilbake til bedre dager :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp