trallemamma
Gift med forumet
Hei alle sammen! Jeg vil gjerne dele det her med dere, det er mitt personlige tips etter hva jeg selv har erfart. Ikke for å være pessimister!!! Men fordi mange av oss liker å følge med så mye som mulig, og evt vite mest mulig og tidligst mulig dersom noe er galt.... Så om noen synes det er dumt å poste noe slikt, får det så være, jeg vet at dette hjalp meg så mye da det gikk galt! Jeg skal fortelle hva som skjedde meg;
I august ble jeg gravid, og lykken var stor etter noen mnd prøving. Da jeg var 5+3 fant jeg ut at jeg skulle bruke min eneste digitale test med ukesindikator som jeg hadde kjøpt. Den burde da ha slått ut på 3+ (3 uker siden befruktning), men slo kun ut på 2-3. Da ble jeg bittelitt bekymret, men tenkte at jeg sikkert bare produserte HCG sent. Det var på en tirsdag. Utover i uken forsvant symptomene jeg hadde (tissetrengt, oppblåst, sulten, svettet om natten osv), og i den påfølgende helgen jobbet jeg veldig hardt uten problemer. Jeg var da meget bekymret. Da jeg var 6+2 tok jeg en ny test, den viste fortsatt 2-3. Da regnet jeg med at dette ikke gikk veien, men jeg blødde ikke en dråpe, og hadde ikke vondt! Og mange sa da at det sikkert bare gikk opp og ned med symptomer, og at HCG bare produseres sent hos meg.. Men det var ikke nok for meg, jeg ringte legen og ba om å få måle HCG. Fikk komme neste dag. På fredagen 6+6 fikk jeg vite at den var på 1800, noe som var litt under normalen. De tok ny prøve som jeg skulle få svar på på mandagen. Jeg begynte å forsone meg med tanken på at det hadde gått galt. På den søndagen, 7+1, begynte det å komme noe blod, og på mandagen dagen etter, begynte jeg å blø mye. Legen sa da at den andre HCG-prøven bare var på 1900, altså nesten ikke oppgang. Fikk UL den onsdagen, og der så vi vår lille etterlengtede og stille lille foster. Dagen etter kom det meste ut, 7+5.
POENGET med min lange historie (vet ikke om noen hang med hit eller om det har noen interesse for andre), er at for meg døde fosteret rett etter uke 5, men det fikk ikke kroppen min med seg. Og jeg hadde levd lykkelig uvitende i 2 uker uten å blø, dersom det ikke var for testene og jeg kun skulle tenkt at symptomer går opp og ned. Og jeg var så innmari glad jeg hadde kjøpt en sånn test, og også kjøpte en til. For da hadde jeg allerede bearbeidet noe av sorgen, før jeg faktisk begynte å blø! Jeg forventet det og skjønte hva som kom til å skje, og da ble det så mye lettere å komme over også! Så jeg vil si at de som er som meg, at de gjerne vil vite, anbefales på det sterkeste å gjøre det jeg gjorde. Selvsagt går dette bare i de tidligste ukene, evt senere hvis det gikk galt tidlig, uansett; ta test med ukesindikator til den viser 3+! Da får man ikke gjort mer uansett, og må bare håpe på at alt går bra(evt ta en senere hvis man mistenker at noe er galt da). Må understreke at jeg IKKE er veldig pessimistisk, venter at ting skal gå galt nå igjen osv, alt skal gå bra! Men HVIS noe skulle gå galt igjen, vil jeg gjerne vite det... BEKLAGER langt innlegg...
I august ble jeg gravid, og lykken var stor etter noen mnd prøving. Da jeg var 5+3 fant jeg ut at jeg skulle bruke min eneste digitale test med ukesindikator som jeg hadde kjøpt. Den burde da ha slått ut på 3+ (3 uker siden befruktning), men slo kun ut på 2-3. Da ble jeg bittelitt bekymret, men tenkte at jeg sikkert bare produserte HCG sent. Det var på en tirsdag. Utover i uken forsvant symptomene jeg hadde (tissetrengt, oppblåst, sulten, svettet om natten osv), og i den påfølgende helgen jobbet jeg veldig hardt uten problemer. Jeg var da meget bekymret. Da jeg var 6+2 tok jeg en ny test, den viste fortsatt 2-3. Da regnet jeg med at dette ikke gikk veien, men jeg blødde ikke en dråpe, og hadde ikke vondt! Og mange sa da at det sikkert bare gikk opp og ned med symptomer, og at HCG bare produseres sent hos meg.. Men det var ikke nok for meg, jeg ringte legen og ba om å få måle HCG. Fikk komme neste dag. På fredagen 6+6 fikk jeg vite at den var på 1800, noe som var litt under normalen. De tok ny prøve som jeg skulle få svar på på mandagen. Jeg begynte å forsone meg med tanken på at det hadde gått galt. På den søndagen, 7+1, begynte det å komme noe blod, og på mandagen dagen etter, begynte jeg å blø mye. Legen sa da at den andre HCG-prøven bare var på 1900, altså nesten ikke oppgang. Fikk UL den onsdagen, og der så vi vår lille etterlengtede og stille lille foster. Dagen etter kom det meste ut, 7+5.
POENGET med min lange historie (vet ikke om noen hang med hit eller om det har noen interesse for andre), er at for meg døde fosteret rett etter uke 5, men det fikk ikke kroppen min med seg. Og jeg hadde levd lykkelig uvitende i 2 uker uten å blø, dersom det ikke var for testene og jeg kun skulle tenkt at symptomer går opp og ned. Og jeg var så innmari glad jeg hadde kjøpt en sånn test, og også kjøpte en til. For da hadde jeg allerede bearbeidet noe av sorgen, før jeg faktisk begynte å blø! Jeg forventet det og skjønte hva som kom til å skje, og da ble det så mye lettere å komme over også! Så jeg vil si at de som er som meg, at de gjerne vil vite, anbefales på det sterkeste å gjøre det jeg gjorde. Selvsagt går dette bare i de tidligste ukene, evt senere hvis det gikk galt tidlig, uansett; ta test med ukesindikator til den viser 3+! Da får man ikke gjort mer uansett, og må bare håpe på at alt går bra(evt ta en senere hvis man mistenker at noe er galt da). Må understreke at jeg IKKE er veldig pessimistisk, venter at ting skal gå galt nå igjen osv, alt skal gå bra! Men HVIS noe skulle gå galt igjen, vil jeg gjerne vite det... BEKLAGER langt innlegg...
Men man må også være obs på at alt kan være bra selvom hcg ikke slår ut også. Da jeg var gravid med snuppa testa jeg ooofte til i uke 8, fordi jeg var sikker på at jeg måtte være gravid, men testene var negative. I uke 8 dro jeg til legen og fikk blodprøve og der var hcg normalt etter hvor langt jeg var på vei. Normalt i blodet, men ikke i urin. Men det hører jo sjeldenheten til at man har så litr hcg i urin såpass langt på vei. Så jeg tenker; tenk at det KAN være noe galt om testen viser lavere hcg, forbered deg på det verste, men ikke ta det som en sikkerhet 
