Til alle som har tatt abort - jeg trenger erfaringene deres

[Monika]

Jeg tok abort forrige uke, i uke 10, og det var en grusom opplevelse. Klarte ikke la være å se, og kunne jo se at det var et bittelite foster, så nesten ut som en fugleunge med armer, jeg knakk heeeeelt sammen.
Avgjørelsen var tøff, jeg er alene med tre barn fra før, er 41 år, så sånn sett tok jeg er «fornuftig valg» i forhold til omstendighetene. Men jeg sliter så fryyyyyyktelig med angrende følelser, jeg hadde på mange måter gledet meg, og jeg eeeeeelsker babyer og barn generelt.
Trenger litt råd fra andre som har hatt det vanskelig rundt abort….
Akkurat nå føler jeg at det eneste jeg vil er å være gravid, selvom formen var helt grusomt elendig, og føler at det også spilte inn på avgjørelsen min. Pluss alle rundt meg som sa jeg måtte ta hensyn til de barna jeg har, noe jeg selvfølgelig er enig i
Hjeeeeeeelp

 

[Licath]

Ingen egne erfaringer, men anbefaler deg å kontakte Amathea.

God klem

 

[Starflower]

Jeg tok abort forrige uke, i uke 10, og det var en grusom opplevelse. Klarte ikke la være å se, og kunne jo se at det var et bittelite foster, så nesten ut som en fugleunge med armer, jeg knakk heeeeelt sammen.
Avgjørelsen var tøff, jeg er alene med tre barn fra før, er 41 år, så sånn sett tok jeg er «fornuftig valg» i forhold til omstendighetene. Men jeg sliter så fryyyyyyktelig med angrende følelser, jeg hadde på mange måter gledet meg, og jeg eeeeeelsker babyer og barn generelt.
Trenger litt råd fra andre som har hatt det vanskelig rundt abort….
Akkurat nå føler jeg at det eneste jeg vil er å være gravid, selvom formen var helt grusomt elendig, og føler at det også spilte inn på avgjørelsen min. Pluss alle rundt meg som sa jeg måtte ta hensyn til de barna jeg har, noe jeg selvfølgelig er enig i
Hjeeeeeeelp

Jeg tror disse følelsene du sitter med er helt normale å ha selv om du også føler at det var riktig valg for deg Jeg måtte ta abort fordi fosteret døde, så det er ikke helt det samme, men jeg følte på en myyyye større sorg enn jeg hadde forventet. Det varte en liten stund, så ble det lettere og lettere. Kom små perioder hvor jeg følte på det igjen også gikk det lenger og lenger mellom.
Det vil nok bli bedre med tid, når det er ferskt så er det ganske vondt, spesielt når man føler seg så alene om det.

Jeg ville ha tatt kontakt med amatea, der kan du få samtaler som kan være til hjelp for deg gjennom dette her. Jeg er i hvert fall sikker på at du tok det riktige valget du følte var mest riktig for deg selv!

Stor bamseklem til deg