x1xDaskepott
Elsker forumet
Fin plass dette her! [:)] Kjekt og interessant å lese andres erfaringer og kanskje dele litt egne...
Føler at jeg har behov for å skrive en dagbok nå, for min egen del, sånn at jeg kan få blåst ut mine frustrasjoner litt annonymt[:)]
Jeg er veldig fornøyd med livet mitt sånn det har blitt! Ganske snart 25 år bor sammen med min kjære (snart 30 år) i et kjempefint hus vi nettopp har bygget:) Har variert arbeid med flotte kolleger, og mine egne hobbyer på si. Mannen min har en kjempebra jobb og jeg er veldig stolt av han. Likevel føler jeg at det er noe som mangler nå. Jeg ønsker meg så veldig barn!
Vi har jo lagt opp livet vårt til at vi skal ha barn, men jeg får ikke til å snakke med samboeren min om dette! Han sier "jada, snart skal vi få barn" "jaaaa, kanskje det" og "snart kjære" hver gang jeg tar opp temaet (og det begynner å bli ofte) Han er jo helt med på at vi skal ha barn sier han, og i over 2 år nå har han sagt "senere". Jeg har hatt full forståelse og vært tildels enig med han i dette, helt til nå... Han har sagt før at han vil at vi skal være forberedt med tanke på plass, økonomi og tilrettelegging før vi får barn, og det er jo kjempebra! Ansvarlig og modent svar... Men, nå er vi jo klar, og fortsatt sier han bare "jaaaa, kanskje det... ikke så lenge til" Blir gal av dette jeg.... Er kanskje bare jeg som er irrasjonell og utålmodig??
-Daskis.
Føler at jeg har behov for å skrive en dagbok nå, for min egen del, sånn at jeg kan få blåst ut mine frustrasjoner litt annonymt[:)]
Jeg er veldig fornøyd med livet mitt sånn det har blitt! Ganske snart 25 år bor sammen med min kjære (snart 30 år) i et kjempefint hus vi nettopp har bygget:) Har variert arbeid med flotte kolleger, og mine egne hobbyer på si. Mannen min har en kjempebra jobb og jeg er veldig stolt av han. Likevel føler jeg at det er noe som mangler nå. Jeg ønsker meg så veldig barn!
Vi har jo lagt opp livet vårt til at vi skal ha barn, men jeg får ikke til å snakke med samboeren min om dette! Han sier "jada, snart skal vi få barn" "jaaaa, kanskje det" og "snart kjære" hver gang jeg tar opp temaet (og det begynner å bli ofte) Han er jo helt med på at vi skal ha barn sier han, og i over 2 år nå har han sagt "senere". Jeg har hatt full forståelse og vært tildels enig med han i dette, helt til nå... Han har sagt før at han vil at vi skal være forberedt med tanke på plass, økonomi og tilrettelegging før vi får barn, og det er jo kjempebra! Ansvarlig og modent svar... Men, nå er vi jo klar, og fortsatt sier han bare "jaaaa, kanskje det... ikke så lenge til" Blir gal av dette jeg.... Er kanskje bare jeg som er irrasjonell og utålmodig??
-Daskis.