Stor aldersforskjell på søsken?

Akimdai

Elsker forumet
Himmelbarn
Skuddårsspirene 2024
Flere som får stor aldersforskjell mellom søsken?
Gjort dere noen tanker rundt hvordan det blir?

Jeg har et barn fra før som fyller 15 i år.
Veldig spent på hvordan det blir å starte på nytt :Heartred

Har allerede fortalt om graviditeten til henne og hun er helt i ekstase :love017
Så fint og ganske spesielt og kan dele graviditeten med henne på denne måten.
Hun er så stor at det ble veldig unaturlig å ikke si noe, men å gå rundt å «lyve» hjemme. Hun skjønner også at det er en viss risiko for at det ikke går bra.
 
Jeg har tre store barn fra før på 22, 21 og 17 år så blir nok en stor overgang å starte på nytt igjen. Mine to eldste har flyttet hjemmefra så bare 17 åringen som bor hjemme på fulltid.

Mannen har også tre barn og de er 11, 7 og 5 år. Eldste barnet er hos oss tredjehver helg og de to minste ser vi veldig sjeldent da moren har flyttet veldig langt avgårde. Så til hverdags har vi kun en 17 åring fulltid og en 11 åring tredjehver helg. Jeg vet at 11 åringen kommer til å juble over å få bli storesøster men har ikke fortalt henne om at jeg er gravid ennå. Vet at hun kommer til å bli veldig lei seg hvis det skulle gå galt.
 
Jeg har tre store barn fra før på 22, 21 og 17 år så blir nok en stor overgang å starte på nytt igjen. Mine to eldste har flyttet hjemmefra så bare 17 åringen som bor hjemme på fulltid.

Mannen har også tre barn og de er 11, 7 og 5 år. Eldste barnet er hos oss tredjehver helg og de to minste ser vi veldig sjeldent da moren har flyttet veldig langt avgårde. Så til hverdags har vi kun en 17 åring fulltid og en 11 åring tredjehver helg. Jeg vet at 11 åringen kommer til å juble over å få bli storesøster men har ikke fortalt henne om at jeg er gravid ennå. Vet at hun kommer til å bli veldig lei seg hvis det skulle gå galt.

Da er vi jo ikke i så veldig ulik situasjon vi to, med stort aldersspenn :)
Kommer nok til å bli stor overgang ja. Er veldig spent! Håper det går smudere enn jeg frykter :angelic:
 
Da er vi jo ikke i så veldig ulik situasjon vi to, med stort aldersspenn :)
Kommer nok til å bli stor overgang ja. Er veldig spent! Håper det går smudere enn jeg frykter :angelic:
Jeg føler meg ganske rolig på at det kommer til å gå fint. Blir nok uvant med våkenetter og det å måtte planlegge butikkturer og andre ting utifra spise/sovetider osv men det blir nok fort en vane. Dette barnet er prøvd på i 2 år så jeg bare gleder meg over at jeg i det hele tatt nå kanskje får muligheten :Heartred Håper knøttet klorer seg fast
 
Min datter blir 14 neste uke og denne graviditeten kom som en veldig stor overraskelse, men hun gleder seg stort, valgte å si det til henne med en gang jeg fant ut:) så håper denne bønna klorer seg fast, for hun kommer til å bli en fantastisk støresøster:happy:
 
Har to barn fra før på 11 og 9 år. Så litt stor aldersforskjell ja. Spesielt når de to første skiller 2 år og 2mnd.
Denne lille skatten er ikke helt hundre prosent planlagt. Mannen min ønsket overhode ikke flere barn. Men nå er jeg jo blitt gravid så da blir det en liten en til Jeg ønsket flere barn så fra min side er denne svært ønsket
 
Jente som blir 14 i april
Gutt som ble 12 i oktober
Jente som ble 4 i mars

Her er det broren som forguder lillesøster ❤️de to har hvert noe for seg selv . Han ordner og styrer og de leker så godt sammen . Synes det var deilig å ha litt aldersforskjell på dem . Det var veldig fint med 18 mnd mellom de to eldste også , men det gikk over for dems del ved 6-8 års alder.
 
Her har vi 5 barn ifra før❤️ Nr1 er jente :Heartpink på 15 år, Nr2 er jente :Heartpink13 år, Nr3 er gutt:Heartblue på 10 år, nr 4 er gutt:Heartblue 4 år og nr 5 er en gutt:Heartblue på 17mnd❤️
 
Har to jenter på 8 og 10 fra før. Har ikke turt å fortelle de enda da jeg vet de kommer til å bli veldig lei seg hvis det går dårlig. Tul neste uke og hvis alt ser bra ut da så forteller vi dem det :nailbiting::Heartpink
 
Vi har en gutt som ble 12 år i januar og ei jente som blir 9 år i morgen. Jeg er veldig spent på den store aldersforskjellen. Jeg vet at de to kommer til å elske det og vil synes det er stor stas. De to har vært gode venner og hatt hverandre hele tiden. Det er jo mye avlastning og i at de kan være med hverandre. Den siste her vil jo nesten bli enebarn etterhvert. Det syns jeg er litt skummelt :happy:
 
Har to barn fra før på 11 og 9 år. Så litt stor aldersforskjell ja. Spesielt når de to første skiller 2 år og 2mnd.
Denne lille skatten er ikke helt hundre prosent planlagt. Mannen min ønsket overhode ikke flere barn. Men nå er jeg jo blitt gravid så da blir det en liten en til Jeg ønsket flere barn så fra min side er denne svært ønsket
Hei:happy: Ca samme alder på mine. Min gutt er fylt 12 og jenta mi blir 9 i morgen. Min mann ville overhodet ikke få flere barn. Vi måtte avbryte et svangerskap i uke 14 for snart 6 år siden pga alvorlig sykdom hos meg. Og siden det har jeg ønsket det intenst. Han var med å prøve nå kun for min skyld. Så akurat det er ganske sårt. At bare jeg ønsker den lille i magen. Men jeg vet han vil være like god pappa for denne som til de to andre. Har din mann vent seg til tanken?
 
Hei:happy: Ca samme alder på mine. Min gutt er fylt 12 og jenta mi blir 9 i morgen. Min mann ville overhodet ikke få flere barn. Vi måtte avbryte et svangerskap i uke 14 for snart 6 år siden pga alvorlig sykdom hos meg. Og siden det har jeg ønsket det intenst. Han var med å prøve nå kun for min skyld. Så akurat det er ganske sårt. At bare jeg ønsker den lille i magen. Men jeg vet han vil være like god pappa for denne som til de to andre. Har din mann vent seg til tanken?
Ååå takk så godt å slippe å være alene om dette.
Er vel det min mann også har for han har vist i 9 år at jeg ikke tåler noe prevansjon etter alvorlig svangerskaps kløe med 14 jenta. Og når han har latt være å bruke kondom i over 6mnd da er han med på det.

Vi har egentlig ikke snakket så mye om det lille frøet enda, etter jeg fortalte at jeg er gravid. Så tror ikke han har vendt seg til det. Jeg vet at han blir en god pappa for 3 barnet også.

Har vært litt at han får alt han ønsker seg her i livet. Fikk drømmejobben for 2 år siden. (Offshore) han har fått gå masse kurs og vært aktiv i røde kors. Han har fått gått skole og tatt utvidelse av førerkortet. Vi har prioritert han i så mange år. Men aldri meg. Mitt liv står stille... jeg kjemper mot nav og har gjort det lenge. Jeg kan ikke leve jeg bare overlever.

Etter at jeg mista mormora mi i september i fjord har jeg vært helt utav det. Savnet etter henne er så stort. Brått og uventa i en alder av 74år hun og jeg hadde et unikt forhold.

Jeg mente at det minste han kunne være med på var å gi meg litt mer glede i livet. Jeg ønsket så sterkt et barn til. Få lov å bestemme noe igjen, få lov å gjøre noe for meg.

Ettersom nav knuser meg så til de grader. Trengte jeg mer å glede meg over.

Termin med dette frøet er også på mormor sin bursdag ❤️ altså hva er oddsen for det ❤️

Jeg driver å gir små hint. Som kan du undersøke hvordan det er å få ettermontert isofix i midtsete i bilene våre. Og at bilstoler har en helt annen pris nå idag enn for 10 år siden og han snakker normalt med meg..
 
Har to jenter på 8 og 10 fra før. Har ikke turt å fortelle de enda da jeg vet de kommer til å bli veldig lei seg hvis det går dårlig. Tul neste uke og hvis alt ser bra ut da så forteller vi dem det :nailbiting::Heartpink
Jeg har heller ikke fortalt våre to på 11 og 9. Mest fordi at 9åringen eier ikke filter og hadde delt med alle på hele jorda med en gang. Hun klarer ikke holde på hemmeligheter og jeg ønsker ikke å dele med alle enda
 
Kjente og det var litt godt å høre om noen andre i samme situasjon ❤️ Selv om jeg så klart ikke ønsker det for noen andre.

Ja da har han jo vært med. Min og har jo det, jeg tvang han ikke til sexen, men jeg vet jo at han kun gjorde det for meg. For at vi ikke skal få et stort problem senere, når det er for sent. At jeg alltid skal lengte etter det tredje barnet og komme til å klandre han i fremtiden.

Det var på torsdag kveld jeg så første antydning til strek på testen. Så det er helt nytt. Han skulle på guttetur i helga, og jeg ville han skulle få nyte det. Så sa jeg det på mandag ettermiddag, altså i forrigår. Han sa bare "ja ok". Jeg spurte om han ble veldig lei seg. Nei ikke veldig lei meg, men ikke akurat glad, svarte han. Nei greit. Så har vi faktisk ikke snakket et eneste ord om det etterpå. Jeg må bare la han svelge det noen dager. Men vi har dårlig tid, for jeg har en svært alvorlig form for hyperemesis. Som var grunnen til at jeg måtte avbryte i uke 14 sist. Så vi trenger jo å få planlagt hvordan vi skal gjøre enkelte ting framover når jeg blir innlagt. Jeg var på møte med sykehuset igår for å legge en behandlingsplan. Men han har ikke spurt hvordan det gikk. Sykdommen er jo selvfølgelig og en av grunnene til at min mann ikke ønsker fler, men han hadde ikke villet det uansett. Så det er ikke bare fordi han er redd for meg.

Ja jeg synes faktisk at når du har gitt så mye til mannen din så kan han gi deg denne gaven tilbake ❤️ Det er så mange som mener at man ikke skal presse en mann til et barn han ikke vil ha. Men hva er konsekvensene av det motsatte da. Hva gjør det med forholdet. Tok det mange år for deg å få han med?

Å så fælt med den kampen med nav :( Er det rundt aap? Jeg har ikke hatt problemer selv, men er redd for å få det. Er selv på slutten av AAP. Jeg har flere ulike diagnoser og ble ekstremt syk etter svangerskapsavbruddet, både fysisk og psykisk. Også døde mamma et år etterpå, så det kompliserte det hele. Har vært livredd for man hører jo så utrolig mye, men har bare møtt godvilje og omsorg hittil. Så leit å høre at du ikke har det ❤️

Herligheten ❤️ Da er det ment to be! Med terminen på mormors bursdag :love017 Det tror jeg virkelig på. Når er din termin?
 
Kjente og det var litt godt å høre om noen andre i samme situasjon ❤️ Selv om jeg så klart ikke ønsker det for noen andre.

Ja da har han jo vært med. Min og har jo det, jeg tvang han ikke til sexen, men jeg vet jo at han kun gjorde det for meg. For at vi ikke skal få et stort problem senere, når det er for sent. At jeg alltid skal lengte etter det tredje barnet og komme til å klandre han i fremtiden.

Det var på torsdag kveld jeg så første antydning til strek på testen. Så det er helt nytt. Han skulle på guttetur i helga, og jeg ville han skulle få nyte det. Så sa jeg det på mandag ettermiddag, altså i forrigår. Han sa bare "ja ok". Jeg spurte om han ble veldig lei seg. Nei ikke veldig lei meg, men ikke akurat glad, svarte han. Nei greit. Så har vi faktisk ikke snakket et eneste ord om det etterpå. Jeg må bare la han svelge det noen dager. Men vi har dårlig tid, for jeg har en svært alvorlig form for hyperemesis. Som var grunnen til at jeg måtte avbryte i uke 14 sist. Så vi trenger jo å få planlagt hvordan vi skal gjøre enkelte ting framover når jeg blir innlagt. Jeg var på møte med sykehuset igår for å legge en behandlingsplan. Men han har ikke spurt hvordan det gikk. Sykdommen er jo selvfølgelig og en av grunnene til at min mann ikke ønsker fler, men han hadde ikke villet det uansett. Så det er ikke bare fordi han er redd for meg.

Ja jeg synes faktisk at når du har gitt så mye til mannen din så kan han gi deg denne gaven tilbake ❤️ Det er så mange som mener at man ikke skal presse en mann til et barn han ikke vil ha. Men hva er konsekvensene av det motsatte da. Hva gjør det med forholdet. Tok det mange år for deg å få han med?

Å så fælt med den kampen med nav :( Er det rundt aap? Jeg har ikke hatt problemer selv, men er redd for å få det. Er selv på slutten av AAP. Jeg har flere ulike diagnoser og ble ekstremt syk etter svangerskapsavbruddet, både fysisk og psykisk. Også døde mamma et år etterpå, så det kompliserte det hele. Har vært livredd for man hører jo så utrolig mye, men har bare møtt godvilje og omsorg hittil. Så leit å høre at du ikke har det ❤️

Herligheten ❤️ Da er det ment to be! Med terminen på mormors bursdag :love017 Det tror jeg virkelig på. Når er din termin?
Alltid godt å ikke være alene i en litt kjip situasjon. Selvom man ikke ønsker det fir andre ❤️

Mannen min mente at dette hadde jeg gjort selv. Da fikk han kjapt til svar du var like mye med på leken.

Jeg har vel ønsket et barn til i en 4 år eller noe sånt. Så svarte han en fang at han skulle hvertfall være ute av prøvetiden i nye jobben og det var jeg ok med så altså blir for teit å skylde det på bare meg. Han har nå vist om frøet i 2 uker så planen er å få en skikkelig prat med han før han reiser med røde kors på vakt på fredag. Da kan han få litt tid til å tenke over det i fred.

F.eks vi har snakka i 10 år om at han skulle sørge for å betale for snøscooter lappen for meg. Men istedenfor har han utvida førerkortet to ganger samt tatt maskinførerbevis. Altså...

Hely enig med deg i den der st man egentlig ikke skal pushe partneren til flere barn men like ikke å nekte partneren et barn til. Det kan skape like mye trøbbel senere i livet.

Jeg fikk kyssesykenni 2016 og søkte ufør første gang i nov 2019. Får bare avslag. Med veskjed om at jeg må prøve det ene og andre omigjen i ogbmed at det er så lenge siden det ble prøvd noe. Men altså når man søler ufør. Får mannikle gå til mer utredning eller prøve nye behandlinger så hva fader vil de jeg skal gjøre. Får også beskjed jeg er for ung i uføre sammenheng. Et snart 34 år...
De avslår tilogmed ME diagnose.

Når du får hypremesis så burde han hvertfall prata med deg ❤️ det er så dårlig å gi en sånn form for silent treatment. Jeg er blitt syk med bronkitt og kanskje influensa. Mannen ter seg som at jeg bare må fungere for de barna vi har og setter seg å trykker på tlf. Det e rså respektløs. Altså når gan en sjelden gang virkelig er syk. Så sørger jeg for st han har mat og vann pg paracett tilgjengelig. Men når jeg er det så avvises jeg og må alikevel ta de store barna...
Føles som han skal trø det inn at selvom jeg er gravid så skal jeg alikevel ta meg av de to andre fult... Men dere må jo få prata ordentlig om dette før du blir skikkelig sjuk. For det er ikke greit med stresset situasjonen gir. Og med hypremesis burde du hvertfall ikke ha stress i tillegg.

I forhold til nav så er det ikke nav lokalt som er problemet. Det er heller nav høyere oppe som mener jeg ikke kan få ufør enda... jeg må til langvarig psykolog behandling og rehabilitering på ny. Men begge deler får jeg avslag på ifra helseenhetene med beskjed in at de f.eks ikke ser at jeg hsr behov for den type behandling og ikke bare kan få detbfordi nav krever det. Rehabilitering sier også at om forrige opphold ikke gav utbytte vil jeg ikke ha utbytte av et nytt opphold. Det også driter nav i...så jeg står fast og det er slitsomt.

Termin er 22 november. Har ikke fått nevnt det heller for mannen enda. Litt fordi det er et stort sjokk for meg.. men det nå være meant to be.❤️
 
Alltid godt å ikke være alene i en litt kjip situasjon. Selvom man ikke ønsker det fir andre ❤️

Mannen min mente at dette hadde jeg gjort selv. Da fikk han kjapt til svar du var like mye med på leken.

Jeg har vel ønsket et barn til i en 4 år eller noe sånt. Så svarte han en fang at han skulle hvertfall være ute av prøvetiden i nye jobben og det var jeg ok med så altså blir for teit å skylde det på bare meg. Han har nå vist om frøet i 2 uker så planen er å få en skikkelig prat med han før han reiser med røde kors på vakt på fredag. Da kan han få litt tid til å tenke over det i fred.

F.eks vi har snakka i 10 år om at han skulle sørge for å betale for snøscooter lappen for meg. Men istedenfor har han utvida førerkortet to ganger samt tatt maskinførerbevis. Altså...

Hely enig med deg i den der st man egentlig ikke skal pushe partneren til flere barn men like ikke å nekte partneren et barn til. Det kan skape like mye trøbbel senere i livet.

Jeg fikk kyssesykenni 2016 og søkte ufør første gang i nov 2019. Får bare avslag. Med veskjed om at jeg må prøve det ene og andre omigjen i ogbmed at det er så lenge siden det ble prøvd noe. Men altså når man søler ufør. Får mannikle gå til mer utredning eller prøve nye behandlinger så hva fader vil de jeg skal gjøre. Får også beskjed jeg er for ung i uføre sammenheng. Et snart 34 år...
De avslår tilogmed ME diagnose.

Når du får hypremesis så burde han hvertfall prata med deg ❤️ det er så dårlig å gi en sånn form for silent treatment. Jeg er blitt syk med bronkitt og kanskje influensa. Mannen ter seg som at jeg bare må fungere for de barna vi har og setter seg å trykker på tlf. Det e rså respektløs. Altså når gan en sjelden gang virkelig er syk. Så sørger jeg for st han har mat og vann pg paracett tilgjengelig. Men når jeg er det så avvises jeg og må alikevel ta de store barna...
Føles som han skal trø det inn at selvom jeg er gravid så skal jeg alikevel ta meg av de to andre fult... Men dere må jo få prata ordentlig om dette før du blir skikkelig sjuk. For det er ikke greit med stresset situasjonen gir. Og med hypremesis burde du hvertfall ikke ha stress i tillegg.

I forhold til nav så er det ikke nav lokalt som er problemet. Det er heller nav høyere oppe som mener jeg ikke kan få ufør enda... jeg må til langvarig psykolog behandling og rehabilitering på ny. Men begge deler får jeg avslag på ifra helseenhetene med beskjed in at de f.eks ikke ser at jeg hsr behov for den type behandling og ikke bare kan få detbfordi nav krever det. Rehabilitering sier også at om forrige opphold ikke gav utbytte vil jeg ikke ha utbytte av et nytt opphold. Det også driter nav i...så jeg står fast og det er slitsomt.

Termin er 22 november. Har ikke fått nevnt det heller for mannen enda. Litt fordi det er et stort sjokk for meg.. men det nå være meant to be.❤️
Godt med noen som forstår ja ❤️

Du hadde gjort det selv ja? Med sex i 6 mnd uten prevensjon? Tja... Tenker han og har gjort det selv :laughing002

Jeg har vel mer eller mindre gjort det selv.. Eller han var jo selvfølgelig med på sexen men kun for at han viste hva jeg ville. Han hadde nok tatt på kondom om det var opp til han. Jeg sa til han ar når man nærmer seg 39 er det bare 5 % sjans hver gang. Men det må gjelde noen andre enn oss, for her holdt det med en gang. Til gjengjeld har kroppen min svært vanskelig for å takle å være gravid.

Håper dere får en skikkelig god prat før han reiser ❤️ Hvordan fortalte du at du var gravid og hva svarte han?

Høres urettferdig ut at han oppgraderer egne sertifikat flere ganger og du ikke får. Hvor bor dere siden dere kjører snøskuter? Så spennende.

Så fælt du bare får avslag. Jeg forstår ikke det systemet der. Når nav lokalt sier det er klart for å søke så burde det jo være det. Men så overprøver de det høyere opp. Får du aap i mellomtiden? Du ble gjerne rammet av den aap-krisa der de stoppet alle ytelser etter 3 år? Det skremte vettet av meg. Å plutselig stå uten noe. Det er akurat dette her jeg er redd for, å få avslag. Men jeg kan ikke se for meg hva mer jeg skal kunne gjøre eventuelt. Måtte jo vært flere utprøvinger i såfall. Har vært på så mye medisinsk behandling at det kan ikke være mer å gjøre.

Ja, jeg MÅ få snakket med msnben. Nå er det ikke 3 døgn engang siden han fikk vite det. Så kan være han trenger enda noen dager å gruble. Han gruer seg nok og til den uforutsigbarheten vi går mot. Å ikke vite noe. Om ei uke er nok jeg nede for telling. Jeg er 4+3 i dag. Sist startet det skikkelig 5+2. Og seriespying startet 5+5. Innlagt 6+0. Aner jo ikke hvordan påske eller noe blir. Å siden det ikke ble baby sist, så er det fryktelig vanskelig å se mot et mål :(

Føler du han behandler deg dårlig siden du har blitt gravid? Influensa har jo ikke noe med graviditeten å gjøre ❤️

Så fin termin :love017
 
Jeg gav han en t skjorte hvor jeg hadde skrevet på litt morsom måte at baby 3 kommer. Han ble furt og gav meg total silent treatment i over 3 dager.

Veldig synd det skal være så tungt for noen å være gravide. Det er ikke rettferdig. ❤️
Vi bor i Rogaland men er mye i Finnmark. Og etter 15 år i lag og med nå to store barn så får ikke 4 mennesker plass på 1 scooter sammen. Så vi må ha to ergo jeg må kjøre selv. Jeg har allerede kjørt i tja 15 år men ikke lovlig .

Ja nav har knekt meg i tusen biter, ja jeg var igjennom karens året. Hadde jeg ikke hatt mannen og barna hadde jeg ikke overlevd. Det var så psykisk tungt. Heldigvis finnes ikke karens år lenger.
Og mister man den aap man har nå kan man søke ny. Nei nav er ikke enkelt å forstå seg på. De maser om en tverrfaglig behandling men hvor skal jeg få den? Jeg vet ikke om den finnes en gang

Ja jeg har følt at han behandler meg dårlig fordi jeg er gravid. Nei influensa har jo ikke noe med svangerskap å gjøre.

Ja veldig fin dato.
Når har du termin?
 
Jeg gav han en t skjorte hvor jeg hadde skrevet på litt morsom måte at baby 3 kommer. Han ble furt og gav meg total silent treatment i over 3 dager.

Veldig synd det skal være så tungt for noen å være gravide. Det er ikke rettferdig. ❤️
Vi bor i Rogaland men er mye i Finnmark. Og etter 15 år i lag og med nå to store barn så får ikke 4 mennesker plass på 1 scooter sammen. Så vi må ha to ergo jeg må kjøre selv. Jeg har allerede kjørt i tja 15 år men ikke lovlig .

Ja nav har knekt meg i tusen biter, ja jeg var igjennom karens året. Hadde jeg ikke hatt mannen og barna hadde jeg ikke overlevd. Det var så psykisk tungt. Heldigvis finnes ikke karens år lenger.
Og mister man den aap man har nå kan man søke ny. Nei nav er ikke enkelt å forstå seg på. De maser om en tverrfaglig behandling men hvor skal jeg få den? Jeg vet ikke om den finnes en gang

Ja jeg har følt at han behandler meg dårlig fordi jeg er gravid. Nei influensa har jo ikke noe med svangerskap å gjøre.

Ja veldig fin dato.
Når har du termin?
@nyspire?, jeg har ikke fått opp varsel på at du har svart meg. Så beklager så masse at jeg ikke har svart deg ❤️❤️❤️

Så utrolig trist reaksjon av mannen din når han har vært med i 6 mnd på dette her. Veldig dårlig gjort å gi deg silent treatment i tre dager ❤️ Du må ho blitt så lei deg. For innerst inne håpet du kanskje han skulle bli glad når det kom til stykket. Fot han har jo vært med på dette her i et halvt år. Jeg håper dere har fått snakket litt nå ❤️

Hva bruker han som argumenter for sin egen selvrealisering mens din står på stedet hvil? Vil tro at du hadde trengt det mye mer enn han mtp kampen de siste årene ❤️

Ja heldigvis er karens året over. Takk og lov. Men får man ny aap mellom hver gang man søker? De er ikke så strenge på disse 3 (4) årene lengre?

Sist vi snakket følte jeg det var noe, men klarte ikke helt å skjønne hva jeg tenkte på. Men nå, nå rydde det inn av lys her. Og jeg er helt sikker. Svangerskapskløe, nav, Rogaland, Finnmark, mormor, 2 barn på 9 og 11... Vi har fulgt hverandre i 9 år og et svangerskap du og jeg.. ❤️
 
Vi har 3 år og 2 måneder mellom våre :Heartblue
 
Back
Topp