Stemor hjemme med barn

Jeg tenker at det ikke er ditt problem at samboeren din forsover seg eller at det er ditt ansvar og ta deg av ungen hans.
 
Tja man hjelper hverandre tenker jrg da
Om min mann forsover seg så tar jeg leveringen.
Kan ikke du levere i barnehagen?

Sånn ellers så tenker jeg at fridager må man bli enig om , så han må spørre deg først
Signerer denne...

MEN....

Men det svaret han ga deg,HI så hadde jeg faen blitt sur ass... om det er han som bestemmer om han skal i barnehagen eller ikke?! wtf... javel...da kunne du i teorien svart "javel, det er ikke mitt barn så ikke mitt ansvar å ha han hjemme da"... djeeeezes...
 
Signerer denne...

MEN....

Men det svaret han ga deg,HI så hadde jeg faen blitt sur ass... om det er han som bestemmer om han skal i barnehagen eller ikke?! wtf... javel...da kunne du i teorien svart "javel, det er ikke mitt barn så ikke mitt ansvar å ha han hjemme da"... djeeeezes...

Signerer den[emoji28]
 
Er man samboere så er man sammen om livet og like ansvarlig. Må jo diskuteres og planlegges mtp fridager og at dere er enige om sykdom og situasjoner som det der, men jeg ville forventet hjelp når det trengtes. Men syns ikke det er riktig måte av pappaen og bare si at det er han som bestemmer, så tror jeg hadde satt meg på bakbeina av prinsipp der jeg og.

Her var bonuspappaen hjemme med syk unge om han hadde fridag og jeg skulle jobbe, og hadde han helger der jeg jobbet

Etter et år som samboere har man jo også mulighet til å overføre sykt barn dager til bonusforeldre (får man felles barn deles de som normalt og bonusforelderen kan være hjemme uansett hvem av ungene som er syk) - du trenger jo ikke å få overført dager når du ikke jobber, men det viser jo at det forventes at bonusforeldre faktisk stiller opp for ungene.
Men ved sykdom så er det jo viktig at ungen er med en voksen den er helt trygg på, så gjerne greit om foreldrene er de som er hjemme i starten/der ungen er syk og ikke bare i feberkarantene feks.
 
Jeg synes det er rart at man velger å leve med mennesker med barn men er ikke villig til å ta ansvar for barnet når det trengs.
For min del ville det vært et veldig dysfunksjonelt samboerskap dersom man bare skal ta ansvar for sine egne barn. Man velger ikke bare mannen, men hele pakka.
Når det er sagt synes jeg han svarte deg helt bak mål.
Tror dere trenger en samtale der dere blir enige om hvordan dere skal fungere sammen som en familie.
 
Har han ingen mor, da?
 
Vi har gutten annen hver uke. Jeg er ikke i jobb da jeg blir fort sliten av angst. Har heller ikke bil lappen enda, så får ikke levert gutten i bhg. Jeg er hjemme med gutten når han er syk, og om det er fridager i bhg. Om to uker skal jeg ha han hjemme hele uken fordi ferie. Jeg bare syns det blir feil at gutten må være hjemme fordi far forsov seg. Mandag var det planleggingsdag så da var jeg hjemme med han, men forsovelse er latskap og det skal ikke gå utover at gutten ikke får være i bhg med vennene sine mener jeg..

Ps. Jeg har ikke egne barn.
Forsove seg kan alle gjøre, har ikke noe med latskap å gjøre det.
 
Alle kan jo forsove seg :p så latskap synes jeg det ikke er. Men måten han svarte/snakka til deg på er helt bak mål.
Når man blir sammen med noen som har barn, så er det en slags pakkeløsning. Greit å ta en prat hvor begge parter kan snakke om hva man forventer. Og man finner en løsning på fridager, planleggingsdager og ferie.

Ser du skriver at dette skjer ofte. Hva er grunnen til det? Legger han seg for sent eller er det noe annet?
 
Frekkheten liksom?! "Jeg som bestemmer om han skal i barnehagen eller ikke" også ha BALLER nok til å spørre om hun kan være hjemme med han...

kjenner jeg kanskje er litt i overkant forbanna men har pms :hilarious::hilarious:

Hahah godt det er noen som er lik meg[emoji23] tenkte akkurat det samme
 
Når det er snakk om en 2 åring og han allerede er mye frem og tilbake mtp samvær, så synes jeg det er foreldrene sitt hovedansvar å ta vare på barnet.
 
Fridager og planlagte dager som er avtalt synes jeg er greit, men « bare fordi jeg forsov meg så MÅ du ha ham i dag» er ikke ok i min bok. Hadde ikke du vært der hadde han jo måtte i bh hage uannsett forsovelse eller ikke. Påtide å ta seg sammen høres det ut som. Å når en attpåtil ble ristet for å vekkes.. å forsove seg er på slumre vekkerklokka en gang for mye eller slå den av i ørska. Ikke når noen iherdig prøver å vekke deg, å nå regner jeg bare med mannen ikke er 15-16 heller..
 
Jeg tenker at man tar tele pakka, ikke bare mannen, så at man deler ansvar tenker jeg er greit.

Men ikke at han forsover seg flere ganger i uka fordi han ikke våkner av klokka eller av at du rister i han. Og så må du da ta deg av barnet hele dagen. Barnet har heller ikke godt av en så uforutsigbar hverdag, han trenger også stabiliteten det er med å være sammen med andre barn. Ikke en dag her og en dag der når far klarer å stå opp i rett tid
 
Hei. Jeg er stemamma til en 2 år gammel gutt. Jeg lurer på om dere hadde forventet at stemor/stefar var hjemme med ungen fordi du forsov deg, ikke orket å kjøre til barnehage, sykdom eller i alle fridager i bhg.
Jeg er uten jobb og er hjemme hver dag. I det siste har jeg vært med gutten på fridager i bhg, når han har vært syk og ble idag spurt om jeg kunne ha han hjemme fordi sambo hadde forsovet seg til jobb. Det hadde blitt 2.dag jeg hadde vært hjemme med gutten på en uke. Så da sa jeg nei og at barnehagen er like viktig for han som jobb er for deg. Da fikk jeg som svar at " Det er jeg som bestemmer om han skal i barnehage eller ikke " Så prøver jeg meg på en " Ja, men du bestemmer ikke over meg. "

Er jeg den værste stemammaen i verden?
Jeg tenker at om du har mulighet til å ha ha sammen med deg så er du heldig for det kan gjøre relasjonen dere i mellom sterkere. Men, pappaen bør jo være hjemme de dagene gutten må ha fri også kan du ha han hjemme de dagene du selv vil og du føler det passet deg. Men å ha full barnehageplass når du er hjemme og kan ha han 2dager i uka, må jo være bortkasta penger og han vil sikkert nyte godt av å være hjemme 2 dager i uka. Men jeg er litt motstander av full barnehage til de under 4år om man har mulighet til noe annet. Men på dager der han må ha fri bør pappa også stille opp om mulig. Men dere må snakke sammen om forventingene dere har til hverandre og hvordan dere skal løse ting. Du har valgt en mann med barn og da blir man en omsorgsperson.
 
Vet ikke hvilke avtaler dere har, men har en valgt en partner / samboer med barn må en inkludere seg og ta ansvar.
Men synes at du kan levere i bhg fordi han forsov seg, kan jo være der noen timer så du får gjort andre ting mtp at du sliter med angst.
Samtidig kan det være godt for deg å ha noe å fokusere på- altså være sammen med gutten for å få tankene dine over på noe positivt som gir deg mestring. Ta en tur i parken eller trille en tur i finværet
 
Back
Topp