Starten på en MA?

[Guttemammatil2]

Hei,

Var på TUL i går for å finne ut hvor langt på vei jeg er. Har ustabil syklus og kun hatt 3 etter fødsel (har en sønn som blir 1 år nå i juni). Selve UL var skikkelig ubehagelig, da det var innvending og det kom inn 3 forskjellige for å bekrefte funn osv, da de var usikre på hva de egentlig så. Men de kunne ikke gi meg eksakt svar, kun at det ser ut til at veksten er ca 5 uker, men ut ifra min siste mens 20.april så skulle jeg hvert 8 uker + nå. Sist eggløsning hvor jeg kan ha blitt gravid var rundt 7/8 mai og vi hadde sex 6.mai, positiv test 19.mai. Så fikk beskjed om at dette er mest sans en MA og at jeg vil bli satt opp for utskrapning etter UL nå neste torsdag (ville bekrefte at det ikke vokser, da de ikke så hjerte). Har ikke opplevd dette før, så er for det første ekstremt lei meg, og for det andre så usikker på om det er noe livløst inni meg eller om det er på grensa til å kunne se hjertet.

Noen som har hvert gjennom noe lignende? Hvordan er veien videre om dette er en MA? Kan det være at det ikke er det (ønsker så sykt at det bare er tidlig).

 

[Sitrus.]

Hei! Skjønner veldig godt at du er bekymret. Er ikke så lett å gi deg gode svar da, men hvis du hadde positiv test 19.mai burde du jo som du sier vært bortimot 8 uker på vei nå ja.. Og da skal man egentlig kunne se hjertet godt på UL. Noen sier jo at egget kan ligge litt i "dvale" og derfor utvikle seg litt senere enn forventet, men vet ikke hvor sannsynlig dette er for deg nå. Så kanskje kan det være greit å "forberede seg" litt på at dette kanskje ikke går veien, i den grad det går..

Jeg var gjennom veldig likt for knapt en uke siden. Dro på ul 8+0 og fosteret så ut til å være 5-6 uker gammelt (så det bare såvidt), og det var ikke synlige hjerteslag. Jeg hadde jo også hatt regelmessige sykluser og sikker el-dato da, så det ble konstatert MA med en gang. Ble sendt på sykehuset dagen etter hvor funnene ble bekreftet og jeg fikk cytotec for å sette i gang aborten.. nå sa de utskrapning til deg da, det har jeg ikke vært igjennom men synes det virker som et veldig godt alternativ, da blir man hvertfall fort ferdig med ting. Da blir du vel tatt inn på sykehuset også er det en kjapp prosedyre i lokalbedøvelse eller narkose, også blør man i kanskje ca et par uker etterpå. I snitt. Alternativet er medisinsk abort hvor man får tabletter til å sette vaginalt for at ting skal komme ut av seg selv.

Har ikke så mye å si annet enn at jeg krysser fingrene for et mirakel hos deg, og håper du klarer deg gjennom ventetiden. Om det skulle være en MA så får du bare spørre mer. Det er forferdelig trist, og man må bare la seg selv sørge litt. Det er kanskje mitt beste råd, uansett hvor vanlig det er så er det ikke vanlig for deg. Og det er dritvondt. Men det blir bedre og det har hvertfall hjulpet meg å snakke med folk, både her inne og ellers. Masse lykke til og stor klem til deg!

 

[Eskimonika]

Det kan jo hende at EL var en dag eller to senere, at egget festet seg sent og så vokser de litt i rykk og napp den første tiden. Det kan veldig vel være at det er for tidlig til å se hjerteaktivitet.
Utstyret kan også spille inn på hvor tidlig man klarer å se det.

Med siste dag siste mens 20/4 ville du vært 8+1 igår.
EL 8/5 ville tilsi 7+4 igår
Hvordan så testen ut som du tok 19/5? kan jo hende egget festet seg sent. Det burde vært mulig å se noe på UL nå, men det er en del faktorer som virker inn på det så det er fremdeles et håp.

Det er også noe med hvor høyt hcg nivået må være for at man skal klare se noe på UL. Husker ikke tallene, men dersom produksjonen/doblingen er litt langsom kan det også være årsaken. Tidlig i et svangerskap gjør hver dag en stor forskjell.

Jeg vet hvordan det er å komme på TUL og ikke få se det bankende hjertet man har sett for seg. Håper virkelig du får gode nyheter på neste kontroll.

Det er også sånn at noen har bakovervendt livmor og da må man bruke UL-proben annerledes for å kunne finne selve babyen. Husker ikke hvor på nettet jeg fant det, men jeg fant et innlegg fra ei som hadde opplevd dette ifm mulig parvovirus-smitte fra et eldre barn. Når de da fikk snudd proben slik at det passet til bakovervendt livmor så fikk de se at alt var bra.

Selv fikk jeg hcg-målinger når de ikke så babyen på TUL og hadde oppfølging over flere uker i tilfelle den bare hadde klart å gjemme seg (aner ikke hvordan det er mulig).
Hadde første UL 6+3/4 og måtte ved 9+6 innse at det ikke var håp, men hos meg hadde vi aldri sett fosteranlegg i det hele tatt. Gestasjonssekken vokste normalt mellom de første UL så derfor var dete fremdeles noe håp selv om vi ikke fant fosteret, men fra 8-10 uker gikk jeg egentlig kun fordi det finnes en del historier fra utlandet der kvinner har opplevd å måtte gå så langt før de fikk se babyen selv om alt var bra og datoene stemte.
Det var kjempetøft å gå sånn uke etter uke for så at det endte med abort, men det var samtidig viktig for meg å vite at jeg hadde fått gå den tiden jeg trengte for å kunne være helt sikker på at det ikke var håp om at det kunne gå bra.

Håper alt viser seg å være iorden når du får ny UL..

 

[Guttemammatil2]

Det kan jo hende at EL var en dag eller to senere, at egget festet seg sent og så vokser de litt i rykk og napp den første tiden. Det kan veldig vel være at det er for tidlig til å se hjerteaktivitet.
Utstyret kan også spille inn på hvor tidlig man klarer å se det.

Med siste dag siste mens 20/4 ville du vært 8+1 igår.
EL 8/5 ville tilsi 7+4 igår
Hvordan så testen ut som du tok 19/5? kan jo hende egget festet seg sent. Det burde vært mulig å se noe på UL nå, men det er en del faktorer som virker inn på det så det er fremdeles et håp.

Det er også noe med hvor høyt hcg nivået må være for at man skal klare se noe på UL. Husker ikke tallene, men dersom produksjonen/doblingen er litt langsom kan det også være årsaken. Tidlig i et svangerskap gjør hver dag en stor forskjell.

Jeg vet hvordan det er å komme på TUL og ikke få se det bankende hjertet man har sett for seg. Håper virkelig du får gode nyheter på neste kontroll.

Det er også sånn at noen har bakovervendt livmor og da må man bruke UL-proben annerledes for å kunne finne selve babyen. Husker ikke hvor på nettet jeg fant det, men jeg fant et innlegg fra ei som hadde opplevd dette ifm mulig parvovirus-smitte fra et eldre barn. Når de da fikk snudd proben slik at det passet til bakovervendt livmor så fikk de se at alt var bra.

Selv fikk jeg hcg-målinger når de ikke så babyen på TUL og hadde oppfølging over flere uker i tilfelle den bare hadde klart å gjemme seg (aner ikke hvordan det er mulig).
Hadde første UL 6+3/4 og måtte ved 9+6 innse at det ikke var håp, men hos meg hadde vi aldri sett fosteranlegg i det hele tatt. Gestasjonssekken vokste normalt mellom de første UL så derfor var dete fremdeles noe håp selv om vi ikke fant fosteret, men fra 8-10 uker gikk jeg egentlig kun fordi det finnes en del historier fra utlandet der kvinner har opplevd å måtte gå så langt før de fikk se babyen selv om alt var bra og datoene stemte.
Det var kjempetøft å gå sånn uke etter uke for så at det endte med abort, men det var samtidig viktig for meg å vite at jeg hadde fått gå den tiden jeg trengte for å kunne være helt sikker på at det ikke var håp om at det kunne gå bra.

Håper alt viser seg å være iorden når du får ny UL..

19/5 tok jeg er CB ukesindikator. Den slo ut på 1-2 uker.

Jeg har bakovervendt livmor, konstantert ved forrige svangerskap.

Det som irriterer meg mest er at jeg ikke husker på eksakt hva de sa i forhold til mål samt plommesekken. Men det jeg så selv så ut som to rundinger, sirkler med kjempetynne kanter. Vistes kun 1 først, så etter å ha romstert den staven litt rundt og finjustert, så så vi to og kanskje 3. Da måtte hun få inn en person til for å se på. Hun kom inn og fiklet med staven og fant det samme, de ville være sikker å fikk en lege til å komme. Hun sjekket også, og forklarte at det ser ut til at det er "utvikling" som tilsier ca 5 5ogenhalv uke. Å da sa de det ikke er noe hjertelyd/pulserende på bildet, og at noe ikke var stort/langt nok å se. Men at det mest sansynlig var stoppet å vokse, eller at jeg er kommet kortere enn antatt. det siste ser jo jeg på som umulig, da jeg vet når jeg har hatt sex. Så det eneste jeg har å håpe på er at befruktning har skjedd på det seneste tidspunket kroppen kunne fått til i det her tilfellet og at de ikke fikk sett skikkelig pga livmoren var i veien. Men forberedt på at det er over.

Ble bare surr i skrivingen her, men sånn er det i topplokket mitt nå. Tårene triller. Har jo alle tegn på at det ikke er noe fil (tenker da symptomene).

Jaja, da ble det bare med vår ene lille mini. Var min siste sjans på å få flere barn, da sambo ikke vil ha flere og det her var ikke planlagt. Testa etter EL for å finne ut om jeg slet med syster på eggstokkene fraa EL til mens

 

[Guttemammatil2]

Hei! Skjønner veldig godt at du er bekymret. Er ikke så lett å gi deg gode svar da, men hvis du hadde positiv test 19.mai burde du jo som du sier vært bortimot 8 uker på vei nå ja.. Og da skal man egentlig kunne se hjertet godt på UL. Noen sier jo at egget kan ligge litt i "dvale" og derfor utvikle seg litt senere enn forventet, men vet ikke hvor sannsynlig dette er for deg nå. Så kanskje kan det være greit å "forberede seg" litt på at dette kanskje ikke går veien, i den grad det går..

Jeg var gjennom veldig likt for knapt en uke siden. Dro på ul 8+0 og fosteret så ut til å være 5-6 uker gammelt (så det bare såvidt), og det var ikke synlige hjerteslag. Jeg hadde jo også hatt regelmessige sykluser og sikker el-dato da, så det ble konstatert MA med en gang. Ble sendt på sykehuset dagen etter hvor funnene ble bekreftet og jeg fikk cytotec for å sette i gang aborten.. nå sa de utskrapning til deg da, det har jeg ikke vært igjennom men synes det virker som et veldig godt alternativ, da blir man hvertfall fort ferdig med ting. Da blir du vel tatt inn på sykehuset også er det en kjapp prosedyre i lokalbedøvelse eller narkose, også blør man i kanskje ca et par uker etterpå. I snitt. Alternativet er medisinsk abort hvor man får tabletter til å sette vaginalt for at ting skal komme ut av seg selv.

Har ikke så mye å si annet enn at jeg krysser fingrene for et mirakel hos deg, og håper du klarer deg gjennom ventetiden. Om det skulle være en MA så får du bare spørre mer. Det er forferdelig trist, og man må bare la seg selv sørge litt. Det er kanskje mitt beste råd, uansett hvor vanlig det er så er det ikke vanlig for deg. Og det er dritvondt. Men det blir bedre og det har hvertfall hjulpet meg å snakke med folk, både her inne og ellers. Masse lykke til og stor klem til deg!

Har nok innsett (prøver i i allefall) at det ikke er liv laga og at jeg på torsdag får konstantert MA. Men så er det et lite håp om at det kanskje bare er akkurat for tidlig, eller at det er vanskelig finne. Så kjenner kroppen min vil ikke gi slipp på den lille sjansen Kroppen min er jo som om den er gravid enda, ingenting som tilsier at noe er galt. Kvalmen er her, tisser konstant og føler det er trangt/ikke får tømt/lavere trykk når jeg tisser. Er svimmel/ør innimellom og kjent på at hormonene virkelig er i sving. Så det ble litt av et sjokk å få den beskjeden jeg fikk. Skulle ønske jeg kunne fokusert mer på hva som ble sakt, enn det å være sjokkert, så hadde jeg fått med meg alt :/ Googler meg ihjel snart. Men det er det eneste som funker for å ikke bryte helt sammen.

Utrolig kjipt å høre at du nettopp hr hvert gjennom det. Hper spiren sitter neste gang :*

 

[Sitrus.]

Har nok innsett (prøver i i allefall) at det ikke er liv laga og at jeg på torsdag får konstantert MA. Men så er det et lite håp om at det kanskje bare er akkurat for tidlig, eller at det er vanskelig finne. Så kjenner kroppen min vil ikke gi slipp på den lille sjansen Kroppen min er jo som om den er gravid enda, ingenting som tilsier at noe er galt. Kvalmen er her, tisser konstant og føler det er trangt/ikke får tømt/lavere trykk når jeg tisser. Er svimmel/ør innimellom og kjent på at hormonene virkelig er i sving. Så det ble litt av et sjokk å få den beskjeden jeg fikk. Skulle ønske jeg kunne fokusert mer på hva som ble sakt, enn det å være sjokkert, så hadde jeg fått med meg alt :/ Googler meg ihjel snart. Men det er det eneste som funker for å ikke bryte helt sammen.

Utrolig kjipt å høre at du nettopp hr hvert gjennom det. Hper spiren sitter neste gang :*

Takk. Det blir jammen et sjokk ja, når man er full av symptomer og kroppen kjennes gravid som bare det. Sånn var det hos meg også så jeg var overhode ikke forberedt.. Huff, skjønner du ikke vil gi slipp på håpet. Og det er helt greit. Du får holde oss oppdatert på hvordan det går og ta godt vare på deg selv i mellomtiden!

 

[Moderator Amalie]

Sender deg en stor klem.

 

[Micha]

Føler med deg vet så inderlig godt hvordan hodet spinner og følelsene og håp tar overhånd i en sånn situasjon. Eneste jeg kan si er at hvis du blir sendt til utskrapning så dobbelt sjekker de deg på sykehuset for å være 110% sikre på at fosteret ikke har vokst og eller har bankende hjerte/ blodstrømning.

Hadde selv en MA. Fikk vite det på 12 ukers kontroll at den lille spiren ikke ble større enn 8 uker. Hadde vært på UL i uke 5 sett hjerte slå og enda en UL i uke 8. Så hjertet da også og alt så fint ut. Dessverre stoppet det litt senere i uka. Så gikk 4 uker uten å vite at noe var galt. Hadde med meg min mor og bestemor på 12 ukers kontroll. Har aldri følt meg så bortkommen som det jeg gjorde da jeg fikk beskjeden. Det barnet var så høyt ønsket. Måtte gå ytterligere 4 dager før utskrapning. Det verste var vel graviditets symptomene som fortsatt var sterke, som kvalmen. Med da visshet om at det ikke var liv i magen. Masse lykke til❤ sender varme tanker og klemmer til deg (Og dine)

 

[Guttemammatil2]

Føler med deg vet så inderlig godt hvordan hodet spinner og følelsene og håp tar overhånd i en sånn situasjon. Eneste jeg kan si er at hvis du blir sendt til utskrapning så dobbelt sjekker de deg på sykehuset for å være 110% sikre på at fosteret ikke har vokst og eller har bankende hjerte/ blodstrømning.

Hadde selv en MA. Fikk vite det på 12 ukers kontroll at den lille spiren ikke ble større enn 8 uker. Hadde vært på UL i uke 5 sett hjerte slå og enda en UL i uke 8. Så hjertet da også og alt så fint ut. Dessverre stoppet det litt senere i uka. Så gikk 4 uker uten å vite at noe var galt. Hadde med meg min mor og bestemor på 12 ukers kontroll. Har aldri følt meg så bortkommen som det jeg gjorde da jeg fikk beskjeden. Det barnet var så høyt ønsket. Måtte gå ytterligere 4 dager før utskrapning. Det verste var vel graviditets symptomene som fortsatt var sterke, som kvalmen. Med da visshet om at det ikke var liv i magen. Masse lykke til[emoji173] sender varme tanker og klemmer til deg (Og dine)

Huff. Unner ingen å gå gjennom det. Jeg vil ha det ut fort som mulig om det er casen. Ulempen her er at min lille blir 1 år på fredag, dagen etter ny ultralyd og mest sans da jeg får konstatert MA. Uansett hvordan det blir, så blir det så feil å forsøke å holde maska når familie osv kommer for å feire lillegutt. Vil egentlig bare grave meg ned.

Var til legen i dag for å ta andre hcg prøven. Får svar på den i mårra. Den jeg tok i går lå på 14 400, så lurer fælt på hva den viser i mårra.

Hvordan hadde du det etter MA'n? Tok det lang tid før kroppen var tilbake til normalt og hvordan tok du det psykisk? Hvis det er greit å spørre

 

[Micha]

Huff. Unner ingen å gå gjennom det. Jeg vil ha det ut fort som mulig om det er casen. Ulempen her er at min lille blir 1 år på fredag, dagen etter ny ultralyd og mest sans da jeg får konstatert MA. Uansett hvordan det blir, så blir det så feil å forsøke å holde maska når familie osv kommer for å feire lillegutt. Vil egentlig bare grave meg ned.

Var til legen i dag for å ta andre hcg prøven. Får svar på den i mårra. Den jeg tok i går lå på 14 400, så lurer fælt på hva den viser i mårra.

Hvordan hadde du det etter MA'n? Tok det lang tid før kroppen var tilbake til normalt og hvordan tok du det psykisk? Hvis det er greit å spørre

Det går kjempe fint å spørre, føler at folk kvier seg for å spørre ang. MA som om det er fy fy å snakke om. Jeg hadde en stor støttespiller i min søster for hun hadde vært igjennom samme greia med MA.

Men som du skrev du vil bare bort/vekk/ grave deg ned. Tok ikke veldig lang tid før kroppen var normal. Fikk beskjed om å vente med å bli gravid inntil 6 mnd.for de mistenke blæremola på meg. Vel jeg ble gravid etter 6 uker. Uten å vite det.

Fikk syklusen fort tilbake hadde mensen allerede etter 4 uker etter MA. Så du slipper heldigvis gravide symptomene fort. Har du hatt SA? Smertemessig syntes jeg det var like vondt. ( kroppslig smerte). Jeg slet mentalt lenge etterpå og mine graviditeter har jeg ikke klart å "nyte " i ettertid, alltid vært bekymert og kjempe på vakt. Du får en periode der du bare går på autopilot og du føler deg til på en helt ny måte. Jeg ble i allefall kjempe skuffa, sint, benektelse, håp, trist, sorg, og likegyldighet på en å samme gang. Og tårene kan fremdeles den dag i dag komme. Jeg husker terminen jeg egentlig hadde og tenker ofte på det. Men var så heldig å bli raskt gravid ( uten å prøve) og den lille spira satt og har fylt hus og hjem med kjærlighet. Så til tider føler jeg meg guilty, for hadde jeg fått den første hadde jeg ikke hatt jenta mi som er her nå.

Er det noe mer du lurer på så bare å spørre❤

 

[Guttemammatil2]

Det går kjempe fint å spørre, føler at folk kvier seg for å spørre ang. MA som om det er fy fy å snakke om. Jeg hadde en stor støttespiller i min søster for hun hadde vært igjennom samme greia med MA.

Men som du skrev du vil bare bort/vekk/ grave deg ned. Tok ikke veldig lang tid før kroppen var normal. Fikk beskjed om å vente med å bli gravid inntil 6 mnd.for de mistenke blæremola på meg. Vel jeg ble gravid etter 6 uker. Uten å vite det.

Fikk syklusen fort tilbake hadde mensen allerede etter 4 uker etter MA. Så du slipper heldigvis gravide symptomene fort. Har du hatt SA? Smertemessig syntes jeg det var like vondt. ( kroppslig smerte). Jeg slet mentalt lenge etterpå og mine graviditeter har jeg ikke klart å "nyte " i ettertid, alltid vært bekymert og kjempe på vakt. Du får en periode der du bare går på autopilot og du føler deg til på en helt ny måte. Jeg ble i allefall kjempe skuffa, sint, benektelse, håp, trist, sorg, og likegyldighet på en å samme gang. Og tårene kan fremdeles den dag i dag komme. Jeg husker terminen jeg egentlig hadde og tenker ofte på det. Men var så heldig å bli raskt gravid ( uten å prøve) og den lille spira satt og har fylt hus og hjem med kjærlighet. Så til tider føler jeg meg guilty, for hadde jeg fått den første hadde jeg ikke hatt jenta mi som er her nå.

Er det noe mer du lurer på så bare å spørre[emoji173]

Har hatt 1 medisinsk abort, to SA før jeg fikk lillegutt i juni 2016. Men ikke opplevd at kroppen har "nektet" for at noe har hvert galt og ikke gitt symptomer som denne gangen. Det her har hvert den verste.

Kroppen starta opp prosessen selv med å rydde opp i ettermiddag. Så da hadde de nok rett når jeg var på UL, at det hadde stoppet opp for 3.5 uke siden (nå 4 uker). Egentlig litt glad for at kroppen endelig skjønte at noe var galt og startet selv. Så nå er det å bare sitte på do til det værste er over. Vondt er det i allefall. Skal kontakte sykehuset i mårra på om jeg fremdeles skal komme på UL timen jeg har. Ellers så blir det å jobbe med psyken på å akseptere utfallet.

Unner ingen å gå gjennom dette. Er en påkjenning som ingen kan forestille seg uten å ha opplevd det på kroppen.

Huff..får dårlig samvittighet for lillegutt som blir 1 år nå på fredag. Blir litt av en amputert feiring med en mamma som ikke har det helt topp.

Blir nok bedre når jeg blir ferdig med det værste.

 

[Sitrus.]

Har hatt 1 medisinsk abort, to SA før jeg fikk lillegutt i juni 2016. Men ikke opplevd at kroppen har "nektet" for at noe har hvert galt og ikke gitt symptomer som denne gangen. Det her har hvert den verste.

Kroppen starta opp prosessen selv med å rydde opp i ettermiddag. Så da hadde de nok rett når jeg var på UL, at det hadde stoppet opp for 3.5 uke siden (nå 4 uker). Egentlig litt glad for at kroppen endelig skjønte at noe var galt og startet selv. Så nå er det å bare sitte på do til det værste er over. Vondt er det i allefall. Skal kontakte sykehuset i mårra på om jeg fremdeles skal komme på UL timen jeg har. Ellers så blir det å jobbe med psyken på å akseptere utfallet.

Unner ingen å gå gjennom dette. Er en påkjenning som ingen kan forestille seg uten å ha opplevd det på kroppen.

Huff..får dårlig samvittighet for lillegutt som blir 1 år nå på fredag. Blir litt av en amputert feiring med en mamma som ikke har det helt topp.

Blir nok bedre når jeg blir ferdig med det værste.

Huff, så vondt at det gikk slik. Stor klem til deg Det er virkelig en kjempepåkjenning! Nå er du i hvertfall i gang, kroppen rydder opp, og selv om det kommer til å være trist lenge, så ble det hvertfall for min del litt bedre etter de første par dagene når det verste fysiske var overstått. Det blir nok en annerledes ettårsdag, men kanskje er formen bedre allerede og det blir greit å tenke på noe annet. Ta det som det kommer, ta vare på deg selv og prøv å få tatt det med ro, i allefall.

Var jeg deg så ville jeg gått på ul-timen forresten. Så kan du få en sjekk om det meste har kommet og en avklaring på om kroppen klarer det fint selv eller om du evt skulle trenge medisiner. Så er du iallefall sikker på at alt går så fort og greit som mulig. Og kanskje får du litt nyttig informasjon og støtte samtidig.

 

[Guttemammatil2]

Huff, så vondt at det gikk slik. Stor klem til deg [emoji813]red Det er virkelig en kjempepåkjenning! Nå er du i hvertfall i gang, kroppen rydder opp, og selv om det kommer til å være trist lenge, så ble det hvertfall for min del litt bedre etter de første par dagene når det verste fysiske var overstått. Det blir nok en annerledes ettårsdag, men kanskje er formen bedre allerede og det blir greit å tenke på noe annet. Ta det som det kommer, ta vare på deg selv og prøv å få tatt det med ro, i allefall.

Var jeg deg så ville jeg gått på ul-timen forresten. Så kan du få en sjekk om det meste har kommet og en avklaring på om kroppen klarer det fint selv eller om du evt skulle trenge medisiner. Så er du iallefall sikker på at alt går så fort og greit som mulig. Og kanskje får du litt nyttig informasjon og støtte samtidig.

Takk for gode ord [emoji173] Ja, det kan jo være smart å få litt ekstra oppfølging. Vil jo bli ferdig så jeg kan gå videre. Greit å vite alt ser bra ut. Har enda veldig til smerter. Kan ikke ta noe mer smertestillende, da jeg ammer og i tillegg er hjemme alene med lillegutt. Så nå må jeg bare leve med dem.

Tenker jeg ordner meg med noen samtaler med HS eller psykolog. Kjenner meg selv godt å vet jeg bearbeider ting bedre ved å prate om det vs å låse det bort å glemme det. Sistnevnte funker dårlig i lengden.

Får satse på at syklusen kommer seg tilbake i rute innen rimelig tid. Ser mange sliter med å bli gravide etter SA og MA. Håper ikke jeg er en av dem. For det unner jeg ingen å gå å hente på i evigheter.

Skal forsøke å få en time eller to i horisontal stilling. Lei av å sitte på dass nå.

 

[Micha]

Har hatt 1 medisinsk abort, to SA før jeg fikk lillegutt i juni 2016. Men ikke opplevd at kroppen har "nektet" for at noe har hvert galt og ikke gitt symptomer som denne gangen. Det her har hvert den verste.

Kroppen starta opp prosessen selv med å rydde opp i ettermiddag. Så da hadde de nok rett når jeg var på UL, at det hadde stoppet opp for 3.5 uke siden (nå 4 uker). Egentlig litt glad for at kroppen endelig skjønte at noe var galt og startet selv. Så nå er det å bare sitte på do til det værste er over. Vondt er det i allefall. Skal kontakte sykehuset i mårra på om jeg fremdeles skal komme på UL timen jeg har. Ellers så blir det å jobbe med psyken på å akseptere utfallet.

Unner ingen å gå gjennom dette. Er en påkjenning som ingen kan forestille seg uten å ha opplevd det på kroppen.

Huff..får dårlig samvittighet for lillegutt som blir 1 år nå på fredag. Blir litt av en amputert feiring med en mamma som ikke har det helt topp.

Blir nok bedre når jeg blir ferdig med det værste.

Huff unner ingen en slik opplevelse du må bare være sterk i deg selv, hverken ord eller handling kan trøste i en slik situasjon. Kan ikke forestille meg den følelsemessige striden du står oppi med lillegutten sin 1 års dag rundt hjørnet. Du er sterk!

Masse lykke til, sender varme tanker og en god klem ❤

 

[Eskimonika]

Håper det går greit etter forholdene og at du får til å feire gutten din litt.

 

[Guttemammatil2]

Håper det går greit etter forholdene og at du får til å feire gutten din litt.

Takk [emoji173] føler mini fortjener å få en fin dag. Så vi får dytte bort det her og fokusere på han. Så får jeg heller bearbeide ting bedre til uka når jeg er alene igjen. Vil ikke ha det kjipt når sambo først er hjemme. Da vil jeg at vi skal ha det godt alle sammen. Så får ta på maska frem til mandag.

 

[Eskimonika]

Takk [emoji173] føler mini fortjener å få en fin dag. Så vi får dytte bort det her og fokusere på han. Så får jeg heller bearbeide ting bedre til uka når jeg er alene igjen. Vil ikke ha det kjipt når sambo først er hjemme. Da vil jeg at vi skal ha det godt alle sammen. Så får ta på maska frem til mandag.

God plan og typisk mammaer...

Ta vare på deg selv.