Fullgått 12 uker i dag. Skikkelig drittdag, bare griner og er super skuffet og lei meg over aborten. Når skal jeg komme over det? Helt hoven i øynene og skal på jobb etterpå. Dritt lei orker egentlig ikke tanken på å prøve igjen.
Skulle vært
- Trådstarter Katz1
- Opprettet
Har en drittdag i dag jeg og. Sender seg mange klemmer [emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️
Takk og mange klemmer tilbake[emoji173]️ så du skrev et innlegg på prøver forum angående blodfortynnende. Tenkte jeg skulle svare deg, men kan ta det her. Syns for det første det er rart at legen syns blodfortynnende er en dårlig ide. Vet du den faglige begrunnelsen? Blodfortynnende kan man jo kjøpe reseptfritt. Ikke albyl E da, fragmin,el klexane da. Men Dispril gir jo mer eller mindre samme effekt. Med din historie bør du bli både hørt og godt ivaretatt. Samt grundig utredet. Lei meg på dine vegne. Føler med deg, det er så sårt og vanskelig[emoji17]
Hun mente det kunne føre til tidlig morkakeløsning... aldri hørt om eller lest - og jeg har lest mye etter både denne og forrige ma.
Jeg spurte henne fordi jeg er usikker på om vi skal prøve igjen. Hvis jeg skal tørre så må jeg vite hva slags oppfølging vi får.
Jeg håper legen på sykehuset ringer når svarene på blodprøvene kommer. Kanskje hun har noe vettugt å komme med. Det nivået av frustrasjon jeg føler nå.. det er bare gaaaah....
Jeg har ikke skrevet noe her inne siden min SA i begynnelsen av mars. Har ikke orket å svare på spørsmål om hvordan det går i tråden jeg startet pga all usikkerheten jeg følte midt oppi det hele. Jeg gråt og gråt hver dag i over en uke etter at jeg fikk bekreftet det jeg fryktet mest. Selv etter det har jeg hatt perioder hvor jeg har grått så hårdt at jeg må ta smertestillende pga hodeverk. Fikk vi et par uker etter aborten at ei venninne venter til høsten og nå var over 12 uker på vei. Har også ei annen som jeg visste om når jeg hadde aborten. Litt vondt å vite at hun nå er omtrent 14 uker på vei, og at jeg skulle vært 6 uker bak henne. Vi skulle jo fått barn nesten på likt. I tillegg så jeg også ei i omgangskretsen med kul på magen på butikken her om dagen. Mange slag i trynet kan du trygt si! Å se alle lykkes uten at du gjør det selv gjør vondt. Jeg er nær ved å miste håpet om at vi noen gang skal lykkes. For hvorfor skal vi det? Etter 2,5 år med prøving - ma, sa, exu, kjemisk og sa i den rekkefølgen. Ikke så mange oppmuntrende ord her bortsett fra at man klarer å stå i mer enn man tror. Jeg gråter ikke like ofte nå lenger. Prøver å vende meg til tanken om at vi skal forsøke ivf. Skuffende å ikke klare dette på egenhånd synes jeg. Særlig når man ikke vet årsaken til barnløsheten. Føler veldig med deg ❤
Tigerbaby
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Himmelbarn
Oktoberlykke 2019
Novemberbarna 19
Skjønner godt at du synes det er vondt, jeg klarte ikke å akseptere det på lang tid etter exu. Først nå som vi er ordentlig i gang med prøverør har jeg klart å legge det litt bak meg. Det kommer nok alltid til å gjøre litt vondt, men det blir lettere når man begynner å se lyset i slutten av tunellen 
Opplevde også, og opplever fortsatt mange rundt som er gravid og får barn, og noen ganger, da stikker det litt ekstra.
Opplevde også, og opplever fortsatt mange rundt som er gravid og får barn, og noen ganger, da stikker det litt ekstra.
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
stor klem
Drittdag her og. Fikk nettopp vite at ei venninne skal ha til høsten. Her skulle jeg hatt 17.09. Utrolig glad på hennes vegne, men kom mange tårer etterpå i dag.
[emoji173]️
[emoji173]️
Tusen takk for alle de koselige og omtenksomme svar [emoji173]️ Vi er mange som har vonde opplevelser bak oss, jeg finner litt styrke og trøst å ikke være aleine om det. Takk for alt dere deler. Mange klemmer til dere alle som en.
Det er veldig godt å ha dette forumet! Utrolig godt å kunne snakke med andre i samme situasjon !
Stakkars deg, vet så altfor godt hvordan det er. :-( Gren jeg også på dagen jeg skulle ha vært 12 uker og på termindatoen da jeg hadde MA oppdaget i uke 11. Nå nærmer jeg meg tiden for det som kunne ha vært ettårsdag og det henger fortsatt litt i, selv om eller kanskje særlig fordi jeg nå er gravid i uke 11 og selvsagt er redd... Er vel ikke så mye trøst i dette, men jeg tror reaksjonen din er ganske normal. Det er virkelig tøft å miste og jeg har tenkt mange ganger at jeg ikke orker å prøve mer. Det har heldigvis endret seg og jeg har turt igjen, men mister jeg nå, tror jeg ikke det blir flere ganger. (Har mistet ni ganger).
Sender deg mange klemmer og håper at det snart føles litt lettere og at du om mindre enn ett år sitter med en liten en i armene.
Ser du har mistet mange ganger også og lurer på om du har prøvd støttemedisiner? Jeg har mistet ni ganger (MA, exu og tidlige SA/kjemiske graviditeter), men har nå kommet lengre enn noen av gangene (11+4 idag og alt har hittil vært bra på ul). Tar klexane, lutinus og høy dose prednisolon. Tror det er den siste som gjør utslaget for min del hvis det går bra nå, for jeg har mistet på samme medisiner men lavere dose prednisolon to ganger tidligere. Kan være lurt å gå til privat gynekolog hvis du vil prøve medisiner, for offentlig er de veldig restriktive er min erfaring. Er forskjell på de private også, så kan være litt jobb å finne en som vil skrive ut. Bare ment som et tips altså! Håper at du snart lykkes!
Håper dagen i dag er litt bedre Katz1 [emoji173]️
Ja, det er gull verdt[emoji173]️
[emoji173]️
Tusen takk for medfølelse og gode støttende ord[emoji173]️ Håper det går fint med deg[emoji173]️
Forstår deg så godt. Jeg syns også det er vanskelig med andre gravide og små babyer. Hadde jo egentlig termin i april også mistet jeg igjen, rundt datoen jeg hadde termin. At det skal være så vanskelig[emoji17]
Får et sug i magen når du nevner det
Nettopp fått positiv test igjen, men er superstressa på kanskje å skulle oppleve MA igjen. Skrekken er at det skal skje i begynnelsen av juni, når termin på den som ikke ble var