1+1
....
I helgen var vi i konfirmasjon og gjesteantallet var iallefall 30. Det var MYE lyd og "stress". Bølla vår var helt tullete og hylte hver gang noen andre skulle holde. Hun gikk jo på omgang og alle ville ha en bit av mini, stakkar. "Hun må jo lære seg og være hos fremmede" "Nå må jeg holde - jeg har ikke holdt i hele dag" og ei tok til og med Ada ut av armene mine NÅR hun grein! Ehm. Jeg vil helst ha mi datter selv når hun er vill og galen etter mat og en dupp! Det verste var da onkels nye dame som jeg ALDRI har møtt svarte, når jeg sa at hun ikke fikk holde pga Ada var sulten og trøtt, "men bare litt!" Hva svarer man på sånt? Jeg ble helt paff og gav henne fra meg - det endte med illskriking selvfølgelig. Ada så redd ut! Nei, det er søren ikke mange som tenker på barnets beste!
MEN! vi tenkte dette kun var pga stresset og støyet, men dagen etter var vi i familieselskap, en litt mer intimt forsamling med folk hun kjente. Men neida, det var kun mamma og pappa som gjalt da også. Og siden da har hun bare ville være hos oss. Jeg så det stod på babyverden at det var normalt å bli skeptisk til andre mennesker på denne tiden. Er deres barn kommet i denne "fasen"? :-)