Samboer sliter psykisk

[Bkno7071682]

Hei!
Jeg er nå gravid i uke 28+6 og elsker samboeren min overalt på jord.
Han er ekstremt overvektig og har forsåvidt vært det siden starten av forholdet våres.
Selv har jeg gått ned over 30kg før jeg ble gravid med endring av kosthold og trening.
Da vi tok valget om å få barn sammen, ble jeg med på det fordi jeg trodde han hadde endret sine gamle vaner. Han hadde slanket seg i et halvt år og han fikk mye mer overskudd til å gjøre ting.
Etter at jeg ble gravid derimot har han gått tilbake til sine gamle vaner igjen, og trøkker i seg masse søppel hver eneste dag. Selv spiser jeg sunt for at barnet i magen skal ha det bra. jeg lager sunn mat hjemme, men likevel går samboer på butikken og kjøper søppel til seg selv. Han har nå gått opp igjen nesten alt han gikk ned, og jeg kjenner at jeg begynner å bli nervøs for å få dette barnet med han.
Jeg snakket med han om det for noen uker siden, og da fortalte han meg at mat hjelper han med å takle ting han syns er psykisk tungt. Jeg sa til han at jeg skjønner det , men at derfor er det også viktig at han får noe hjelp for denne psyken sin. Når jeg sa dette ble han bare sint og nekter på å få hjelp.
Jeg derimot sitter igjen der og er enda mer nervøs for å få barnet. Jeg vil kun det beste for den lille i magen, og jeg vil ikke at faren til dette barnet skal ha problemer med psyken sin. Jeg prøvde å få fram at han kanskje kunne fått noe hjelp sånn at barnet får det bra, men det hjelper ikke. Jeg føler at ingenting nytter i denne situasjonen. Hva ville dere gjort?

 

[StineHelene]

Hei,

Jeg synes nesten dette høres ut som en spiseforstyrrelse, overspising uten oppkast er mindre kjent spiseforstyrrelse, men like fullt en spiseforstyrrelse. Mange bruker mat til å takle følelser, da mat gjerne er en ting man har kontroll over (eller ikke kontroll over egentlig).

Det finnes hjelp å få, men det kan være vanskelig for menn å få plass. Men han må først innse at han har et problem selv, og deretter snakke med fastlegen sin for videre henvisning. Om han ikke vil ha hjelp, så er det vanskelig å snu dette. Jeg håper og tror at når den lille kommer, så vil han gjøre det han kan for at ikke dette skal "smitte" over og påvirke barnet sitt.

Ønsker dere lykke til!

 

[RoseBusk]

Han må søke hjelp rett og slett. Finnes mange alternativer. Slankeoperasjon. Ett opphold på sånne "slankefarmer ". Fastlege hans kan henvise videre.
Er enig med det hun over meg har skrevet,høres ut som mannen din har en spiseforstyrrelse

 

[Veslejenta88]

Det høres ut som en spiseforrstylelse. Du kan gjerne sende meg en pm da jeg har vært borti akkurat den typen.

 

[SingerAlite]

Kunne det hjulpet med en "alvorsprat" fra moren eller faren hans? Uten at de presser han på noen måte.. men at de prater om barnet som kommer, hvordan spedbarnstiden er og at han kanskje hadde fått mer glede i livet og med barnet sitt om han hadde mer energi, bedre form osv.. høres ut som en spiseforstyrrelse og at han trenger god hjelp og støtte for å komme videre på en sunnere vei.. er så vanskelig dette, for som de sier over må han selv innse at han har et problem, samtidig skjønner jeg deg oppi dette også. Tenker dette kan ta lang tid og at han er heldig som har deg

 

[Lille Minni]

Hva med å kontakte fastlegen hanes å "levere" en bekymringsmelding?

 

[B]

Synes det er noen dårlige forslag her. Snakke med foreldre,levere bekymringsmelding til fastlege. Ønsker du et godt forhold til denne mannen,så kan du ikke gjøre slikt. Hadde min samboer gjort noe slikt mot meg,hadde jeg flyttet fra han. Du kan ikke gå bak ryggen på han. Han er far til barnet,og du må både akseptere han slik han er,og også ha et slags forhold til han uansett til ungen er voksen og vel så det.

Du må gjøre det som alle må gjøre i slike situasjoner: være åpen, ærlig men også støttende. Synes du så langt har vært flink,og det er riktig av deg å ta opp at han kan få hjelp av andre selv om han blir sint for det. Du må rett og slett snakke mer med han, og kanskje finne ut hva det er som gjør at han sliter ekstra nå. Er det frykt for å bli far,eller skjer det andre ting i livet som krever sitt?

Å stresse han gjennom å antyde at han blir en dårlig far med sine problemer,vil gjøre vondt verre. Stress har en negativ innvirkning på psyken, og det vil gjøre det vanskeligere for han å ta grep om sine problemer. Husk at også voksne fungerer på samme måte som barn. Positiv forsterkning av atferd du ønsker er mange ganger mer effektivt enn å korrigere negativ atferd,som i dette tilfellet er overspising.

Snakk med han. Hva er det som skjer,hva tror han selv skal til for å komme tilbake i det kostholdet han hadde før det sklei ut og ikke minst fortell han at du er bekymret for han og glad i han.

 

[Nienor__]

Kunne du blitt med samboeren din til fastlegen? Mannen sliter med mye av det samme her, og jeg bestilte legetime til han og sa at nå skal vi til legen og få henvisning til psykolog.
Vi hadde selvfølgelig snakka om at han burde få til endringer i livet, og at han var deprimert. Men han hadde nok ikke bestilt time på egenhånd. Så har jeg vært med han til legen flere ganger, det synes mannen er en trygghet her hvertfall. Han har ikke kommer igang med behandling enda, men skal inn til første samtale neste uke. Håper vekta også går nedover nå når han får hjelp, men vi har sammen blitt enige om at hvis han ikke har klart å snu ting innen 2018 så skal han oppsøke videre hjelp.

 

[Polying]

Mannen min sliter med mye av det samme. Han var på NIMI på Hønefoss og fikn godt utbytte av oppholdet der. Det er Senter for sykelig overvekt ved et sykehus som kan henvise dit. Fastlegen må altså først henvise til sykehus, og så gjør de videre vurdering.

De jobber primært med kosthold og trening. I tillegg vil jeg anbefale at han får hjelp til å håndtere sine psykiske helseplager. Det kan være enklere for han å "tåle" kanskje, dersom han er i gang med en god prosess for å jobbe med kosthold allerede..

Ønsker deg masse lykke til!