Rådvill

ubeleilig

Gift med forumet
Hei. Var på ultralyd i dag pga jeg i tre uker nå har trodd at jeg har vært syk og hatt en blæremola evt svulst. Legen sendte meg på sjekk pga rare prøvesvar, blødninger og utslag på hcg. I dag viser det seg at jeg heldigvis ikke er syk men fikk sjokket og beskjeden samt se en perfekt bamsemums tilsvarende 8-9 uker med armer og bein, perfekte hjerteslag. Så termin i desember. Alt helt perfekt og blødningene mente legen bare var normalt i starten av svangerskap Samboeren steriliserte seg for ett år siden men det har tydeligvis skjedd noe her og han har da selvfølgelig ikke levert noen testprøve etter inngrepet og vi har jo fire barn fra før. fra åttr og ned til ett. To av de ble laget på prevensjon til og med. Trodde vi hadde beskyttet oss godt mot dette nå. Vet ikke hvorfor jeg skriver her heller men jeg sitter nå med ansvaret om å ta en avgjørelse angående dette innen torsdag. Samboeren vil ikke men har ikke noe å si annet enn st han håper jeg kan tenke på familien og ta abort. Men jeg takler ikke abort og det gjør vondt i hele meg bare av å tenke tanken, men samtidig er jeg livredd for om vi i det hele tatt takler fem barn. Vi har det jo tøft og nok å gjøre i hverdagen fra før av. Noen som har noen gode råd kanskje? Om noen kjenner meg og nicket så hold dette for dere selv pliis. Jeg er lettere sjokka samt glad for at jeg ikke er syk men
 
Hei.
Skjønner dette må være knall tøft. Hva tenker mannen din da? Hva sier han om du velger å beholde?

Trodde sterilisering var en 100% sikker prevensjon jeg.
Sender deg en god klem jeg.

Spørsmål som jeg ville stilt meg:
Har dere penger til enda et barn?
Har dere plass?

Utenom det, så skjønner jeg deg veldig godt angående tanken på abort. Jeg tror ikke jeg hadde klart å tenke på at jeg kunne hatt enda et barn om noen år.....
 
Han vil ikke ha flere. Men har sagt at det er mitt valg samtidig som han har bedt meg tenke på han og resten av familien. Og jeg fikk jo lissom "vilja mi" sist når vi venta fjerdemann. Angående økonomi og plass så vet jeg ikke. Vet i grunn ingenting akkurat nå føler jeg
 
Han vil ikke ha flere. Men har sagt at det er mitt valg samtidig som han har bedt meg tenke på han og resten av familien. Og jeg fikk jo lissom "vilja mi" sist når vi venta fjerdemann. Angående økonomi og plass så vet jeg ikke. Vet i grunn ingenting akkurat nå føler jeg
Kanskje dere begge burde hatt en time hos jordmor. Kanskje hun kan hjelpe dere å sortere følelsene?
 
Det er ikke et lett valg å skulle ta. Dere er sikkert i sjokk, og det er kanskje ikke så lett å ta noen avgjørelser akkurat nå. Du må stole på deg selv, du gjør nok det riktige uansett hva du velger. Sender deg en god klem!
 
Takk for klemmer
Jeg trodde også sterilisering var 100% men det er det da ikke. Legen sa det kunne ha oppstått noe så den ikke ble fullstendig og det kan også reparere seg selv etter tid, og derfor skal det leveres kontrollprøve etter tre mnd.
Han er ikke interessert i å bli med på noen samtale eller noe. Vi var igjennom akkurat det samme for to år siden
 
Last edited:
Vil dere så klarer dere det❤ Håper du finner ut av det.
Jeg selv personlig om jeg var i tvil, hadde en liten del av meg ønsket å beholde babyen, så hadde jeg gjort det. Det skal mye til for at en foreldre angrer på et barn.
Tenk at deres eldre barn blir eldre og da blir det lettere.
Kanskje man nettopp tenker på familien fordi man beholder?
Lykke til ❤
 
Kanskje ringt amathea og hørt om å få prate med de, begge dere to sammen. Så kan dere få sortert og ordnet litt tanker. Er veldig vanskelig situasjon, så kan være greit med en megler utenfra.

Ingenting utenom sølibat er 100% forøvrig, ved mannlig sterilisering i dag reverseres noen ganger inngrepet naturlig, sjeldent, men det skjer.
 
Nå ringte nettopp sykehuset og ga meg deadline til å bestemme meg innen i onsdag morgen. Jeg sitter å hylgriner og kjenner mer og mer at dette vil jeg ikke. Jeg skal klare å leve med noe sånt og ta meg av familien også. Ja kanskje det nettopp er å tenke på familien og beholde selv om det blir enda mer ansvar, kaos, osv... vi er jo så inni småbarnstilværelsen likevel så
 
Håper det ordner seg for dere! Ikke noe lett situasjon å havne i. Sender deg en stor klem [emoji173]️
 
Nå ringte nettopp sykehuset og ga meg deadline til å bestemme meg innen i onsdag morgen. Jeg sitter å hylgriner og kjenner mer og mer at dette vil jeg ikke. Jeg skal klare å leve med noe sånt og ta meg av familien også. Ja kanskje det nettopp er å tenke på familien og beholde selv om det blir enda mer ansvar, kaos, osv... vi er jo så inni småbarnstilværelsen likevel så

Du vet hva du vil,gjør det! ❤️ Dette ordner seg,uansett! Som du sier ,dere er allerede i småbarnsperioden. ( vil bare vise deg at jeg støtter deg)
 
Det virker som at du kommer til å føle en enorm skyldfølelse ovenfor mannen dersom du velger å beholde... og at det kanskje er det som gjør dette valget så vanskelig. Jeg syns egentlig det er veldig dårlig gjort av mannen din å legge hele byrden av denne avgjørelsen på deg alene. Det er jo absolutt ikke din skyld at du har blitt gravid, og dere burde være sammen om dette vanskelige valget, uansett hva dere velger.
Prøv å snakk igjen med mannen din og fortell hvor vanskelig du syns det er. Vær ærlig. Håper dere finner ut av det [emoji171] Og jeg håper du velger noe du ikke kommer til å angre på.

Støtter deg virkelig uansett valg og forstår du er i en kjempevanskelig situasjon.
 
Er full diskusjon her nå. Helt jævlig for å si det mildt.
 
Har du noen utennom å prate med? Eks mor e.l. som kan gi støttende ord? Skjønner det er et tungt valg. Ønsker dere det beste!
 
Sender deg en klem og håper dere finner ut av dette sammen [emoji4]
 
takk for omtanke. Vært ei dårlig natt, lite søvn, mye tanker, ble ganske heftig diskusjon i går. Jeg blir bare mer og mer klar på at jeg vil beholde selv om det kommer til å bli tøft og hektisk Jeg tviler på jeg vil takle alternativet akkurat nå.
 
takk for omtanke. Vært ei dårlig natt, lite søvn, mye tanker, ble ganske heftig diskusjon i går. Jeg blir bare mer og mer klar på at jeg vil beholde selv om det kommer til å bli tøft og hektisk Jeg tviler på jeg vil takle alternativet akkurat nå.

Leit at dere har havnet i en slik situasjon. Virker som du er klar på hva du ønsker, og da håper jeg mannen din støtter deg i det valget.
Lykke til [emoji8]
 
Avlyste timen i dag så nå får vi bare ta en dag av gangen her hjemme
 
Lykke til <3 Håper alt går seg til for dere og at dere kan glede dere til babyen kommer!
 
Back
Topp