Det går bra
Jeg har et ganske ukjent syndrom som heter Asherman syndrom. Da jeg fødte sønnen vår var ikke morkaka hel, fem uker ettet fødselen måtte jeg i narkose og ta en utskrapning av rester som var igjen. Det var ingen som fortalte meg dette, men da jeg var i Trondheim for ivf 4 år senere fikk jeg vite at pga arrbindinger som oppsto etter utskrapingen var livmoren min sammenvokst. Se for deg at du har en ballong som har vært oppblåst og hvordan den blir klistret sammen når du slipper ut luften, sånn var på en måte min livmor. De forsøkte hystroskopi, kom ikke en gang igjennom med nålen. Pga det og at jeg hadde tynne slimhinner fikk jeg vite at jeg aldri kan få flere barn. Mensen ble borte i to år, men i fjor høst kom den tilbake. I februar kom det positive sjokket da jeg oppdaget at jeg var gravid. Jeg har et risikosvangerskap og fosteret blir målt hver tredje uke. De vet om et par tilfeller i Norge hvor dette har gått bra, så de kan egentlig ingen verdens ting om dette. Jeg har faktisk et slags "hulerom" nederst på venstre siden i livmoren min, sist de målte var det 10*3 cm, dette vokser i takt med magen. Det er ingen fare for fosteret nå, hun lider ikke noe, men de må følge nøye med. Jeg har hatt en slags hinne foran livmortappen, først fikk jeg beskjed om at jeg måtte ta keisersnitt hvis den ikke flyttet seg, men nå sist sa han at de ville ta det uansett siden de er usikre på hvor tykke veggene til livmoren er og i hvor bra stand den er.
Det var en "kort" oppsummering av min tilstand
Bare spør om du lurer på noe, jeg er veldig åpen. Har ultralyd av "hvilerommet" også, hvis du vil se noe annerledes.
