frustrertpappa
Første møte med forumet
Hei folkens.
Det er kanskje flere som meg der ute, som er mann, og pappa, eller som kjenner en, og som ofte må forholde seg til det faktum at man ikke strekker til på følelsesfronten, spesielt i et forhold med en kvinne.
Selv har jeg kjent, og kjenner på dette mye, og jeg har prøvd å ta "rev i seilene" og gjøre noe med det. Og resultatet? Jeg har begynt å skrive om det.
Jeg har opprettet en blogg som heter frustrertpappa.blogg.no, hvor jeg prøver å skrive for meg selv, og drådle og sette ord på hvordan det oppleves å være pappa, men også hvilke følelser som er innblandet i det å være mann og pappa i et forhold, og hvordan man egentlig har det om man kjenner godt etter helt selv. Og det er ikke lett! Selv har jeg alltid vært ganske ræva på det, men jeg kjenner at det hjelper veldig å skrive om det.
Men jeg ville bare legge ut en tråd her om dette, for jeg er veldig nysgjerrig på hvordan dette ser ut "utenifra", i forhold til hva jeg skriver om, og hvordan jeg skriver, og hva som eventuelt burde vært annerledes. Er dette noe liv laga??
Noen eksempel-innlegg finner dere her:
http://frustrertpappa.blogg.no/1494219238_det_er_ikke_srlig_mandig__vre_deprimert.html
http://frustrertpappa.blogg.no/1494536132_hverdagsmaraton_legging_av_barn.html
http://frustrertpappa.blogg.no/1494622340_mitt_frste_besk_p_veddelpsbanen__og_vi_vant.html
Jeg setter pris på alt av kommentarer og innspill, og jeg tror det kan være behov for en mannlig følelsesskada stemme der ute, blant alle rosa/mote/interiørbloggene, hehe!
Hilsen Lars Harald =)
Det er kanskje flere som meg der ute, som er mann, og pappa, eller som kjenner en, og som ofte må forholde seg til det faktum at man ikke strekker til på følelsesfronten, spesielt i et forhold med en kvinne.
Selv har jeg kjent, og kjenner på dette mye, og jeg har prøvd å ta "rev i seilene" og gjøre noe med det. Og resultatet? Jeg har begynt å skrive om det.
Jeg har opprettet en blogg som heter frustrertpappa.blogg.no, hvor jeg prøver å skrive for meg selv, og drådle og sette ord på hvordan det oppleves å være pappa, men også hvilke følelser som er innblandet i det å være mann og pappa i et forhold, og hvordan man egentlig har det om man kjenner godt etter helt selv. Og det er ikke lett! Selv har jeg alltid vært ganske ræva på det, men jeg kjenner at det hjelper veldig å skrive om det.
Men jeg ville bare legge ut en tråd her om dette, for jeg er veldig nysgjerrig på hvordan dette ser ut "utenifra", i forhold til hva jeg skriver om, og hvordan jeg skriver, og hva som eventuelt burde vært annerledes. Er dette noe liv laga??
Noen eksempel-innlegg finner dere her:
http://frustrertpappa.blogg.no/1494219238_det_er_ikke_srlig_mandig__vre_deprimert.html
http://frustrertpappa.blogg.no/1494536132_hverdagsmaraton_legging_av_barn.html
http://frustrertpappa.blogg.no/1494622340_mitt_frste_besk_p_veddelpsbanen__og_vi_vant.html
Jeg setter pris på alt av kommentarer og innspill, og jeg tror det kan være behov for en mannlig følelsesskada stemme der ute, blant alle rosa/mote/interiørbloggene, hehe!
Hilsen Lars Harald =)
