Ny type kynnere?

Kiiwi

Glad i forumet
August 2018
Septemberhjertene 2018
Jeg blir gal. De siste par dagene har kynnerne fått en helt ny dimensjon. (Tror ihvertfall det er kynnere[emoji85])
Tidligere har jeg kun merket at magen blir hard innimellom, men nå er det faktisk skikkelig ubehagelig. På grensen til litt vondt, faktisk. Våknet mange ganger i løpet av natten pga det. Kommer både når jeg sitter, ligger, står og går, og jeg kjenner det liksom nederst i magen, i tillegg til lenger oppe der magen er steinhard. Og ofte nedover både foran og bak og i lårene. Og det skjer ofte!!
Er dette liksom noe man bare må leve med nå de siste ukene? For å sørge for at man blir drittlei og bare vil få ungen ut, eller hva er greien?

Flere som har opplevd en plutselig forandring?
 
Ja har hatt det sånn de siste to tre ukene, ikke opplevd det med de to forrige unga. Er slitsomt og blir usikker på om ting er i gang eller ikke innimellom. Skikkelig drit lei jeg hvertfall
 
Har fått kraftigere kynnere jeg også, men de varierer litt og jeg har heldigvis ikke mange i løpet av døgnet.

Noen av de sitter godt nede i magen, ryggen og nedover i lårene og får meg faktisk til å grue meg til fødsel, fordi de minner om riene jeg har hatt tidligere [emoji21] Ble så sykt satt ut av rier i lårene første fødsel og mistet helt kontrollen pga det, håper ikke dette betyr at jeg får "lårrier" på nytt altså!
 
Ja jeg har det sånn, kom for noen dager siden :( jordmor og lege sa det bare er sånn og ja kan ha det sånn i flere uker til. Magen er konstant hard , uansett hva jeg gjør. Og vonde sammentrekninger :( er sliten og lei selv :( uke 38 i dag :/
 
Jeg også har vonde kynnere som verker i ryggen og går nedover lårene! Føles ut som menssmerter...
 
Har hatt noen sånne runder et par ganger.
Plutselig snur det igjen...
 
Jeg har ikke kjent noen kynnere, eller skjønt hva det egentlig er snakk om. Men de siste 3 dagene tror jeg at jeg har fått det, siden det er vonde småkramper nederst i magen og ryggen. De gir seg om natten, men kommer gjennom dagen når jeg driver på med ting og tang. Høres det tilsvarende ut i forhold til det dere kjenner? Første dagen lurte jeg på om det var begynnende rier, men siden det ikke utvikler seg til noe mer og ikke er der når jeg ligger antar jeg at det er de beryktede kynnerne som har kommet på plass. Noen er ganske ubehagelige til tider, men veldig variabelt.
 
Jeg har hatt kynnere siden uke 16 og for meg så satt de høyt opp i magen og var ubehagelige, men ikke vonde. De kom litt nå og da i løpet av dagen, og etter en god del uker så fikk jeg de når jeg svømte, og det var helt umulig å svømme med kynnere. De gjorde fortsatt ikke vondt, men var ubehagelige.

Så begynte sammentrekningene å komme, og de sitter nede i magen, enten på venstre eller høyre side nedenfor navlen. De gjør vondt! Ofte for meg begynner det med at jeg får vondt i bekkenet og føler meg kvalm, og så kommer sammentrekningene.
Enten kan de komme som rier i bølger, eller så er de sammenhengende. Jeg opplever at de sammenhengende er utrolig mer vonde enn de ri-aktige.
Det eneste positive med sammentrekningene er at jeg omtrent aldri har kynnere lenger. Magen er fortsatt hard til tider, spesielt hvis jeg går tur, men ikke like intensivt som kynnere.

Den beskjeden jeg har fått er at det er ingenting å gjøre med dette her, annet enn å hvile. Så, dessverre...ja, det vil nok bare fortsette til fødselen er i gang.
Mine sammentrekninger begynte i uke 27, og kom da ca 1-2 ganger i uka. Så fra ca uke 32-33 begynte de å komme litt mer hyppig, og i forrige uke hadde jeg "gleden" av å ha sammentrekninger 5 dager på rad. Nå har jeg vært så heldig å hatt 2 dager uten sammentrekninger, før de kom i natt igjen.
Det trenger ikke å være sånn at det bare blir verre og verre, kan dabbe av og.

Prøv å ta det med ro og hvile så mye som mulig, sov når det er mulig for man vet aldri når kynnerne kommer, eller fødselen starter:wideyed:
 
I dag har heldigvis vært mye roligere. Det gjør fortsatt litt vondt når de kommer, men langt sjeldnere enn spesielt i går. For da kom de skikkelig ofte.
Jeg tror jo at fødselen er langt unna selv om den i teorien kan starte når som helst. (termin 7.sept) Innbiller meg at jeg kommer til å få noen tegn på at det nærmer seg i dagene før det faktisk starter. Jeg vet utmerket godt at det ikke trenger å være noe som helst sannhet i, men hjernen er likevel overbevist om det, så jeg suller rundt og føler jeg har skikkelig god tid både til å hvile, pakke fødebagen og generelt forberede meg mentalt. [emoji23]
 
Back
Topp