ellemelledegfortelle
Betatt av forumet
Har dere blitt helt friske igjen? Hva har dere gjort/ikke gjort som hjalp mest på veien til å bli frisk?
Noen som har vert utbrent?
- Trådstarter ellemelledegfortelle
- Opprettet
Jeg sov mye, ca 20 timer i døgnet i noen uker. Søvn og det å være litt sosial var det viktigste for meg, samt at jeg fikk meg en jobb i stedet for to. Jeg var på beina igjen etter ca fire mnd, men måtte starte forsiktig.
Sent from my iPhone using BV Forum
Sent from my iPhone using BV Forum
Har vært utbrent i flere år.
For meg er kosthold viktig. Og grensesetting. Det hjelper ikke for meg å være sosial, da blir jeg tappet.
Etter to år var jeg såpass bra at jeg begynte i jobb igjen, men det viste seg at sjefen var ustabil. Merket raskt at jeg ikke kunne bli der, men det var også en viktig læring: jeg satte ned foten og gikk!
Det viktige er at du lytter til din kropp, og setter dine grenser. Prat med legen, eventuelt med psykolog.
Det hjelper med meditasjon, og jeg skal starte med yoga.
For meg er kosthold viktig. Og grensesetting. Det hjelper ikke for meg å være sosial, da blir jeg tappet.
Etter to år var jeg såpass bra at jeg begynte i jobb igjen, men det viste seg at sjefen var ustabil. Merket raskt at jeg ikke kunne bli der, men det var også en viktig læring: jeg satte ned foten og gikk!
Det viktige er at du lytter til din kropp, og setter dine grenser. Prat med legen, eventuelt med psykolog.
Det hjelper med meditasjon, og jeg skal starte med yoga.
ellemelledegfortelle
Betatt av forumet
Jeg har også vert utbrent i flere år,å er nå mye bedre enn jeg var,det har gått saaakte fremover.. Men kjenner jeg er litt utålmodig å redd for at jeg aldri blir helt "meg selv" igjen.. Energien svinger veldig,å mitt største problem er nok at jeg bruker for mye energi på di gode dagene,å trenger da noen dager å komme meg igjen på.. Jeg passer også på kostholdet mitt,prøver å holde meg borte fra hvetemel å hvitt sukker.. Ønsker en skikkelig energi-innsprøytning
Det er jeg også redd for! Hva om jeg aldri blir helt bra??Jeg har også vert utbrent i flere år,å er nå mye bedre enn jeg var,det har gått saaakte fremover.. Men kjenner jeg er litt utålmodig å redd for at jeg aldri blir helt "meg selv" igjen.. Energien svinger veldig,å mitt største problem er nok at jeg bruker for mye energi på di gode dagene,å trenger da noen dager å komme meg igjen på.. Jeg passer også på kostholdet mitt,prøver å holde meg borte fra hvetemel å hvitt sukker.. Ønsker en skikkelig energi-innsprøytning
Men når vi traff den berømmelige veggen, hadde veien dit vart ganske lenge, og veien opp igjen er nok tilsvarende lang.
Jeg er redd for at de rundt meg synes at jeg er lat. Og kjedelig. Spesielt kjæresten. Men han ser med en gang når batteriet mitt er flatt.
Men vi har behov for å snakke om det ofte, han er utrolig energisk og over gjennomsnittet sosial, og det er viktig at han gjør sitt, og at jeg lader når jeg trenger det.
ellemelledegfortelle
Betatt av forumet
Det er helt sant!! Veien mot veggen har nok vert mye lengre enn jeg klarer å innse, å jeg vet jeg har gått maange skritt oppover etter det smalt,men vil så veeeldig gjerne bli helt bra igjen,å ikke måtte ta hensyn til meg selv hele tiden.. Unner ingen andre dette,men litt godt å høre at noen andre også har det som meg! Jeg blir også trøtt av for mye sosialt,samtidig som jeg trenger det også
nå er jeg gravid,å det tapper jo også energi,selv om gleden gir meg også mye har du barn? Er det kun hvile som hjelper deg mest? Og kostholdet da,hva holder du deg unna?
Jeg møtte den ikke helt, men kjente jeg var på vei. Hadde vært noen år med mange opp og nedturer, og å begynne i full jobb etter to barn, bekkentrøbbel, operasjoner, min far som stakk, sykmeldinger osv var nok ikke det lureste jeg gjorde..
Så sjefen så det på meg, og ba meg sykmelde meg en dag i uka for å hente meg inn og bruke en dag bare på meg. Sove, slappe av, shoppe, trene osv. For hun ville heller ha meg på jobb 4 dager i uka enn at jeg skulle gå på en smell og bli helt borte. Så etter et par mnd med å jobbe 80% gikk jeg opp i fullt igjen et par mnd før jeg innså at jeg måtte gå ned igjen.
Så jeg jobber nå bare 80%, og merker at det er nok.
Nå går nok det så bra fordi det aldri rakk å smelle hardt nok for meg, men jeg vil anbefale å begynne sakte men sikkert hvis man skal tilbake i jobb.
Så sjefen så det på meg, og ba meg sykmelde meg en dag i uka for å hente meg inn og bruke en dag bare på meg. Sove, slappe av, shoppe, trene osv. For hun ville heller ha meg på jobb 4 dager i uka enn at jeg skulle gå på en smell og bli helt borte. Så etter et par mnd med å jobbe 80% gikk jeg opp i fullt igjen et par mnd før jeg innså at jeg måtte gå ned igjen.
Så jeg jobber nå bare 80%, og merker at det er nok.
Nå går nok det så bra fordi det aldri rakk å smelle hardt nok for meg, men jeg vil anbefale å begynne sakte men sikkert hvis man skal tilbake i jobb.
Det er viktig å ha et kosthold som er passe variert, og som gir næring. Jeg er ikke så flink som jeg gjerne skulle vært...Det er helt sant!! Veien mot veggen har nok vert mye lengre enn jeg klarer å innse, å jeg vet jeg har gått maange skritt oppover etter det smalt,men vil så veeeldig gjerne bli helt bra igjen,å ikke måtte ta hensyn til meg selv hele tiden.. Unner ingen andre dette,men litt godt å høre at noen andre også har det som meg! Jeg blir også trøtt av for mye sosialt,samtidig som jeg trenger det også
Det er kun hvile ja. Jeg brukte over et år på å klare å slappe av. Hadde en krevende jobb, som jeg ikke ønsket å gi slipp på, men først da jeg sa den opp klarte jeg å slappe av.
Har ikke barn, men gikk gjennom en tøff MA i 2014, samt et dødsfall som var tøft for meg, og det sendte meg litt tilbake helsemessig.
ellemelledegfortelle
Betatt av forumet
Så godt at sjefen din av alle så dette hos deg!
godt du slapp å gå helt i kjelleren!! Jeg ser nå at jeg har vert nær å møte denne berømte veggen glere ganger i livet,men for 3 år siden stupte jeg,å så det ikke før det smalt.. Jeg hadde det veldig bra da det smalt,men hadde hatt utrolig mye over flere år før det,å når ting begynte å roe seg å legge seg til rette,da smalt det.. Å fra da har jeg prøvd mye for å komme meg oppover,men ser at god tid er nok min beste venn men blir utålmodig på dårlige dager,vil bare ha di gode dagene skulle øndke det fantes en behandling som hjalp!!
ellemelledegfortelle
Betatt av forumet
Jeg tenker også på å få i meg mest mulig med mye variert næring i
jeg la på meg mye første året, så jeg må slanke meg,men tar det etterhvert.. Helsa er viktigst Kan godt forstå det var tøft for deg med MA og et dødsfall!! Håper det går bedre nå!!
Jeg også har hvilt ekstremt mye,men blir så lei av å måtte hvile hrle tiden.. Men på dårlige dager har jeg ikke noe valg..
Håper vi begge blir helt friske til slutt
må hvertfall ikke miste håpet 
Prøvere
Betatt av forumet
De første månedene sov jeg, men etter det, så ble det for mye isolering av det i tillegg til å være 100% sykmeldt. Måtte snakke med psykolog, og fikk hjelp av en fantastisk sykepleier som hadde spesialisert seg innen kognitiv terapi! Noe av det smarteste jeg har gjort! Nå, 3 år etter, har jeg endelig kommet opp av gropa og startet arbeid igjen i begynnelsen av januar i en 60% stilling på en plass som passer mye bedre for meg
Ja jeg er glad hun så meg. Og hun hadde vært sjefen min i 4 mnd bare ;-)Så godt at sjefen din av alle så dette hos deg!
Så jeg tror det reddet meg.
Men jeg bruker fortsatt den dagen på meg. Jeg har sendt ungene i bhg, sånn at jeg har fått noen timer for meg selv en dag i uka. Vi har riktignok ikke stresset om morran (annerledes nå når eldste går på skolen) og jeg har ikke hentet de så sent.
Men de timene en dag i uka er jeg nødt til å ha for meg selv. Merker det godt ved feks mye sykdom og ferier at jeg mister "alenedagen" min.
Ja skulle ønske det var en kur...
87'modell
Forumet er livet
Jeg har vært det, og det finnes en kur; å ha det bra, og terapi!
Jeg gikk i en-til-en terapi, gruppeterapi, og la meg selv inn på en såkalt døgnenhet på det verste.
Der var det kun fokus på soving, og spising.
Man kunne komme og gå som man ville (noen gikk til og med på jobb), man kunne trene i treningsrom, eller gjøre hobbyaktiviteter, men bortsett fra å vaske egne klær, ble alt ordnet for en.
Rutiner var viktig for meg, selv om jeg måtte sykemeldes, og ikke kunne jobbe.
Jeg trengte mye søvn og hvile, men jeg kunne ikke bare ligge på sofaen hele dagen og se på tv, det ble jeg mer sliten av.
Jeg måtte dog sørge for at alt jeg gjorde ga meg energi, i stedet for å stjele den.
Jeg var kun med på ting jeg likte, og porsjonerte ut alt jeg skulle gjøre, så jeg ikke ble overveldet og krøp tilbake i sofaen.
Jeg prøvde og feilet mange ganger før jeg fant noe som funket for meg.
Jeg ble 100% frisk igjen, selv om jeg var så langt nede at jeg måtte legges inn på sykehuset og få medisiner for å legge på meg, fordi jeg var så dårlig at jeg nesten døde til slutt..
Det er mange år siden nå, og jeg kuttet ut alt som ikke var utelukkende positivt for meg, jeg flyttet, kuttet kontakten med folk som ikke var bra for meg, og begynte å tenke på meg selv i stedet for alle andre.
Nå er jeg forlovet, har et barn på 1 år, og skal snart begynne å studere.
Jeg har vært medisinfri i flere år, røykfri i 2 1/2, og har hatt det bra lenger sammenhengende nå enn på mange år tidligere.
Det ER mulig å bli bra igjen, men veien føles uendelig lang når man er i kjelleren.
Søk hjelp, det er første pri!
God bedring! <3
Jeg gikk i en-til-en terapi, gruppeterapi, og la meg selv inn på en såkalt døgnenhet på det verste.
Der var det kun fokus på soving, og spising.
Man kunne komme og gå som man ville (noen gikk til og med på jobb), man kunne trene i treningsrom, eller gjøre hobbyaktiviteter, men bortsett fra å vaske egne klær, ble alt ordnet for en.
Rutiner var viktig for meg, selv om jeg måtte sykemeldes, og ikke kunne jobbe.
Jeg trengte mye søvn og hvile, men jeg kunne ikke bare ligge på sofaen hele dagen og se på tv, det ble jeg mer sliten av.
Jeg måtte dog sørge for at alt jeg gjorde ga meg energi, i stedet for å stjele den.
Jeg var kun med på ting jeg likte, og porsjonerte ut alt jeg skulle gjøre, så jeg ikke ble overveldet og krøp tilbake i sofaen.
Jeg prøvde og feilet mange ganger før jeg fant noe som funket for meg.
Jeg ble 100% frisk igjen, selv om jeg var så langt nede at jeg måtte legges inn på sykehuset og få medisiner for å legge på meg, fordi jeg var så dårlig at jeg nesten døde til slutt..
Det er mange år siden nå, og jeg kuttet ut alt som ikke var utelukkende positivt for meg, jeg flyttet, kuttet kontakten med folk som ikke var bra for meg, og begynte å tenke på meg selv i stedet for alle andre.
Nå er jeg forlovet, har et barn på 1 år, og skal snart begynne å studere.
Jeg har vært medisinfri i flere år, røykfri i 2 1/2, og har hatt det bra lenger sammenhengende nå enn på mange år tidligere.
Det ER mulig å bli bra igjen, men veien føles uendelig lang når man er i kjelleren.
Søk hjelp, det er første pri!
God bedring! <3
Jeg gikk på en smell som 19-åring... Hadde tre jobber, hadde hest som hobby, og trente ved siden av. Klarer ikke å forstå nå hvordan jeg fikk tid til det, rent praktisk, med tiden det må ha tatt å kjøre imellom. Men så ble jeg syk, fikk kikhoste, og var veldig syk i ca seks måneder. Deretter kom ME, og da var det ikke snakk om å gå å legge seg, nei jeg kollapset på gulvet og sov der, klarte ikke ta to trappetrinn for å legge meg på sofaen engang.
Etterhvert kom venner og henta meg, kjørte en tur e.l. bare for at jeg skulle se noe annet enn stueveggen. Jeg drakk også hestemelk når jeg var sykest, det ga meg mye energi (hestemelk brukes faktisk til premature og kreftsyke). Litt etter litt begynte jeg og ri igjen, deretter litt jobb. Det kom seg saaaaakte men sikkert. Men så, to år etter jeg ble syk, så ble jeg gravid, og sett bort fra kvalmen så ble jeg i bedre form, og når gutten var født var jeg mye bedre. Nå er jeg så bra som jeg kan bli, jobber fullt og har enda overskudd til sønnen min, hobby og diverse. Men har aldri fått samme energinivå som før, var ganske hyper før, men kanskje det skyldes alderen Jeg er ifølge legen helt frisk nå, men ikke ifølge forsikringsselskapet, så vil aldri kunne få helseforsikring igjen.
Men nå vet jeg å passe bedre på meg selv, så jeg presser meg ikke slik som før. Jeg går ikke på jobb syk, og jeg presser aldri igjennom husvasken hvis jeg egentlig er sliten, det er ikke verdt det. Jeg vil heller ha energien min til å nyte lange turer med familien min i helgene, og få til trening i hverdagen Jeg kommer aldri til å prioritere jobb foran helse igjen, for helsa mi trenger jeg hele livet!
Etterhvert kom venner og henta meg, kjørte en tur e.l. bare for at jeg skulle se noe annet enn stueveggen. Jeg drakk også hestemelk når jeg var sykest, det ga meg mye energi (hestemelk brukes faktisk til premature og kreftsyke). Litt etter litt begynte jeg og ri igjen, deretter litt jobb. Det kom seg saaaaakte men sikkert. Men så, to år etter jeg ble syk, så ble jeg gravid, og sett bort fra kvalmen så ble jeg i bedre form, og når gutten var født var jeg mye bedre. Nå er jeg så bra som jeg kan bli, jobber fullt og har enda overskudd til sønnen min, hobby og diverse. Men har aldri fått samme energinivå som før, var ganske hyper før, men kanskje det skyldes alderen
Jeg er ifølge legen helt frisk nå, men ikke ifølge forsikringsselskapet, så vil aldri kunne få helseforsikring igjen.Men nå vet jeg å passe bedre på meg selv, så jeg presser meg ikke slik som før. Jeg går ikke på jobb syk, og jeg presser aldri igjennom husvasken hvis jeg egentlig er sliten, det er ikke verdt det. Jeg vil heller ha energien min til å nyte lange turer med familien min i helgene, og få til trening i hverdagen
Jeg kommer aldri til å prioritere jobb foran helse igjen, for helsa mi trenger jeg hele livet!
Jeg klarte å si stopp i tide, så møtet med veggen ble relativt mykt.
Mine symptomer ble høyt blodtrykk og skyhøy puls, så jeg gikk på medisiner i ett års tid. Var 100% sykemeldt i 4 måneder, og deretter en måned 50%. Burde nok brukt lengre tid, for jeg er fortsatt ikke helt 100%, men det kommer seg. Jeg gikk ned til 80% stilling etterpå, og har lav terskel for å ta en dag hjemme om formen er dårlig. Ellers har det hjulpet mye å trene, men det tok lang tid før jeg orket noe annet enn jobb og familieliv.
Mine symptomer ble høyt blodtrykk og skyhøy puls, så jeg gikk på medisiner i ett års tid. Var 100% sykemeldt i 4 måneder, og deretter en måned 50%. Burde nok brukt lengre tid, for jeg er fortsatt ikke helt 100%, men det kommer seg. Jeg gikk ned til 80% stilling etterpå, og har lav terskel for å ta en dag hjemme om formen er dårlig. Ellers har det hjulpet mye å trene, men det tok lang tid før jeg orket noe annet enn jobb og familieliv.
Høy puls var et av mine symptom også. Det startet mange år før jeg møtte veggen. Jeg merket det første gang dagen etter at jeg opplevde et dødsfall på jobb. Pratet med en mann, som datt om og døde.
Gikk med sånn måleapparat et døgn for noen år siden, men det ble ikke funnet noe galt med hjertet.
Da jeg var blitt sykemeldt, kunne jeg knapt bevege meg. Å ta en dusj var en stor anstrengelse, måtte legge meg etterpå.
Gikk med sånn måleapparat et døgn for noen år siden, men det ble ikke funnet noe galt med hjertet.
Da jeg var blitt sykemeldt, kunne jeg knapt bevege meg. Å ta en dusj var en stor anstrengelse, måtte legge meg etterpå.
ellemelledegfortelle
Betatt av forumet
For meg var panikkangst det verste,å det som utløste smellen.. Jeg var sengeliggende i flere måneder,klarte ikke engang å smøre min egen mat.. Knapt å spise den.. Så først raste vekten,for så å rase oppover uten kontroll! Kroppen holdt på ALT!! Svimmelhet har vert utrolig plagsomt hos meg,å noe jeg enda ikke er kvitt enda.. Jeg kunne ikke trene på over to år,men nå kan jeg trene igjen heldigvis,men blir det for mye så gir kroppen virkelig beskjed:/ jeg må nok lære meg å holde igjen litt av energien,men det er ikke lett enda å vite hvor mye kroppen tåler å ikke tåler
Vet ikke.
Følt meg helt tappet for energi under og en god stund etter lengre perioder med for lite søvn.
Og i perioder med mye jobb + skole + barn.
Behov for unormalt mye søvn, nedstemthet, vektøkning, dårlig matlyst, ikke sosial...
Følt meg helt tappet for energi under og en god stund etter lengre perioder med for lite søvn.
Og i perioder med mye jobb + skole + barn.
Behov for unormalt mye søvn, nedstemthet, vektøkning, dårlig matlyst, ikke sosial...
Lille_frosk
Glad i forumet
Psykolog. Ofte er en utbrent fordi hjernen bruker mye energi på tanker etc. så en får ikke hvile nok.