Når større barn kommenterer andre.

Heffalompenbaby

Elsker forumet
Gutten min på 5 år er fæl å kommentere andre f.eks i butikken..
Om noen er litt store, har tatoveringer, ellrr andre ting. Det er veldig slitsomt og flaut for meg og jeg har snakket med han om det mange ganger.
Noen som har tips til hva jeg kan si til han?
 
Gutten min på 5 år er fæl å kommentere andre f.eks i butikken..
Om noen er litt store, har tatoveringer, ellrr andre ting. Det er veldig slitsomt og flaut for meg og jeg har snakket med han om det mange ganger.
Noen som har tips til hva jeg kan si til han?

Ihvertfall ikke "De kan vi snakke om når vi kommer hjem" for da kan du være sikker på at han siterer deg og peker på noen og sier nettopp det. Vet flere har brent seg der!

Ellers tror jeg det er såpass vanlig, og at det er en fase. Vet ikke om det går an å stoppe det. Kanskje snakke om det utenom butikkturer/turer ute?
 
Mi på 5 år gjør også det. Og jeg velger å tro at de fleste folk skjønner at et barn spørr av nyskjerrighet, og ikke for å være slem. Jeg svarer etter beste evne. Og prøver å forklare at noen spørsmål kan såre. Så noen spørsmål kan være lur å spørre om litt lavt[emoji6]
 
Gutten min på 5 år er fæl å kommentere andre f.eks i butikken..
Om noen er litt store, har tatoveringer, ellrr andre ting. Det er veldig slitsomt og flaut for meg og jeg har snakket med han om det mange ganger.
Noen som har tips til hva jeg kan si til han?
Han legger jo bare merke til ting. Om noen et store og han kommenterer det, kan du ikke svare "Ja, hun/han var fin. Det er så bra at det finnes så mange forskjellige mennesker." Eller om han med tatoveringer "de var kule!" Men når du har han på tomannshånd så kan du si at siden det er så mange forskjellige mennesker så trenger vi ikke kommentere hvordan de ser ut, men at om noen har veldig pent hår, sko, smil, ser glade ut etc så kan man si det til vedkommende, for da har man noe pent å si.
 
Vi har alltid bare bekreftet det barna sier på en mer "høflig" måte, f.eks.: "Mamma, han der er tjukk!" -Vi er forskjellige alle sammen, vet du/Noen er store, og noen er små.
"Oi, hun hadde mange tattoveringer!" -Ja, var de ikke fine?
Eller noe i den duren. :)
Også snakker vi om det når vi kommer hjem, at det er greit å være nysgjerrig og å snakke om ting vi ser, men andres kropper trenger vi ikke å kommentere så de hører det, og ikke på en negativ måte.
 
Han legger jo bare merke til ting. Om noen et store og han kommenterer det, kan du ikke svare "Ja, hun/han var fin. Det er så bra at det finnes så mange forskjellige mennesker." Eller om han med tatoveringer "de var kule!" Men når du har han på tomannshånd så kan du si at siden det er så mange forskjellige mennesker så trenger vi ikke kommentere hvordan de ser ut, men at om noen har veldig pent hår, sko, smil, ser glade ut etc så kan man si det til vedkommende, for da har man noe pent å si.

Så ikke svaret ditt før etter jeg hadde svart, men her var vi jammen meg samstemte! :D
 
Det er jo helt normalt. Barn er nysgjerrige og legger merke til detaljer. Vi også bare svart "ja, alle er ulike". Ikke gjør så mye utav det :)
 
Vi har alltid bare bekreftet det barna sier på en mer "høflig" måte, f.eks.: "Mamma, han der er tjukk!" -Vi er forskjellige alle sammen, vet du/Noen er store, og noen er små.
"Oi, hun hadde mange tattoveringer!" -Ja, var de ikke fine?
Eller noe i den duren. :)
Også snakker vi om det når vi kommer hjem, at det er greit å være nysgjerrig og å snakke om ting vi ser, men andres kropper trenger vi ikke å kommentere så de hører det, og ikke på en negativ måte.


Ja det var lurt! Klarer bare ikke tenke i slike situasjoner, så da blir det hysj med deg! Kom her! :p
 
Ihvertfall ikke "De kan vi snakke om når vi kommer hjem" for da kan du være sikker på at han siterer deg og peker på noen og sier nettopp det. Vet flere har brent seg der!

Ellers tror jeg det er såpass vanlig, og at det er en fase. Vet ikke om det går an å stoppe det. Kanskje snakke om det utenom butikkturer/turer ute?


Huff ja! :p
Ser det for meg:
" mamma, han der svære karen der skal vi prate om med en gang vi kommer hjem!"
 
Jeg pleide å si at det ikke er fint å å kpmmrnterr hvirdan andre srr ut tenker at noen ganger må barn tåle å høre det også.
Sluttet heldigvis raskt med det
 
Jeg har tatoveringer som barn bruker å peke på. Og det er helt greit for meg. Jeg syns det blir værre om de voksne prøver å late som om det ikke skjer og at ungen gjør noe galt.

Tatoveringer, piercinger og rart hår er gjerne noe folk har valgt selv. Det er ikke noe å skjemmes over [emoji4] kommenter det gjerne åpent, bare prøv å holde det hyggelig.
 
Hvis dere hadde møtt en person på butikken som sitter i rullestol og han har bare ett bein, eller amputert det ene rett over kneet da, barnet ditt ser dette og spør høyt "Hvorfor har h*n bare ett bein?" Hva hadde du gjort da?
 
Hvis dere hadde møtt en person på butikken som sitter i rullestol og han har bare ett bein, eller amputert det ene rett over kneet da, barnet ditt ser dette og spør høyt "Hvorfor har h*n bare ett bein?" Hva hadde du gjort da?
Prøvd å sagt noe om at de nok måtte fjerne foten fordi det var noe galt med den. Så nå sitter de i rullestol fordi det er veldig vanskelig å hoppe lenge på en fot.
(Og forhåpentligvis avleda med det). Så kan man ta opp samtalen igjen senere.

Jeg vet at folk med synlige funksjonshemninger synes det er sårt at barn blir trekt unna de og hysja ned. Om mulig tenker jeg det er best å svare uten å svele ved det så voldsomt (om mulig).
 
Har nøyaktig det samme her med min 5 åring , men her tar også mellomstebroren på 3 år etter :meh:
Hatt noen episoder på butikken hvor jeg skulle ønske at bakken åpenhet seg :wtf:
Prøvd å forklare dem at ` alle mennesker er forskjellige , og noen er mørke, lyse, kort hår, skallet osv og at det ikke er noe hyggelig for dem hvis vi peker , ler eller kommenterer høyt` ... Har funket sånn halveis , men håper det går over om ikke så lenge :D
 
Jeg har en toåring som kommenterer sånne ting, men det er jo bare fordi hun legger merke til ting og er nysgjerrig. Ikke fordi hun mener noe vondt med det.
Jeg kommer aldri til å hysje på henne og late som ingenting. Men heller snakke om det som om det er helt normalt. Og kanskje lære de andre ord enn tykk for eksempel.
 
Sønnen til venninnen min spurte en dame som vasket i en kantine: er du vaskedame??
Er jo helt Ok å spørre om det, han var vel 5-6 år. Dama ble skikkelig fornermet og svarte; - nei, det heter ikke vaskedame, det heter renholdsoperatør, og man må ha utdannelse for å gjøre den jobben jeg gjør... hun la ut.. med irritert stemme.. mora trodde hun skulle dø :D

Vet også om lærlinger som jobber hos oss ( bhg) som synes det er ubehagelig når barn kommer helt oppi ansiktet på de og spør: hvorfor har du en prikk der osv. Da er dette jenter som ikke bruker sminke i bhg. Men er helt sparklet av brunkrem ellers.. de får kompleks og blir ukomfortable
 
Back
Topp