Når man må ta valget selv

[Forstegangsfodende]

Var på TUL denne uka og fikk en knusende beskjed. Jeg så et foster som sprelte med bankende hjerte. Hjertelyden var normal. Fosteret hadde riktig størrelse og jeg ble målt tre dager frem. Ble veldig glad og lettet og begynte å gråte da jeg har kjent på mye bekymring til tross for ingen tegn til at noe har vært galt. Er i uke 11.

Gynekologen ble etter hvert helt stille. Jeg skjønner at det er noe og spør om alt går bra. Så sier hun at det er noe som ikke er som det skal. Det er noe galt med beina. Hun ringer sykehuset og henviser meg direkte til fosterdiagnostikk.

Får time hos jordmor på sykehus dagen etter. Jeg ser fortsatt en bitteliten baby med bankende hjerte. Jordmoren bekrefter gynekologens funn og sier at det ser ut til å være «flere alvorlige feil».

I dag har jeg vært på fosterdiagnostikk. Legen tar ultralyd både vaginalt og på magen. Hun prøver å snu fosteret da det er vanskelig å se. Hun er svært forsiktig med å si noe, men hevder at hun ser at det er noe som ikke stemmer med beina, muligens ryggen og nakken. Jeg får tilbud om NIPT og tar blodprøver.

Vi får beskjed om at dette er vårt valg. Vi kan velge abort, eller vente en uke til for å ta ny fosterdiagnostikk med flere leger til stede og kanskje få mer informasjon. Per nå ønsker jeg å gå en uke til. En uke til gjør at jeg kanskje får flere svar og tydeligere bilde. Men det er også en stor belastning. For mest sannsynlig vil ikke dette gå vår vei.

Dette var alt annet enn jeg så for meg når jeg for første gang i livet fikk en positiv test i sommer.

 

[mymy]

Huff det er tøft å få slike beskjeder å gå og vente på svar. Er ikke sikkert nipt gir noe svar heller. Komme helt ann på hva det potensielt kan være. Men er lettere å ta valget når man vet hva man har å forholde seg til. Ny ul vil kanskje gi flere svar. Har hvert igjenom samme pross selv. Ta vare på deg selv. Håper du har folk rundt deg til støtte

 

[Luna94]

Var på TUL denne uka og fikk en knusende beskjed. Jeg så et foster som sprelte med bankende hjerte. Hjertelyden var normal. Fosteret hadde riktig størrelse og jeg ble målt tre dager frem. Ble veldig glad og lettet og begynte å gråte da jeg har kjent på mye bekymring til tross for ingen tegn til at noe har vært galt. Er i uke 11.

Gynekologen ble etter hvert helt stille. Jeg skjønner at det er noe og spør om alt går bra. Så sier hun at det er noe som ikke er som det skal. Det er noe galt med beina. Hun ringer sykehuset og henviser meg direkte til fosterdiagnostikk.

Får time hos jordmor på sykehus dagen etter. Jeg ser fortsatt en bitteliten baby med bankende hjerte. Jordmoren bekrefter gynekologens funn og sier at det ser ut til å være «flere alvorlige feil».

I dag har jeg vært på fosterdiagnostikk. Legen tar ultralyd både vaginalt og på magen. Hun prøver å snu fosteret da det er vanskelig å se. Hun er svært forsiktig med å si noe, men hevder at hun ser at det er noe som ikke stemmer med beina, muligens ryggen og nakken. Jeg får tilbud om NIPT og tar blodprøver.

Vi får beskjed om at dette er vårt valg. Vi kan velge abort, eller vente en uke til for å ta ny fosterdiagnostikk med flere leger til stede og kanskje få mer informasjon. Per nå ønsker jeg å gå en uke til. En uke til gjør at jeg kanskje får flere svar og tydeligere bilde. Men det er også en stor belastning. For mest sannsynlig vil ikke dette gå vår vei.

Dette var alt annet enn jeg så for meg når jeg for første gang i livet fikk en positiv test i sommer.

Først vil jeg sende deg mange varme tanker og klemmer denne situasjonen er en situasjon ingen skal måtte stå i, unner deg ikke det!
Var selv i situasjonen der på otul i januar at det ble funnet flere avvik hos fosteret, ble henvist til riksen hvor de bekrefta funnene, men fikk beskjed om at avvikene var så alvorlige at dette ikke var forenelig med liv så selvom vi måtte si at vi ønsket å avbryte, var det egentlig ikke et valg. Her tok det over 2 uker fra otul til time på fosterdiagnostikk på riksen og det føltes som en hel grusom evighet for å få svaret på noe vi allerede visste, men 1 uke for klarer svar hadde jeg nok valgt, bare for å være helt sikker på hva en står ovenfor.
Tok nipt som ikke ga noe utslag her, og det tok også over 2 uker å få svar på...
Utrolig lei meg på dine vegne at du må gå igjennom dette

 

[Forstegangsfodende]

Huff det er tøft å få slike beskjeder å gå og vente på svar. Er ikke sikkert nipt gir noe svar heller. Komme helt ann på hva det potensielt kan være. Men er lettere å ta valget når man vet hva man har å forholde seg til. Ny ul vil kanskje gi flere svar. Har hvert igjenom samme pross selv. Ta vare på deg selv. Håper du har folk rundt deg til støtte

Tusen takk for omtanke har heldigvis et godt støtteapparat både i familien og på jobb. Har også snakket med sosionom som jeg skal fortsette å gå på samtaler til.

 

[Forstegangsfodende]

Først vil jeg sende deg mange varme tanker og klemmer denne situasjonen er en situasjon ingen skal måtte stå i, unner deg ikke det!
Var selv i situasjonen der på otul i januar at det ble funnet flere avvik hos fosteret, ble henvist til riksen hvor de bekrefta funnene, men fikk beskjed om at avvikene var så alvorlige at dette ikke var forenelig med liv så selvom vi måtte si at vi ønsket å avbryte, var det egentlig ikke et valg. Her tok det over 2 uker fra otul til time på fosterdiagnostikk på riksen og det føltes som en hel grusom evighet for å få svaret på noe vi allerede visste, men 1 uke for klarer svar hadde jeg nok valgt, bare for å være helt sikker på hva en står ovenfor.
Tok nipt som ikke ga noe utslag her, og det tok også over 2 uker å få svar på...
Utrolig lei meg på dine vegne at du må gå igjennom dette

Tusen takk for omtanke

Grusomt å høre at du har vært gjennom det samme. Likevel noe lettende i det å høre at andre har samme erfaring. Jeg har kjent mye på skyldfølelse og lurer på om det er noe jeg har gjort galt. Var på TUL i uke 8 og fikk beskjed om at alt så helt fint ut, men det var nok for tidlig å se noe da.

Jeg har på en måte tenkt at enten så går det bra, eller så ender svangerskapet med SA eller MA. Kunne ikke forestilt meg dette utfallet, selv om jeg i ettertid ser at det var naivt. Men jeg visste ikke bedre.

 

[Luna94]

Tusen takk for omtanke

Grusomt å høre at du har vært gjennom det samme. Likevel noe lettende i det å høre at andre har samme erfaring. Jeg har kjent mye på skyldfølelse og lurer på om det er noe jeg har gjort galt. Var på TUL i uke 8 og fikk beskjed om at alt så helt fint ut, men det var nok for tidlig å se noe da.

Jeg har på en måte tenkt at enten så går det bra, eller så ender svangerskapet med SA eller MA. Kunne ikke forestilt meg dette utfallet, selv om jeg i ettertid ser at det var naivt. Men jeg visste ikke bedre.

Ja, det er en liten trøst at en I stå alene i samme følelsene, samtidig som en ikke ønsker at noen skal gå igjennom det samme..
Samme her, var på ul i uke 8 og alt så fint ut, men var nok for tidlig
Nei, avvik er så "fjernt" at man tenker hovedsakelig SA og MA I "verste fall", skulle ønske en bare kunne holdt på det.

 

[Renzy]

Var på TUL denne uka og fikk en knusende beskjed. Jeg så et foster som sprelte med bankende hjerte. Hjertelyden var normal. Fosteret hadde riktig størrelse og jeg ble målt tre dager frem. Ble veldig glad og lettet og begynte å gråte da jeg har kjent på mye bekymring til tross for ingen tegn til at noe har vært galt. Er i uke 11.

Gynekologen ble etter hvert helt stille. Jeg skjønner at det er noe og spør om alt går bra. Så sier hun at det er noe som ikke er som det skal. Det er noe galt med beina. Hun ringer sykehuset og henviser meg direkte til fosterdiagnostikk.

Får time hos jordmor på sykehus dagen etter. Jeg ser fortsatt en bitteliten baby med bankende hjerte. Jordmoren bekrefter gynekologens funn og sier at det ser ut til å være «flere alvorlige feil».

I dag har jeg vært på fosterdiagnostikk. Legen tar ultralyd både vaginalt og på magen. Hun prøver å snu fosteret da det er vanskelig å se. Hun er svært forsiktig med å si noe, men hevder at hun ser at det er noe som ikke stemmer med beina, muligens ryggen og nakken. Jeg får tilbud om NIPT og tar blodprøver.

Vi får beskjed om at dette er vårt valg. Vi kan velge abort, eller vente en uke til for å ta ny fosterdiagnostikk med flere leger til stede og kanskje få mer informasjon. Per nå ønsker jeg å gå en uke til. En uke til gjør at jeg kanskje får flere svar og tydeligere bilde. Men det er også en stor belastning. For mest sannsynlig vil ikke dette gå vår vei.

Dette var alt annet enn jeg så for meg når jeg for første gang i livet fikk en positiv test i sommer.

Kjære deg, for en ufattelig tøff situasjon å være i
Jeg vet hva jeg hadde gjort, men dette må dere kjenne på selv hva som blir riktig og ikke. For min del ville jeg først og fremst tenkt på livskvalitet for barnet, men også livskvalitet for resten av familien (for vår del har vi to barn fra før) - selv om det høres veldig egoistisk ut.
En ting er i alle fall helt sikkert - du skal ikke ha skyldfølelse for noe Håper du får prate med noen som kan hjelpe dere gjennom dette, uansett utfall

 

[Katinka83]

Hei. Jeg er akkurat nå i en ganske lignende situasjon, og det er helt grusomt. Jeg var på ultralyd tidligere denne uken, og fikk vite at alt så bra ut. Tok samtidig NIPT pga alder. Ble fortalt at risikoen var svært lav for at noe var galt siden UL var helt normal.

Fikk telefon i går om at testen viser høy sannsynlighet for kromosomavvik. Men for å få et sikkert svar må jeg vente i 2 uker for å kunne ta fostervannsprøve. Og sjansen for at det skal gå bra er jo ikke stor.

Synes det er helt umenneskelig å skulle gå og vente, og se magen vokse, når man vet at det mest sannsynlig ikke går veien. Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom disse ukene.

Selv om det er en mager trøst å kunne snakke med andre som står i det samme, så føler man seg kanskje ikke like alene i verden. Synes det er lite oppfølging fra sykehuset i etterkant av at man får en slik beskjed som snur livet helt opp ned.

Sender deg mange varme klemmer