Morsmelkpress

LykkeligGift

LykkeligGift

Forumet er livet
Desemberskatter 2016
Januar 2017
Kjenner jeg er så lei dette maset. Jeg skjønner at morsmelk er fantastisk, men det er en plage! Misunner de som får til ammingen glatt! Barseltiden min har bestått av sykdom sykdom og mer sykdom og jeg har ikke energi til å ta kampen om puppen hver gang. Har i tillegg en diagnose som gjør at jeg har mindre energi en folk flest. Så dagene går til pumping.. Og siden han ikke ligger på puppen øker ikke produksjonen selvfølgelig så min melk holder ikke. Går bare å gleder meg til han blir eldre så jeg kan slippe den hersens puppen! Ikke har jeg lyst til å amme foran folk heller.. Beklager syteinnlegg men jeg er skikkelig drit lei....
 
Kombinere med erstatning?
 
Hadde jeg følt det sånn hadde jeg lett gått over til mme.

Jeg sa på forhånd at jeg skulle gjøre mye for å få til amming, men om det gikk såpass utover meg psykisk og/eller fysisk at det ikke var kos lengre kom jeg til å gå over til mme.

Viktig at mor også har det bra tenker jeg, baby er fornøyd så lenge h*n får mat. Drit i hva andre sier, ingen skam å bruke mme syns jeg. Amming er en tålmodighetsprøve å amme som tærer på en på mange måter.
 
Husk at mamming er viktigere enn amming! morsmelk er bra, men ikke til en hver pris. Det er viktigere at du bruker den energien du har på å få en god tilknytning til baby og ikke bruker opp alt på å pumpe og forsøke å amme. Mme er også god mat for baby:)

Jeg fullpumpet med eldste i noen uker og unner virkelig ingen det strevet. Alle ledige stunder gikk til pumping, vasking og sterilisering og det gikk hardt ut over min tid med baby. Jeg tok til slutt en avgjørelse om å stoppe pumping (nedtrapping selvfølgelig) og gikk over på mme. Ser i ettertid at dette var helt riktig avgjørelse for oss og jeg kunne kose meg med resten av barseltiden. Gutten er nå 2,5 år og er en sunn og frisk:)
 
Føler det samme maset fra alle kanter. Har slitt med amming fra dag 1, babyen får ikke tak i brystet, så jeg må bruke skjold. Har mye smerter ved amming og har nå gått over til pumping og flaske på dag og amming + flaske på natt. Jeg har mer enn nok melk og ser ikke problemet med å pumpe og gi flaske, men likevel er det et sinnsykt mas om at jeg skal amme. Ammingen gjør meg nedfor fordi det er vondt og vi ikke finner ut hvorfor. Jeg kommer til å pumpe så lenge jeg orker og deretter gi/supplere med erstatning.
Har hele veien ikke turt å si hva jeg egentlig vil, men har nå bestemt meg for å sette foten ned og stå på mitt! Synes du skal gjøre det som føles rett for deg.
 
Vet liksom ikke hva jeg vil :( Unner han hver dråpe og det blir jo sikkert bedre når jeg blir frisk. Han får nan ved siden av mm og jeg håper baby brezza maskinen vil gjøre det lettere for meg å klare alt alene. Fikk byttet bleie på han idag tidlig, men ble så sliten at mannen måtte gi mat. Kroppen min digger ikke antibiotika så det er nok en stor energityv. Er så glad lille har et skikkelig sovehjerte <3 Dere er gode å ha damer!! Mannen, familie og vennner forsøker bare å støtte med positivitet rundt pupp og det holder ikke for meg om dagen =\
 
Jeg blir litt forbanna på det ammepresset.
Unger greier seg helt fint på mme, og det er faktisk ikke alle som greier eller kan amme.
Jeg fekk spm ifra så og si alle på føden og på sykehuset om "hvordan det går med ammingen" selvom det står i papirene mine at jeg ikke skal amme.

Får du ikke til å amme, så ikke gjør det. Vi har gode alternativer i dag [emoji4]
Jeg har forøvrig funnet ut at så lenge du kan gi en god grunn, så gir de fleste seg.
 
Kjenner også på at denne ammingen er mer slitsom og strevsom enn jeg hadde forventa. I tillegg har jeg slitt med såre brystvorter og tette kanaler og det som er :( Gutten er bare 12 dager enda men hvor lenge er det så hektisk som det er nå med alt ammestyret? Føler jeg sitter med puppen ute 24/7 og tanken på å få besøk eller dra bort gjør meg stressa fordi jeg plutselig blir sittende kjempelenge med ammingen og jeg liker ikke å amme rundt andre mennesker enn samboern og tviler på at dette kommer til å endre seg, så føler nå at jeg er låst til hjemmet og at vi kan være ut maks tre timer i gangen, så håper virkelig ikke denne ammingen kommer til å være så stressende og slitsom hvis jeg skal amme opp mot ett år :eek:
 
Sliter veldig med amming selv. Eller sliter er feil ord, får det ikke til. prøvd alt nå føler jeg. Prøvd å få hjelp av helsesøster og jordmor, uten hell. Har ikke fått melk før siste dagene, så det har vært vanskelig. Bruker masse tid på å pumpe meg. Lillegutt har fått morsmelk og mme. Siste dager har han fått mest morsmelk.. Men det er så slitsomt å pumpe seg til alle døgnets tider og prøve amme lillegutt uten hell. Vet ikke hvor lenge jeg orker holde på sånn. Har egentlig lyst til å amme, og jeg ønsker han skal få morsmelk, men til hvilken pris? Føler jeg mister så mye tid med lillegutt også, det er tungt syns jeg. Hvor lenge skal man prøve og styre med dette? Er litt nederlag å ikke få til... Samtidig er vel tiden min, omsorgen og tryggheten jeg kan gi viktigere enn morsmelk sant?
 
Ser vi er mange i samme båt. Jeg lurer også på hvor lenge man skal holde på. Klarte å amme 30 min nå, men han ble jo selvfølgelig ikke mett... Føler også på det nederlaget ved å ikke få det til så jeg kommer nok til å pumpe så lenge jeg klarer. Føler meg også veldig bundet til huset og disse 3 timene mellom amming. Vanskelig det her..
 
Gutt2015Lille2017 skrev:
Ønsker DU å amme så tar du kontakt med en ammehjelper i nærheten og får litt hjelp, ønsker DU ikke å amme, ja så gjør du ikke det :) Ditt valg, ikke noen andre sitt :)
Klikk for å utvide …

Godt råd! Man kan få hjelp på telefon, over mail osv også.men man må jo ønske det.

Å opprettholde/få i gang produksjonen krever tid, og selv om jeg ikke har noen problemer med ammingen er jeg jo også veldig knyttet til hjemmet/babyen de neste månedene, må amme i snitt hver 2-3 time, og noen ganger "hele dagen". :) de spiser jo i ulikt tempo også.

men så hadde jeg ei som hang i puppen hele døgnet i 4 mnd første gangen, så jeg opplever jo det at måltidene faktisk er avgrenset ved en tydelig start og slutt, og det at lillebror tar smokk og kan sove uten å ligge på meg, som en enorm lettelse i forhold til da. :) storesøster tok ikke smokk eller flaske og sovnet aldri av seg selv, så jeg holdt jo på å bli sprø av situasjonen selv om selve ammingen ikke var noe problematisk.
 
Føler med deg. Har så store smerter at jeg kan finne på å gråte ved amming.. var sånn med nr 1 og, å vet ikke hvor lenge jeg holder ut denne gangen :( veldig sårt, å vanskelig! Spesielt med alt presset fra alle kanter.. Men tenker som så at når jeg har samme smertene nå som med nr1 så er terskelen for at jeg gir meg myyye lavere. Er avogtil så vondt at hvis mini på 2 kommer borti meg, så rykker jeg til og nesten hyler:/ min lille tar heldigvis flaske, og erstatning fint, så vil tro det blir en gradvis overgang her
 
Gutt2015Lille2017 skrev:
Ønsker DU å amme så tar du kontakt med en ammehjelper i nærheten og får litt hjelp, ønsker DU ikke å amme, ja så gjør du ikke det :) Ditt valg, ikke noen andre sitt :)
Klikk for å utvide …
Har fått masse masse hjelp. Var på barsel på abc i 2 døgn og de kom inn hver 3. Time. Så jeg føler vi har fått alle triksene. Helsesøster som kom hjem til oss da mini var 6 dager hadde heller ikke noe å utsette. Så da vet jeg ikke helt hva en ammehjelper kan gjøre. Problemet er at han har blitt vant til rask mat med kopp fordi jeg var vært så dårlig. Jeg vil ikke amme, men skjønner det er best for han så jeg skal fortsette å forsøke.
 
Linnii skrev:
Føler med deg. Har så store smerter at jeg kan finne på å gråte ved amming.. var sånn med nr 1 og, å vet ikke hvor lenge jeg holder ut denne gangen :( veldig sårt, å vanskelig! Spesielt med alt presset fra alle kanter.. Men tenker som så at når jeg har samme smertene nå som med nr1 så er terskelen for at jeg gir meg myyye lavere. Er avogtil så vondt at hvis mini på 2 kommer borti meg, så rykker jeg til og nesten hyler:/ min lille tar heldigvis flaske, og erstatning fint, så vil tro det blir en gradvis overgang her
Klikk for å utvide …
Auauau høres ikke godt ut. Sender deg en stor klem! Jeg har ikke turt å gi flaske eller smukk. Redd det vil ødelegge =/ Vi får ta en dag av gangen <3
 
LykkeligGift skrev:
Har fått masse masse hjelp. Var på barsel på abc i 2 døgn og de kom inn hver 3. Time. Så jeg føler vi har fått alle triksene. Helsesøster som kom hjem til oss da mini var 6 dager hadde heller ikke noe å utsette. Så da vet jeg ikke helt hva en ammehjelper kan gjøre. Problemet er at han har blitt vant til rask mat med kopp fordi jeg var vært så dårlig. Jeg vil ikke amme, men skjønner det er best for han så jeg skal fortsette å forsøke.
Klikk for å utvide …
Vil du ikke amme, ja så ammer du ikke :) Mme er et fint alternativ og det blir da folk av de som får mme også :) Er selv vokst opp på mme og er eneste i min familie som har fullammet frem til introduksjon av fast føde hos mine barn, verken min mor, farmor, mormor eller tante har full ammet noen av sine barn :)
 
Jeg holdt på med ekstreme smerter i tre mnd. før jeg fikk til ammingen uten ammeskjold. Ammet til han var 14 mnd. Det var et helvete, og jeg vet ikke om jeg orker det samme igjen. Det er ikke nederlag å gå over til mme. Ungen må ha mat, og man må ha overskudd til å være mor. Ingen har rett til å dømme hvordan man velger å mate barnet sitt. Hvis du velger å fortsette; good for you, det er store muligheter for at det går seg til. Hvis ikke: kjør på, og tenk på deg selv og barnet ditt, ingen andre! Ungen din blir mett og fornøyd okke som.
 
LykkeligGift skrev:
Auauau høres ikke godt ut. Sender deg en stor klem! Jeg har ikke turt å gi flaske eller smukk. Redd det vil ødelegge =/ Vi får ta en dag av gangen <3
Klikk for å utvide …
Sliter selv med amminga og sårhet, så avlaster avogtil med mm på flaske. Bruker teknikken langsom flaskemating, som funker bra her. Hun tar fremdeles puppen uten protest :)
 
Håper du finner ut av det og kommer frem til den løsningen som passer best for deg og babyen.
Jeg slet veldig med førstemann og etter flere uker og noen runder på ammepoliklinikken fikk jeg beskjed om at jeg ikke skulle tenke mer på det og heller gi mme. Med andremann hadde jeg ikke nok melk, men prøvde en stund å fullamme før jeg til slutt ga etter og ga mme i tillegg. Ammet og ga mme 50/50 i 3-4 mnd. Denne gangen prøver jeg meg på amming igjen, men har mye lavere terskel for å gi mme. Jeg har planer om å prøve å amme det jeg kan, har kjøpt pumpe og legger til rette for at lille skal få mm, men ser ikke på det som noe nederlag å droppe ammingen heller. Kanskje blir det som sist 50/50 noen måneder, kanskje blir det fullamming og kanskje bare mme. Alt er ok for min del :)
 
Humøret er litt bedre nå som jeg nesten er frisk. Pumper fremdeles hver 3-4 time og får ut et halvt måltid og er fornøyd med det. Orker ikke tanken på å legge han til puppen så planen er pumping så lenge jeg orker. Han legger fint på seg og er fornøyd, så da er jeg fornøyd :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp