Var gravid i uke 14 da jeg rett før forje helg fikk små menssmerter og blødninger. Men, var så lite at jeg fikk gjennomført dagene som vanlig, men smertene kom og gikk, var verst om natta, fikk ikke sove på flere timer. Men, ble bedre utover dagen. Søndagen virka alt mye bedre, men utover kvelden ble det verre, store smerter, og blødninga økte. Da ringte vi legevakta, og de ba hos komme. Da vi kom dit var jeg verre, og jeg ble sendt i ambulanse til sykehuset. Der kom jeg rett til ultralyd, og vi fikk den beskjeden vi frykta. Fosteret var dødt, hadde slutta og vokst i uke 11. Det var bare så veldig trist og få den beskjeden, selv om jeg frykta det.
Jeg ble lagt inn på sykehuset til neste dag, for og se om fosteret ville komme ut, eller om jeg måtte ha utskraping. Det ble utskraping, noe jeg synes var no skumle greier, for jeg har egentlig veldig skrekk for sprøyter og stikk, og jeg måtte i narkose. Men, det gikk heldigvis greitt, og uttpå kvelden var jeg ferdig og fikk reise hjem.
Nå er det litt over en uke siden, og jeg har starta i 50% jobb denne uka, hadde akkurat innformert jobben rett før det skjedde så alle visste det. Men, merker det det var rart og komme tilbake, og det er vanskelig og konsentrere seg på jobben. Så mye andre tanker i hodet. Men, skal prøve jobbe fullt fra neste uke.
Vi har bestemt oss, og har så lyst til og prøve igjen, men alt føles så skummelt nå, tenker så mye på at det skal skje det samme igjen. Så blir redd for og prøve på nytt også, kommer til og følge veldig nøye med neste gang i hvert fall.
Jeg ble lagt inn på sykehuset til neste dag, for og se om fosteret ville komme ut, eller om jeg måtte ha utskraping. Det ble utskraping, noe jeg synes var no skumle greier, for jeg har egentlig veldig skrekk for sprøyter og stikk, og jeg måtte i narkose. Men, det gikk heldigvis greitt, og uttpå kvelden var jeg ferdig og fikk reise hjem.
Nå er det litt over en uke siden, og jeg har starta i 50% jobb denne uka, hadde akkurat innformert jobben rett før det skjedde så alle visste det. Men, merker det det var rart og komme tilbake, og det er vanskelig og konsentrere seg på jobben. Så mye andre tanker i hodet. Men, skal prøve jobbe fullt fra neste uke.
Vi har bestemt oss, og har så lyst til og prøve igjen, men alt føles så skummelt nå, tenker så mye på at det skal skje det samme igjen. Så blir redd for og prøve på nytt også, kommer til og følge veldig nøye med neste gang i hvert fall.