sofia_86
Blir kjent med forumet
Hei..har holdt meg borte lenge nå..fra babyverden,og fra alt som har med babyer å gjøre.. jeg og samboeren min har prøvd siden januar 06..har hatt mye problemer med syklusen min, og har for dt meste gått og ventet på eggløsning/ eller mensen..hadde evige lange sykluser, men så begynte ting å se lyserer ut!i desember fikk jeg mensen til normal tid, og så kom den tilbake igjen i januar til riktig tid![:)]mn så gikk februar, nå var jeg så vant til å gå å vente på mensen, og har tatt 10 000 negative gravid tester det siste året..så ville ikke suffe meg selv med en sånn igjen![&:]var sikker på at jeg ikke skulle bli gravid, i januar var jeg til legen og fikk bekreftet at jeg hadde eggløsning, mn trodde likevel ikke jeg skulle bli gravid. 22. februar var det en liten antydning til blod, og jeg tenkte at endelig var mensen her!mn den kom liksom ikke på ordentlig!i dagene som fulgte hadde jeg skikkelig vondt i magen, det var forferdelig!men tvinget eg ivei på jobb, var jo bare menssmerter!mn det blle bare værre, etter noen dager bestemte jeg meg for å ta en gravidtest, for hadde en mistanke om at dette ikke var en vanlig mens!og testen var positiv, det var med svært blandede følelser jeg så på testen, for skjønte jo at ting ikke var som de skulle!mn en del av meg ble så utrolig glad for å se to strek på testen..og hadde et svakt håp om at alt skulle være ok.ringte med en gang til fastlegen min,og han sendte meg til sykehuset til en gynekolog, og der fikk jeg vite at det var en spontan abort..skjønte ingenting jeg!visste ikke en gang at jeg var gravid!var helt forferdelig, jeg begynte jo såklart å klandre meg selv!jeg er sikker på at om jeg hadde vært klar over at jeg var gravid ville jeg ikke mistet! gjenopplever hele den siste uka før aborten og husker muskelsmerter i magen, et spark i magen av et av barna i barnehagen der jeg jobber, og vet at hvis jeg hadde visst det hadde jeg gått til legen for å sjekket om ting var i orden, ikke slitt meg ut med arbeid, ikke dratt på jobb når jeg hadde vondt i magen..men tatt det med ro så ville jeg kanskje ikke mistet det! blir helt ødelagt av å tenke sånn, vet at det er dumt, mn klarer ikke å la være!ønksker meg sånn en baby!nå har jeg fått mensen igjen, og ønsker å begynne å prøve igjen, men er så redd for at jeg skal miste igjen, gynekologen sa at jeg burde vente ltt med å prøve igjen..mn han sa ikke hvor lenge?er det farlig å begynne å prøve nå? er det større sjanse for å miste da? dette ble et veldig langt innlegg, men måtte ut med det, er ingen andre enn samboeren min som vet det, vi holder det hemmelig at vi prøver..
